Gjest Gjest_Forvirra Skrevet 19. juli 2005 #1 Skrevet 19. juli 2005 Vi var sammen i 2 år, og i mine øyne gikk alt strålende. Vi kranglet bare 2 ganger på den tiden, han hadde alle kvaliteter jeg ønsket, og jeg tvilte ikke et sekund på at han var glad for å ha meg. Vi begynte å prate om å flytte ut, og diskuterte innimellom hvordan vi skulle leve sammen, som kjæledyr og økonomi. Både jeg og alle kameratene hans vet at han ikke er så flink med jenter, og jeg var hans første kjæreste. Han liker ikke å prate om følelser, har få jentevenner, og idet hele tatt veldig liten erfaring med jenter og forhold. Da vi hadde vært sammen litt over et år, var han ferdig med bachelor utdanningen sin og skulle de seg om etter en jobb. Omtrent 3\4 år senere fortalte han at han ikke hadde råd til å besøke meg mer, fordi han ikke hadde inntekt. Jeg ble skikkelig sur, for at han for det første brydde seg så lite om å ha en jobb, og for det andre ville ofre meg for å slippe å pese med jobb. Først gikk det en måned før jeg snakket med ham igjen. På denne tiden hadde han ikke rørt seg en mm for å gjøre det godt igjen på noen måte. Jeg prøvde å få ham til å forstå at det er viktig å få seg jobb, og fortalte at det gjorde meg sur at han ikke gjorde noe for å beholde meg. Han så ut til å forstå det, men dengang ei... Neste gang jeg pratet med ham tror jeg var 2 måneder senere, og da sa jeg ifra at jeg var sur for måten han oppførte seg (ikke skaffa jobb, ikke løftet en finger for meg), og sa at "om du får deg en skikkelig jobb så deler jeg gjerne resten av livet med deg, men gutter som ikke får seg jobb er ikke særlig attraktive". Det kom til et punkt der jeg sa "så da er vi ferdige med hverandre da?" og han svarte "jeg har ikke sagt vi er ferdige", noe som etter hans ordbruk betydde at han ville mer. Jeg sa da at om han ville mer, så fikk han ta initiativet til å fixe forholdet, siden det var han som gjorde meg sur. Han sa han skulle sove på det.. Da jeg pratet med ham 2 dager senere, slapp han bomben. Han sa jeg var kjedelig, hele forholdet var så kjedelig at han ikke ville tilbake til det. Han hadde såvidt hintet 2 ganger tidligere om at han ønsket at vi skulle gjøre noe mer sammen, men da hadde han selv ikke klart å komme med noe godt forslag til hva mer vi kunne finne på sammen. Det klarte han heller ikke denne gangen, da jeg prøvde å få frem hva han forventet at vi skulle ha gjort sammen. Denne grunnen, som han selv ikke klarte å komme med noe konstruktivt til, var den eneste grunnen han nevnte til at han ikke gadd mer. Jeg spurte idag for sikkerhetsskyld "da er vi ferdige med hverandre?" og han ga et kontant ja. Altså først ville han mer, og så helt plutselig ville han ikke mer likevel. Hva tror dere han tenker? Verken jeg eller kameratene hans skjønner det... At han ikke gjorde noe for å få meg i bedre humør kan ha vært for at han rett og slett ikke visste hva han skulle gjøre, og bare ga meg opp, men jeg forstår ikke hvordan han kan skifte retning så fort. Kan det være at han ville å gjøre det slutt med en fillebegrunnelse for å føle seg bedre, fordi han selv tenkte han allerede hadde mistet meg? Skal jeg virkelig gi ham helt opp nå, eller kan det være at han ikke har bestemt seg?
Gjest Gjest_Sanne_* Skrevet 20. juli 2005 #2 Skrevet 20. juli 2005 Jeg syns du hadde like mye skyld i at forholdet ble slutt som ham, faktisk. Den konstante masingen om at han måtte få seg jobb, og dette med at det var HANS ansvar å fikse forholdet, for det var han som gjorde DEG sur???? Jeg hadde avsluttet forholdet, jeg også da!! Herregud, for ei megge, ville jeg tenkt. Det kan være måten du skriver på, men jeg ser for meg en gutt som strekker ut hånden til deg, og du klapser ham over fingrene. Hvis han har gitt deg to hint tidligere om at han har lyst at dere skal gjøre mer ting i lag, hvorfor har du ikke kommet med noen forslag? Det er ikke en særlig lur måte å møte et uttrykk av misnøye, å slenge tilbake "Har DU noen forslag, da?" til en som ikke har vært i forhold før. Jeg syns du har gjort alt feil her. Og jeg syns du bør la ham gå. Slippe kritikken. For gjennom det du skriver her, så virker du skikkelig negativ til ham.
