Oppdragelse kræsjer med arbeidslivet

[AnonymBruker]

Det er ofte jeg sitter taus fordi jeg er redd for å si noe feil. Tror det kommer av en streng oppdragelse. Jeg er godt voksen, og i dag skjedde det igjen. Jeg hadde snakket med lederen min om noe som er viktig ang. parkeringskort og andre bilkostnader ( alternativkostnad til buss). Jeg hadde gruet meg til å" kreve "en løsning fordi jeg er pålagt en annen reisemåte. Da jeg nevnte dette til min mor, sa hun krast: Dette må du ikke finne på å ta opp. Det får bli mellom oss at du kjenner på dette, men ikke si det videre.

Jeg tjener relativt dårlig og har aldri hatt en stemme. Jeg sitter" alltid pent på stolen og takker for maten", men blir forbigått igjen og igjen.

Nok en gang angret jeg for å ha talt. 

Hvor går grensen? Hvordan våge å ta litt plass?

Anonymkode: 00872...c4b

[AnonymBruker]

Du må begynne med å ta plass og kjenne på de følelsene som kommer. Deretter må du gjøre det igjen og igjen, helt til de vonde følelsene går bort🤗 Du er voksen nå og trenger ikke å høre på mora di lenger😜

Anonymkode: 03379...d5e