Begrenset liv pga angst/skam-vil bli normal igjen

[AnonymBruker]

Klarer lite pga angsten har tatt over livet siste årene. Kommer meg ikke videre.Blir gal av å stagnere slik. 
Tør ikke ting pga skam. Har tenner som er skada pga mange år uten å gå til tannlege. Skam pga dette gjør man unngår de fleste. Tør ikke gå til tannlegen fordi man skjems for alt som har hopet seg opp. 
Tør ikke møte venninner for samme grunn +sammenligner seg med at de har tilsynelatende alt på stell med hus,barn,bil osv. Føler de tenker hun som alltid er enslig og barnløs. Tør/vil ikke gå til legen. Vil ikke gå fysisk til psykolog her jeg bor,så har online psykolog jeg har kontakt med når en har råd. Prøver å få hjelp med han til eksponeringsterapi.

Har kun hatt foreldrene mine som nettverk siste par åra. Kun de jeg er trygg på for tiden,på godt og vondt. Av og til vært hos de i lengre periode da jeg er ekstremt ensom i leiligheten jeg bor et stykke unna. Det er ikke optimalt men det har vært en trøst for å ikke være alene. Jeg må tilbake til der jeg bor men det er vanskelig uten man er i flytsonen. Da klarer man mye,men er for sjelden i den.

Elsker å gå på fjellturer men blir minimalt pga angsten og skam for hvem man kan møte på og blir svar skyldig eller må vise det flaue som har hopet seg opp i kjeften,om en skal prate med noen. Er så dritlei av slikt begrenset liv. Savner mitt gamle jeg der ting var vanlig. Vil komme i jobb igjen,vil ha mann og barn,men årene går og en står bare og spinner og kommer ikke videre. Blir sprø!

Anonymkode: b037b...be6

[AnonymBruker]

Det hørtes ikke lett ut. Kanskje du må prøve å jobbe med å komme deg til tannlegen og fikse tennene. Det er vel her mye av problemet ligger. Tøft er det nok helt sikkert, men forsøk alt du klarer å komme deg i behandling. Så vil det nok løssne litt etter litt. Tannleger har full forståelse og kompetanse mht tannlegeskrekk og vet at man kan gå årevis uten behandling. Noen ganger må en "bygge" sten for sten, for å få det bedre. Er selv i en litt "låst" situasjon pga sykdom, blitt litt bedre, men årene har gått og vanskelig å komme tilbake, både pga hull i CV, mistet kompetanse og erfaring etc. 

Lykke til 🍀

Anonymkode: 1743b...be6

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det hørtes ikke lett ut. Kanskje du må prøve å jobbe med å komme deg til tannlegen og fikse tennene. Det er vel her mye av problemet ligger. Tøft er det nok helt sikkert, men forsøk alt du klarer å komme deg i behandling. Så vil det nok løssne litt etter litt. Tannleger har full forståelse og kompetanse mht tannlegeskrekk og vet at man kan gå årevis uten behandling. Noen ganger må en "bygge" sten for sten, for å få det bedre. Er selv i en litt "låst" situasjon pga sykdom, blitt litt bedre, men årene har gått og vanskelig å komme tilbake, både pga hull i CV, mistet kompetanse og erfaring etc. 

Lykke til 🍀

Anonymkode: 1743b...be6

Skal prøve men det er vanskelig. Psykologen anbefalte å snakke med tannlegen først før behandling. Det tror jeg kan være bra og gi trygghet. Jeg var aldri redd å gå til tannlege tidligere,men det har virkelig hopet seg opp. Ene fortannen er nesten helt vekk og fyllinger har falt ut som trengte å byttes ut,en annen tann knekte av en hard Daim sjokolade i juni. Flaut men det kan vel fikses,det er bare det å komme i gang og å velge tannlege. Selvtilliten og andre ting blir nok bedre når man får fikset tenner.

Takk og lykke til med dine ting også🌺

Ts

Anonymkode: b037b...be6

[AnonymBruker]

Ingen andre?

Anonymkode: b037b...be6

[AnonymBruker]

Det er stor forskjell på hvor sterke tenner er, det er i hvert fall ikke bare din feil. 

Anonymkode: c0f40...f30

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: b037b...be6

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Klarer lite pga angsten har tatt over livet siste årene. Kommer meg ikke videre.Blir gal av å stagnere slik. 
Tør ikke ting pga skam. Har tenner som er skada pga mange år uten å gå til tannlege. Skam pga dette gjør man unngår de fleste. Tør ikke gå til tannlegen fordi man skjems for alt som har hopet seg opp. 
Tør ikke møte venninner for samme grunn +sammenligner seg med at de har tilsynelatende alt på stell med hus,barn,bil osv. Føler de tenker hun som alltid er enslig og barnløs. Tør/vil ikke gå til legen. Vil ikke gå fysisk til psykolog her jeg bor,så har online psykolog jeg har kontakt med når en har råd. Prøver å få hjelp med han til eksponeringsterapi.