Gjest gjest_forvirra Skrevet 20. juli 2005 #3 Skrevet 20. juli 2005 For det første, hvor fan fikk du "konstant masing" fra? Jeg SPURTE knapt en gang i måneden om han hadde fått seg jobb! For ikke å snakke om at han fikk 3 DIREKTE jobbtilbud som han sa nei til! Det ene var å jobbe sammen meg til 148kr\timen, og det andre var å jobbe sammen bestekameraten! Det sa han altså nei til, for det var ikke interessant nok, han ville heller gå uten jobb i et år! Og hvilken feil hadde JEG i at JEG ble sur? Når han gjør noe som gjør meg sur, skal det da være min egen oppgave å gjøre megselv glad igjen?? Jeg skjønner ikke hvor du ser at HAN strekker ut hånda, han løfta jo ikke en finger for forholdet! Og som jeg sa, selv ikke HAN klarte å komme med noen gode forslag til hva vi kunne finne på, er det da kun opp til meg?! Skal JEG ha hele skylda for at ikke VI klarte finne på noe mer interessant SAMMEN? Og så det skal være sagt, jeg hadde selv ikke hatt noen annen kjæreste, så hvorfor skulle jeg ikke kreve like mye av ham som jeg ville forventet av megselv? Jeg skjønner virkelig ikke hvordan du kan få et slikt inntrykk av meg! Og prøv å si at du ikke hadde blitt fornærmet om kjæresten din ikke flytta seg en mm eller sagt et ord for å hindre at du slo opp! Prøv å si at du ikke hadde brydd deg, at du ikke hadde tenkt over det engang!
Gjest Gitte Skrevet 20. juli 2005 #4 Skrevet 20. juli 2005 jeg fikk faktisk det samme inntrykket som sanne... men selv om han gjør noe som gjør deg sur, som du sier.. så er det ikke kun hans jobb å fikse det. du virker veldig kravstor til hva han skal og ikke skal gjøre for deg, og lite samarbeidsvillig. hvis han allerede har hintet om at han syns dere hadde det kjedelig, burde du kanskje ta det litt til deg, så dere sammen kan finne på noe moro.. det skal vel ikke være kun hans jobb å finne på noe moro for dere? du virker så selvopptatt... "han løftet ikke en finger for å beholde meg" og "han ville heller ofre meg..." og det er faktisk ganske tøft å skaffe seg jobb for tiden, og istedet for å støtte han, maser du bare. absolutt alle hadde blitt lei av sånt.
Gjest *Sexy*Cat* Skrevet 20. juli 2005 #5 Skrevet 20. juli 2005 Vær litt forsiktig med å spørre om råd her. Disse kvinnene her inne er som ulver rundt saueflokken og angriper så fort de har sjangsen. Enkelte her inne klarer ikke å trå litt varsomt med sine ord når de ser at en person her skriver at han/hun har det vondt. Men over til spørsmålet ditt. Han er tydeligvis ikke interresert i deg, og har vel ikke vært det på en god stund. Gutter (og kvinner) gjør mye rart, og kan si mye rart. Enkelt. Kan godt hende han er glad i deg, tviler ikke på det, men jeg tror rett og slett at han ikke ser på deg som "the big thing". For, hvis han hadde det hadde han ringt deg i det minste i løpet av disse månedene. Han hadde ofret mer for å få forholdet til å gå. Det beste er vel å pleie sorgen for så å gå videre. Og det vil du klare. Etterhvert vil du bare være glad til.
Gjest Gjest Skrevet 24. juli 2005 #6 Skrevet 24. juli 2005 Ex'en\typen har tatt meg tilbake, så det så! sanne: bare gå og gjem deg, for du har ikke skjønt et plukk av problemene! gitte: vennligst les: Han sa nei til å jobbe sammen meg til 148kr timen! Ikke forklar det med at det er vanskelig å få jobb! Og ikke prøv å virke allvitende og si at jeg burde ha fåtta hele problemet utifra toppen av isfjellet, du ville ikke fatta det selv! sexy*cat: takk for at du forstod problemene i motsetning til de andre. Du hadde faktisk helt rett i det med at han mista interessen for en god stund siden, han sa han hadde kjeda seg i forholdet i et helt år, uten å ha sagt ifra at det plaget ham... Men nå har jeg kommet med flere løsninger, og da ville han prøve på nytt. Jeg hadde også rett i mistanken om at han rett og slett hadde gitt meg opp, slik han har en tendens til å gjøre altfor lett med jenter generelt. Forresten sa han at han ikke mente å droppe meg helt, bare en form for pause, men på måten han sa det oppfattet jeg at vi var 100% ferdige...
Nabodama Skrevet 26. juli 2005 #8 Skrevet 26. juli 2005 Artig lesning! Og da mener jeg alle de som synes hun er storforlangende og egoistisk og det som verre er når hun gjerne vil at kjæresten skal skaffe seg en jobb. Se litt lenger ned på siden, eller neste side, dere som har svart negativt her. Der er det to trådere som omhandler dette med sosioøkonomisk status og menn uten utdanning/jobb. De ALLER FLESTE som har svart der, sier de godt kan være sammen med en mann uten utdanning, men IKKE en mann som ikke har interesse av å jobbe. Her er akkurat den problemstillinge, kjæresten til hun som er så "ondskapsfull og egoistisk" vil ikke jobbe, til tross for flere jobbtilbud! Og så tar dere parti for HAM??? Kanskje noen av dere er de samme som svarte at dere ikke ville være sammen med en som ikke ville jobbe? Jeg skjønner godt at trådstarter er frustrert, og det å bli svart på en sånn nebbete måte her inne, kan vel få hvem som helst til å få ut piggene! Vi kjenner ikke henne eller ham godt nok til å bedømme hvordan hun er mot ham i samlivet deres, synes dere dømmer henne på et skikkelig syltynt grunnlag her!
Nabodama Skrevet 26. juli 2005 #9 Skrevet 26. juli 2005 jeg fikk faktisk det samme inntrykket som sanne... men selv om han gjør noe som gjør deg sur, som du sier.. så er det ikke kun hans jobb å fikse det. du virker veldig kravstor til hva han skal og ikke skal gjøre for deg, og lite samarbeidsvillig. hvis han allerede har hintet om at han syns dere hadde det kjedelig, burde du kanskje ta det litt til deg, så dere sammen kan finne på noe moro.. det skal vel ikke være kun hans jobb å finne på noe moro for dere? du virker så selvopptatt... "han løftet ikke en finger for å beholde meg" og "han ville heller ofre meg..." og det er faktisk ganske tøft å skaffe seg jobb for tiden, og istedet for å støtte han, maser du bare. absolutt alle hadde blitt lei av sånt. ← Er det selvopptatt å gjerne ville være såpass betydningsfull for kjæresten at han gjør litt for å beholde henne?
Gjest Håpløst Skrevet 26. juli 2005 #10 Skrevet 26. juli 2005 Jeg skjønner godt at trådstarter er frustrert, og det å bli svart på en sånn nebbete måte her inne, kan vel få hvem som helst til å få ut piggene! Vi kjenner ikke henne eller ham godt nok til å bedømme hvordan hun er mot ham i samlivet deres, synes dere dømmer henne på et skikkelig syltynt grunnlag her! ←Det må da være lov til å svare det man mener her vel, ikke bare det som trådstarter har lyst til å høre!
Gjest Gitte Skrevet 26. juli 2005 #11 Skrevet 26. juli 2005 Er det selvopptatt å gjerne ville være såpass betydningsfull for kjæresten at han gjør litt for å beholde henne? ← Jeg syns hun skriver kun om hva han kan gjøre for henne gjennom hele innlegget, og derfor syns jeg hun virker selvopptatt. ja. Selv om han har gjort noe hun ikke liker, er det faktisk lov for henne å ta initiativ til å snakke sammen om det, og ikke bare sitte på rompa å forvente å bli behandla som en prinsesse, i håp om at hun skal bli blid igjen.
Nabodama Skrevet 26. juli 2005 #12 Skrevet 26. juli 2005 Hvordan vet du at hun kun har sittet på rumpa si og forventet at han skal gjøre alt?