Har kun hatt foreldrene mine som nettverk siste par åra. Kun de jeg er trygg på for tiden,på godt og vondt. Av og til vært hos de i lengre periode da jeg er ekstremt ensom i leiligheten jeg bor et stykke unna. Det er ikke optimalt men det har vært en trøst for å ikke være alene. Jeg må tilbake til der jeg bor men det er vanskelig uten man er i flytsonen. Da klarer man mye,men er for sjelden i den.

Elsker å gå på fjellturer men blir minimalt pga angsten og skam for hvem man kan møte på og blir svar skyldig eller må vise det flaue som har hopet seg opp i kjeften,om en skal prate med noen. Er så dritlei av slikt begrenset liv. Savner mitt gamle jeg der ting var vanlig. Vil komme i jobb igjen,vil ha mann og barn,men årene går og en står bare og spinner og kommer ikke videre. Blir sprø!

Anonymkode: b037b...be6

Hei❤️ Det finnes hjelp, tannleger i dag er bedre på dette med angst enn de var før, heldigvis! Snakk med noen eller google for å få anbefalt en som er «god» på de med tannlegeskrekk. Jeg hadde problemer med å komme meg til tannlegen - men fant en privat klinikk og snakket med tannlegen ordentlig før jeg kom. Han gjorde alt han kunne for at det skulle bli en ok time, og det ble det👍🏻 Vet også at man kan få andre ulike former for hjelp feks få tannbehandling i narkose. Men det er lang ventetid som regel, og narkose bør man jo kun bruke dersom det er strengt nødvendig. Jeg har også fått mamma eller en venninne til å følge meg, det hjelper også👍🏻 Du må ta et skritt av gangen for å jobbe med angsten din. Lykke til!

Anonymkode: 1b9ef...d26

[AnonymBruker]

Jeg googlet tannleger som var god på tannlegeskrekk. Fant ut jeg måtte gå til tannlegen etter noen år. Da fikk jeg komme og bare hilse på, fikk omvisning på tannlegekontoret, se på alle greiene de hadde, kunne sitte i stolen om jeg ville. Fikk også snakke med tannlegen. Det ble litt lettere da, så kom meg en tur til tannlegen da. Verdt å prøve😊

Anonymkode: efee6...e04

[Candiru]

Det blir ihvertfall ikke bedre hvis du ikke drar til tannlegen. Bestem deg for å gjennomføre det, du trenger ikke å være redd for at tannlegen skal dømme deg, det er mange som har det som deg. Tenk for en fantastisk lettelse for deg når du har gjort det

[AnonymBruker]

2 timer siden, Candiru skrev:

Det blir ihvertfall ikke bedre hvis du ikke drar til tannlegen. Bestem deg for å gjennomføre det, du trenger ikke å være redd for at tannlegen skal dømme deg, det er mange som har det som deg. Tenk for en fantastisk lettelse for deg når du har gjort det

Problemet er at jeg ikke veit helt hvilken tannlege jeg skal velge. To er utelukket da den ene jeg var i kontakt mrd for 1,5-2 år siden syns det ble for mye styr sat nav skulle gi Nav-garanti og en annen er mannen til ei jeg gikk på vgs sammen med. Jeg har en tendens til å utsette alt og å trekke meg. Narkose er ikke aktuelt men har tenkt beroligende som valium feks,men legen vil ikke skrive ut resept på det. Faens styr.

 

Venter nå på å betale online psykologen så fort jeg får lønn,så håper han da vil hjelpe med eksponering. Og «hold me accauntable»Må gjøre noe hver dag framover og noe som gir mestringsfølelse og slik at man kommer framover. Har stagnert lenge nok. Men har så mye skam pga skada tenner og at man ikke har en fast jobb. Jeg vet jeg må starte en plass å jobbe meg oppover. Bare at det er vanskelig å komme i gang. Må være mye rundt folk igjen også så man blir vant til det og isolasjonen blir mindre. Så drittlei av at livet mitt står stille. Vil reise igjen også osv.

Ts

Anonymkode: b037b...be6

[AnonymBruker]

Det er så trist å ikke ha en eneste venn,andre enn foreldrene mine. Vi krangler og er uenige da man har gått for mye oppe i hverandre. De er jævlig nedlatende også. Spør jeg de om feks ruta til diverse fjell feks,så får man tilbake at hva skal du der,eller det blir nok for tøft for deg siden du er lite trent osv. Mens mitt yngre søsken er på alle høye fjelltopper og de skryter av hen osv. 
Det gir ikke akkurat selvtillit når foreldrene dine bryter deg ned i stedet for opp,tror ikke du klarer det, det bør du ikke osv. Hadde ønsket mer av; Det må du prøve,det blir kjekt lykke til osv. Neida,de bare trekker i fra. Som de ikke unner meg kjekke ting. 
 

Ts 

Anonymkode: b037b...be6

[Halvgæren]

Hvis du snur litt på det, hva er det som er positivt i livet ditt? 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Halvgæren skrev:

Hvis du snur litt på det, hva er det som er positivt i livet ditt? 

Svært lite😢Men det er nok min egen feil. Angst og skam stopper en fra det meste.

Anonymkode: b037b...be6

[Candiru]

Det høres jo ut som om du er inne i en skikkelig dårlig periode, og at du har klare ønsker for hva du vil forandre. Den psykologen på nett, er det en du har tatt kontakt med selv? Eller har du blitt henvist fra lege? 

Du sier at du ikke vil / tør dra til legen, men sannsynligvis så er det nettopp dit du burde dra. Det er et godt sted å starte for deg. På en eller annen måte så er du nå helt nødt til å gjøre noe, for å komme i gang med å snu livet ditt til noe mer positivt enn der du er i dag. Jeg forstår at det er veldig vanskelig for deg, men hvis du vil at ting skal forandre seg så er du helt nødt til å aktivt gjøre noe. Legen kan henvise deg videre til psykolog / psykiater / DPS, så blir det litt mer sammenhengende behandling enn over nettet når du har råd. 

Det virker jo som om du er veldig motivert for å ta tak i ting, men at det er vanskelig å helt vite hvor du skal starte og at det føles overveldende.

Du kan sende meg PM hvis du trenger det, jeg kan prøve å veilede deg og sette ting i perspektiv

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Candiru skrev:

Det høres jo ut som om du er inne i en skikkelig dårlig periode, og at du har klare ønsker for hva du vil forandre. Den psykologen på nett, er det en du har tatt kontakt med selv? Eller har du blitt henvist fra lege? 

Du sier at du ikke vil / tør dra til legen, men sannsynligvis så er det nettopp dit du burde dra. Det er et godt sted å starte for deg. På en eller annen måte så er du nå helt nødt til å gjøre noe, for å komme i gang med å snu livet ditt til noe mer positivt enn der du er i dag. Jeg forstår at det er veldig vanskelig for deg, men hvis du vil at ting skal forandre seg så er du helt nødt til å aktivt gjøre noe. Legen kan henvise deg videre til psykolog / psykiater / DPS, så blir det litt mer sammenhengende behandling enn over nettet når du har råd. 

Det virker jo som om du er veldig motivert for å ta tak i ting, men at det er vanskelig å helt vite hvor du skal starte og at det føles overveldende.

Du kan sende meg PM hvis du trenger det, jeg kan prøve å veilede deg og sette ting i perspektiv

Er du dame eller mann?

Psykolgen fant jeg selv på nett,det var faktisk for andre ting som mitt ikke eksisterende kjærlighetsliv. For å få hjelp til å lykkes bedre der som har vært et mål i mange år nå. Men så har jeg fortalt om den fortvilende situasjonen jeg har vært i de siste sju årene. DPS og psykiater er helt uaktuelt!! Legen bør jeg oppsøke men har utsett i 1,5 år minst. Han venter på meg men jeg bare utsetter. Håpløst. Ja,vil ta tak er dritlei å stå på stadiet hvil men samtidig er forandring skummelt men vet det er kun det som må til.

 

Skal forsøke meg på en liten fjelltur nå. Klarer nok mer enn jeg tror men har blitt folkesky også når man går isolert konstant.

 

Ts

Anonymkode: b037b...be6

[Candiru]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du dame eller mann?

Psykolgen fant jeg selv på nett,det var faktisk for andre ting som mitt ikke eksisterende kjærlighetsliv. For å få hjelp til å lykkes bedre der som har vært et mål i mange år nå. Men så har jeg fortalt om den fortvilende situasjonen jeg har vært i de siste sju årene. DPS og psykiater er helt uaktuelt!! Legen bør jeg oppsøke men har utsett i 1,5 år minst. Han venter på meg men jeg bare utsetter. Håpløst. Ja,vil ta tak er dritlei å stå på stadiet hvil men samtidig er forandring skummelt men vet det er kun det som må til.

 

Skal forsøke meg på en liten fjelltur nå. Klarer nok mer enn jeg tror men har blitt folkesky også når man går isolert konstant.

 

Ts

Anonymkode: b037b...be6

Jeg er dame.  Jeg har selv erfaring med å snu om på en veldig dårlig livssituasjon. Hvorfor vil du ikke på DPS? Har du dårig erfaring med det?

Du trenger ikke å forandre alt på en gang, start med en ting og ta museskritt framover. Så vil det ene gode dra flere gode ting med seg.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Candiru skrev:

Jeg er dame.  Jeg har selv erfaring med å snu om på en veldig dårlig livssituasjon. Hvorfor vil du ikke på DPS? Har du dårig erfaring med det?

Du trenger ikke å forandre alt på en gang, start med en ting og ta museskritt framover. Så vil det ene gode dra flere gode ting med seg.

Nei,har aldri vært og vil aldri heller. Har kun sosial/isolasjonsangst men den har hemmet mye. Klarer ting av og til og andre ganger utsetter jeg eller lar være. Veldig dumt. Trenger å få flere mestringsfølelser.

Gikk bra å gå på den lille fjellturen. Skulle egentlig på et annet turmål,men husket ikke hvor jeg tok av til den plassen siden jeg ikke har vært der på to-tre år,så ble et annet sted litt kortere. 
 

Hvilke ting bør jeg starte med mener du?Har hatt folk til å handle mat til meg en god stund også. Ikke bra og har ingen lengre nå så må handle selv fremover. Men man vil ikke vise tegn til nervøsitet etc. Sikkert ingen som ser eller bryr seg mest om seg selv,men man tenker på det. Klarer mye når man er i flytsonen men ikke alltid man er i den.

 

Ts

Anonymkode: b037b...be6

[Candiru]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei,har aldri vært og vil aldri heller. Har kun sosial/isolasjonsangst men den har hemmet mye. Klarer ting av og til og andre ganger utsetter jeg eller lar være. Veldig dumt. Trenger å få flere mestringsfølelser.

Gikk bra å gå på den lille fjellturen. Skulle egentlig på et annet turmål,men husket ikke hvor jeg tok av til den plassen siden jeg ikke har vært der på to-tre år,så ble et annet sted litt kortere. 
 

Hvilke ting bør jeg starte med mener du?Har hatt folk til å handle mat til meg en god stund også. Ikke bra og har ingen lengre nå så må handle selv fremover. Men man vil ikke vise tegn til nervøsitet etc. Sikkert ingen som ser eller bryr seg mest om seg selv,men man tenker på det. Klarer mye når man er i flytsonen men ikke alltid man er i den.

 

Ts

Anonymkode: b037b...be6

Du bør begynne forsiktig å endre ting som er lett å forandre på. Lage noen nye vaner, prøve å gjøre ting som er litt utenfor komfortsonen. Gjøre ting du har utsatt. Da vil du føle mestring, og da tør du å strekke deg enda litt lenger. Veldig ofte så går ting mye lettere å gjennomføre enn det man frykter. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Candiru skrev:

Du bør begynne forsiktig å endre ting som er lett å forandre på. Lage noen nye vaner, prøve å gjøre ting som er litt utenfor komfortsonen. Gjøre ting du har utsatt. Da vil du føle mestring, og da tør du å strekke deg enda litt lenger. Veldig ofte så går ting mye lettere å gjennomføre enn det man frykter. 

Det har du sikkert rett i. Men veit ikke helt hva som er lettest å forandre?
Jeg har ikke bil og ikke hatt på mange år,har hatt lappen i nesten 19 år men kjørt minimalt siste årene. Har blitt uvant å sitte i bil også,så unngår dessverre det. Buss tar jeg ikke for tiden og buss må jeg ta eller bli hentet av foreldre om jeg skal til legen. Føler meg veldig uselvstendig når jeg må bli kjørt av de. Men både å ta buss og dra til legen på samme dag veit jeg ikke om jeg klarer. Bor i nabobygda til hjembygda der fastlegen min er.

Tannlege kan jeg nok finne her jeg bor da. Det er bare veldig vanskelig å komme i gang. Jeg kvier meg slik til å vise alt som har hopet seg opp,selv om jeg tror de vil være behjelpelige og i møtekomne. 
 

 

Anonymkode: b037b...be6

[AnonymBruker]

På 1.9.2020 den 19.44, Candiru skrev:

Du bør begynne forsiktig å endre ting som er lett å forandre på. Lage noen nye vaner, prøve å gjøre ting som er litt utenfor komfortsonen. Gjøre ting du har utsatt. Da vil du føle mestring, og da tør du å strekke deg enda litt lenger. Veldig ofte så går ting mye lettere å gjennomføre enn det man frykter. 

Flere råd?Hva gjør jeg når jeg vil trekke meg fra ting enn å gjennomføre? Hvordan bli kvitt angstsymptom?

Anonymkode: b037b...be6