Gjest Gitte Skrevet 26. juli 2005 #13 Skrevet 26. juli 2005 "Først gikk det en mnd før jeg snakket til han igjen..." Nei jeg vet ikke
Gjest gjest_forvirra Skrevet 27. juli 2005 #14 Skrevet 27. juli 2005 Herregud så mye sure kvinnfolk det er her! Jeg er virkelig overrasket over hvor mye dere klarer å hakke på meg, uten å si ETT negativt ord om ham! PRØV å si påstå, at om typen deres ikke gadd skaffe seg jobb, sa nei til 3 direkte jobbtilbud, ett med kjæresten til 148kr timen og ett med bestekameraten til rundt 100kr timen, at dere da ikke hadde blitt irriterte! PRØV å påstå, at det er normalt å bare sitte stille uten å løfte en finger, når en du er glad i blir sur på deg! PRØV å påstå, at om typen deres av en eller annen grunn hadde blitt sur på dere, så hadde dere bare sittet stille uten å løfte en finger! PRØV å påstå at dere aldri har testet ut en manns interesse ved å la ham ta initiativet! Det var derfor jeg ikke prata med ham på lenge, han viste aldri den interessen jeg venta på! Han tok aldri kontakt, JEG gjorde det hver gang vi prata på de 3-4 månedene! PRØV å påstå at det er vanlig å bryte et forhold uten å ha pratet ut om problemene først! Hvis dere virkelig prøver å svare ja på disse tingene, da har dere MILDT sagt noen merkelig innstillinger til forhold! At han ble lei fordi jeg ikke likte jogging, er som om jeg skulle blitt lei av ham for at han ikke driver med akvarium! Jeg sa til ham flere ganger at jeg liker sykling, men han ville jogge! Og han gadd ikke være med meg på 1 akvarieauksjon, men han forventet at jeg skulle bli med ham oftere på fest, som han vet jeg ikke trives med! Og JEG kom med alle forslagene til forandringer i forholdet nå, som at jeg kan bli med på jogging mot at han blir med på sykling, at jeg kan bli med litt oftere på fest mot at han blir med på fisketurer og annet jeg vil! Han har aldri engang hintet om slike forslag, men da jeg forslo det sa han ja til å prøve! Jeg ser ikke mer jeg kan gjøre, for jeg var 100% fornøyd med forholdet! Hva vil dere jeg skal fokusere på ved megselv?! Og NEI, å ikke bli sur er ikke noe jeg skal forbedre, jeg har grunn til å bli sur av dette! Jeg var aldri sur i forholdet, jeg smilte hver gang jeg var med ham, og skrøyt til folk om hvor bra forholdet funket, for jeg trodde det gikk strålende! HVEM er det som har rett til å bli lei?! HVEM er det som har gjort minst for forholdet her?! Jeg kan ikke fatte at det går an å påstå at jeg har all skylda her! Prøv å påstå at dere ikke ville vært sure i min situasjon! De er så mye rare folk her i verden...!
Gjest Gjest Skrevet 27. juli 2005 #15 Skrevet 27. juli 2005 Det er sant at man må være 2 for å få et forhold til å fungere. Jeg trur at når du presset han og var sur, så hjalp ikke dette på noen måte. Men jeg trur du bare speedet opp prosessen, og at dette forholdet ikke var ment for å vare uansett. Hvis en gutt virkelig er interessert i deg, vil han engasjere seg mer, og vil gjøre alt for å tilbringe mer tid med deg. Det er ikke å unngå; menn kan være drittsekker. Her er det helt klart at han hadde mistet interessen for deg, men av en eller annen grunn ikke ville avslutte forholdet helt. Det var kanskje en bombe for deg, men helt sikkert hadde han vurdert dette lenge. Han var nok såpass sikker på at du ikke var den rette at han heller ikke syntes du var verdt pengene. Finn deg en gutt som vil ha deg. Tru meg, det er noe helt annet!
Flowery Skrevet 27. juli 2005 #16 Skrevet 27. juli 2005 Herregud så mye sure kvinnfolk det er her! Jeg er virkelig overrasket over hvor mye dere klarer å hakke på meg, uten å si ETT negativt ord om ham! PRØV å si påstå, at om typen deres ikke gadd skaffe seg jobb, sa nei til 3 direkte jobbtilbud, ett med kjæresten til 148kr timen og ett med bestekameraten til rundt 100kr timen, at dere da ikke hadde blitt irriterte! PRØV å påstå, at det er normalt å bare sitte stille uten å løfte en finger, når en du er glad i blir sur på deg! PRØV å påstå, at om typen deres av en eller annen grunn hadde blitt sur på dere, så hadde dere bare sittet stille uten å løfte en finger! PRØV å påstå at dere aldri har testet ut en manns interesse ved å la ham ta initiativet! Det var derfor jeg ikke prata med ham på lenge, han viste aldri den interessen jeg venta på! Han tok aldri kontakt, JEG gjorde det hver gang vi prata på de 3-4 månedene! PRØV å påstå at det er vanlig å bryte et forhold uten å ha pratet ut om problemene først! Hvis dere virkelig prøver å svare ja på disse tingene, da har dere MILDT sagt noen merkelig innstillinger til forhold! At han ble lei fordi jeg ikke likte jogging, er som om jeg skulle blitt lei av ham for at han ikke driver med akvarium! Jeg sa til ham flere ganger at jeg liker sykling, men han ville jogge! Og han gadd ikke være med meg på 1 akvarieauksjon, men han forventet at jeg skulle bli med ham oftere på fest, som han vet jeg ikke trives med! Og JEG kom med alle forslagene til forandringer i forholdet nå, som at jeg kan bli med på jogging mot at han blir med på sykling, at jeg kan bli med litt oftere på fest mot at han blir med på fisketurer og annet jeg vil! Han har aldri engang hintet om slike forslag, men da jeg forslo det sa han ja til å prøve! Jeg ser ikke mer jeg kan gjøre, for jeg var 100% fornøyd med forholdet! Hva vil dere jeg skal fokusere på ved megselv?! Og NEI, å ikke bli sur er ikke noe jeg skal forbedre, jeg har grunn til å bli sur av dette! Jeg var aldri sur i forholdet, jeg smilte hver gang jeg var med ham, og skrøyt til folk om hvor bra forholdet funket, for jeg trodde det gikk strålende! HVEM er det som har rett til å bli lei?! HVEM er det som har gjort minst for forholdet her?! Jeg kan ikke fatte at det går an å påstå at jeg har all skylda her! Prøv å påstå at dere ikke ville vært sure i min situasjon! De er så mye rare folk her i verden...! ← Jeg må nesten le. Hvor gammel er du? Den her er jo helt utrolig: "PRØV å påstå, at om typen deres av en eller annen grunn hadde blitt sur på dere, så hadde dere bare sittet stille uten å løfte en finger!" Hva forventer du? At han skal dille med deg så du kan sitte og forsure tilværelsen til han har fått sin straff og du kan bli blid igjen? Og du prøvde å teste hans interesse og da hadde dere ikke kontakt på 3-4 mnd? Og du tok ikke hintet? :grine2: Grow up!
Sarabi Skrevet 27. juli 2005 #17 Skrevet 27. juli 2005 Trådstarter; Ikke bry deg om alle sure og bitchye kommentarer som du får her inne. Det enkleste er bare å overse det helt. Noen har for vane å være bitchy uansett hva som skrives...
Superlammet Skrevet 27. juli 2005 #18 Skrevet 27. juli 2005 (endret) Det som ble skrevet helt i begynnelsen syntes jeg passet: Jeg syns du hadde like mye skyld i at forholdet ble slutt som ham, faktisk. Like mye. Det neste blir en ren analyse av hva du har skrevet her. Han virker rimlig "slaskete", tiltaksløs, en som liker å leve i nuet og ikke se morgendagen. Slik du beskriver han virker han ikke som den du føler at du trenger. At han sier nei til to eller tre konkrete jobbtilbud forteller litt om hva han egentlig vil. At han sier nei til å jobbe med deg kan jeg forstå (ingen kritikk, men det er ikke alltid like lett å jobbe med kjæresten), dessuten kan dette tyde på at han kanskje ikke var like gira på forholdet som det du var. Du skrev også at han ikke har noen erfaring fra andre forhold. Dette er en god indikator på at han rett og slett ikke vet hvordan han skal behandle en kjæreste, spesielt med tanke på at han ikke ville løfte en finger for å redde forholdet. Han virker rett og slett lite motivert ("Ja da har jeg en kjæreste, so what?"). At han angret betyr nok noe om at han har følelser for deg. Hvor sterke er ikke godt å si, med tanke på at han ikke tok kontakt med deg på en mnd. Det er ikke rart at du går lei ham. Spesielt vanskelig er det når han ikke klare å kommunisere skikkelig. Da går alt galt. Du virker veldig dominerende. Du vet hva du vil ha, og når du møter motstand og kritikk går du inn i fornektelse og blir sint. Det at du legger all skyld på han og blir sint når du får høre at du kanskje har gjort ting feil du også. Selvkritikk er noe alle burde ta til seg, spesielt om man skal ha et samliv med en annen person. Dette virker det derimot som om du ikke er så flink til å ta imot. Et problem kan sees fra flere vinkler, ikke bare din. Lær deg det først som sist. Det kan også tenkes at det er andre årsaker som du ikke ser, eller har spurt om som kan forklare hvorfor han ikke ville ha jobbene han ble tilbudt. Dessuten, å nærmest "kreve" at han skal jobbe sammen med deg er som å be han om å begå harakiri. Om han ikke var interessert vil dette være veldig vanskelig. Om han var interessert ville det være å nærmest drepe forholdet. Han har jo sagt at han syntes forholdet var kjedelig. Tenk hva dette hadde gjort dersom dere jobbet med hverandre? Og at du heller ikke ville ta kontakt med han på en god stund viser jo også en som er uerfaren med forhold at du ikke er interessert i å ha kontakt med han. Jeg tror nok at både du og typen/ex'en din er såpass forskjellige, både når det gjelder krav til forhold og tankegang. Det virker nesten som om dere får frem det verste i hverandre når problem oppstår, for du skriver at du var både blid og fornøyd før problemet oppstod. Forholdet har dessuten vart i 2 år+ noe som kan bety at han kanskje har gått lei, men kanskje ikke helt vet hvordan han skal gjøre det helt slutt. For å oppsummere litt om hva jeg har analysert utifra det du har skrevet: Han: Lite interessert i å få forholdet til å virke. Tiltaksløs og tar ting for gitt. Du: Selvsentrert og dårlig til å ta selvkritikk. Lær å innrømme egne feil. Endret 27. juli 2005 av Superlammet
Gjest Gjest Skrevet 27. juli 2005 #19 Skrevet 27. juli 2005 Enig med Nabodame, Towelie og Sarabi og vil tillegge; det virker som om de sterkeste personangrepene på trådstarter kommer fra damer/jenter som har store PMS-plager? Får håpe det er det som er problemet hvert fall, for ellers er det en del av personligheten deres som er motbydelig, og det er...flaut for dere. Burde være hvert fall. Har to kommentarer til trådstarters opplevelser. Om han syns det skjer for lite i forholdet, at du tar for lite initiativ, så må han selv kunne komme med forslag. Det er litt for lettvint å kritisere deg uten å ha forslag selv, vel! Om han ikke vil jobbe til tross for flere gode tilbud, synes jeg trådstarter har lov til å bli frustrert. Det kan nesten virke som om han delvis bruker det som unnskyldning for å komme ut av forholdet, eller så er han kanskje deprimert og ikke vil forholde seg til noen??? (Men de fleste jenter vil ikke være sammen med en dagdriver, de fleste jenter vil være sammen med en som er stolt av seg selv og som har litt "guts") Det er deres første forhold. Ikke bruk opp hele livet på å prøve å få dette til å gå om dere etter en stund finner ut at dere er tilbake i "gammelt spor". (Skal godt gjøres å treffe blink første gang, mener jeg...) Begge to må gjøre noe med innstillingen sin om forholdet skal bevares og bli ennå bedre og sterkere.
Gjest Gitte Skrevet 27. juli 2005 #20 Skrevet 27. juli 2005 Enig med Nabodame, Towelie og Sarabi og vil tillegge; det virker som om de sterkeste personangrepene på trådstarter kommer fra damer/jenter som har store PMS-plager? Får håpe det er det som er problemet hvert fall, for ellers er det en del av personligheten deres som er motbydelig, og det er...flaut for dere. Burde være hvert fall. Har to kommentarer til trådstarters opplevelser. Om han syns det skjer for lite i forholdet, at du tar for lite initiativ, så må han selv kunne komme med forslag. Det er litt for lettvint å kritisere deg uten å ha forslag selv, vel! Om han ikke vil jobbe til tross for flere gode tilbud, synes jeg trådstarter har lov til å bli frustrert. Det kan nesten virke som om han delvis bruker det som unnskyldning for å komme ut av forholdet, eller så er han kanskje deprimert og ikke vil forholde seg til noen??? (Men de fleste jenter vil ikke være sammen med en dagdriver, de fleste jenter vil være sammen med en som er stolt av seg selv og som har litt "guts") Det er deres første forhold. Ikke bruk opp hele livet på å prøve å få dette til å gå om dere etter en stund finner ut at dere er tilbake i "gammelt spor". (Skal godt gjøres å treffe blink første gang, mener jeg...) Begge to må gjøre noe med innstillingen sin om forholdet skal bevares og bli ennå bedre og sterkere. ← herregud så usaklig.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå