Venner som vil ha oppmerksomhet

[AnonymBruker]

Hei. Jeg går i 10. klasse. Jeg har en bestevenn som går i klassen min, og som jeg har gått både i barnehagen med, og barneskolen. Når vi begynte på ungdomsskolen, ble vi jo kjent med flere. Nå har vi blitt en liten gjeng, men vil ikke kalle oss bestevenner. Men det er bla de to jentene i klassen som er med i vennegjengen. De er bare snille og hyggelige. Hun ene er bare snill og kjempehyggelig, men det er en ting som plager meg.. hun er så «skrytete», og «oppmerksomhets syk», men på en snill måte. F.eks forteller hun at hun kommer til å få ca 50 000 kr til konf, «skryter av» hvor mye penger hun har på kortet, skryter av karakterene sine, skriker når vi skal ha svømming fordi vannet er kaldt, forteller at ingen bukser passer, fordi hun er så smal rundt livet, «ler» av ting som egt ikke er morsomt fordi hun vil ha oppmerksomhet, forteller alle at hun begynte å grine for noe på en «haha» måte. Sånn «hahah, jeg begynte å grine liksom»! Og selv om hun er verdens snilleste og skjønneste menneske, så er dette veldig irriterende, og jeg vil bare være glad på hennes vegne, men jeg klarer ikke la være å irritere meg over det! Hva tenker dere om dette?

Anonymkode: 0d65c...a14

[Sunnys]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg går i 10. klasse. Jeg har en bestevenn som går i klassen min, og som jeg har gått både i barnehagen med, og barneskolen. Når vi begynte på ungdomsskolen, ble vi jo kjent med flere. Nå har vi blitt en liten gjeng, men vil ikke kalle oss bestevenner. Men det er bla de to jentene i klassen som er med i vennegjengen. De er bare snille og hyggelige. Hun ene er bare snill og kjempehyggelig, men det er en ting som plager meg.. hun er så «skrytete», og «oppmerksomhets syk», men på en snill måte. F.eks forteller hun at hun kommer til å få ca 50 000 kr til konf, «skryter av» hvor mye penger hun har på kortet, skryter av karakterene sine, skriker når vi skal ha svømming fordi vannet er kaldt, forteller at ingen bukser passer, fordi hun er så smal rundt livet, «ler» av ting som egt ikke er morsomt fordi hun vil ha oppmerksomhet, forteller alle at hun begynte å grine for noe på en «haha» måte. Sånn «hahah, jeg begynte å grine liksom»! Og selv om hun er verdens snilleste og skjønneste menneske, så er dette veldig irriterende, og jeg vil bare være glad på hennes vegne, men jeg klarer ikke la være å irritere meg over det! Hva tenker dere om dette?

Anonymkode: 0d65c...a14

Du høres ut som en oppegående og reflektert jente som legger godt merke til slike fakter på venninnene dine. 
det høres ut som hun er veldig usikker på seg selv, hun trenger mye bekreftelse og gjerne overdriver for å bli sett og beundret. Ikke sikkert hun ser dette selv, men følelsen hun har inni seg er ikke så stor. 
skjønner godt du blir lei og irritert når hun tar så mye plass. Når slike venner tar mye plass blir dere andre bare en skygge av henne. Dere trenger også å bli sett og anerkjent. 
tenker du er helt normal som irriterer deg, det hadde jeg kommet til å gjort også. Men prøv å være litt tålmodig med henne, og bruk mer tid på de andre venninnene dine en periode. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde en uvane med å skryte av meg selv på barneskolen. Jeg hadde dårlig selvtillit og hadde også opplevd mobbing, og tenkte vel at om ingen andre pratet godt om meg, så måtte jeg gjøre det selv. En gammel kamerat av meg gjorde det samme av samme grunn, men strakk det litt lenger. Han løy mye, men aldri om viktige ting. Bare småting som var ment å få ham selv til å virke kulere.

Jeg var ikke selv klar over hvor mye jeg skrøt av meg selv før noen sa rett ut "du skryter sånn av deg selv, hele tiden!" det var ingen god oppvåkning, men det var en oppvåkning. Da jeg ble gjort oppmerksom på det, så kunne jeg endre oppførsel. 

Venninnen din har muligens dårlig selvtillit? Hvordan er familien hennes? Har hun opplevd mobbing/narring tidligere? Vil ikke anbefale at du sier det rett ut, som skjedde med meg. Men, du kan jo ta en prat med henne? Si at du er glad i henne og synes hun er flott, men har en uvane med å skryte en del av seg selv, og at det kan gjøre det vanskelig for henne å få nye venner når hun blir eldre. Vær obs på at noen reagerer veldig dårlig på å bli fortalt at de har en negativ adferd, og det er ikke sikkert hun takker deg for at du informerer henne om dette. 

Anonymkode: fe6ff...ca6

[AnonymBruker]

Det høres veldig ut som en venninne jeg har (bare at hun er eldre) Hun kan virke ganske narsissistisk, og snakker bare om meg, meg meg og meg. Forteller at hun plutselig trenger mange tusen kroner til ditt og datt  (som om jeg skal gi henne det?) sitter å ler av at hun blør, og hinter om at jeg burde være bekymra. Hentyder at hun skal ta selvmord, men like etterpå så har hun det dødsgøy med venner. Skryter av ting hun har fått til, og skjønner ikke at folk rundt seg ikke liker henne, siden hun er så mye bedre enn dem. Orker ikke mer, rett og slett.. Alt er en berg og dalbane med henne hele tiden. 

Anonymkode: ab895...703

[AnonymBruker]

Jeg hadde også en sånn venninne da jeg var yngre. Nå er vi dobbelt så gamle og når vi har snakket om den tiden i ettertid er hun ikke klar over at hun var sånn, men har sagt hvor usikker hun følte seg.

Jeg syntes også det var slitsomt, men vit at det går over og at andre også synes det er for mye selv om de kanskje ikke sier det nå.

Anonymkode: de99a...41f

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde en uvane med å skryte av meg selv på barneskolen. Jeg hadde dårlig selvtillit og hadde også opplevd mobbing, og tenkte vel at om ingen andre pratet godt om meg, så måtte jeg gjøre det selv. En gammel kamerat av meg gjorde det samme av samme grunn, men strakk det litt lenger. Han løy mye, men aldri om viktige ting. Bare småting som var ment å få ham selv til å virke kulere.

Jeg var ikke selv klar over hvor mye jeg skrøt av meg selv før noen sa rett ut "du skryter sånn av deg selv, hele tiden!" det var ingen god oppvåkning, men det var en oppvåkning. Da jeg ble gjort oppmerksom på det, så kunne jeg endre oppførsel. 

Venninnen din har muligens dårlig selvtillit? Hvordan er familien hennes? Har hun opplevd mobbing/narring tidligere? Vil ikke anbefale at du sier det rett ut, som skjedde med meg. Men, du kan jo ta en prat med henne? Si at du er glad i henne og synes hun er flott, men har en uvane med å skryte en del av seg selv, og at det kan gjøre det vanskelig for henne å få nye venner når hun blir eldre. Vær obs på at noen reagerer veldig dårlig på å bli fortalt at de har en negativ adferd, og det er ikke sikkert hun takker deg for at du informerer henne om dette. 

Anonymkode: fe6ff...ca6

Hun er jo en jente alle liker, og har en fin familie virker det som. Hun er veldig glad i dem. Hun snakker om alle søskenbarna sine og tanter og besteforeldre så hun har et godt forhold til dem. Hun er jo ganske populær, og er ikke redd for å snakke foran mennesker osv. Jeg tror faktisk hun sliter med presentasjonsangst, eller føler hun må være på topp hele tiden, for hun hardortalt at hun noen ganger gråter hjemme fordi hun ikke ble fornøyd med karakteren hennes, eller at hun har droppet treninger/andre ting for skole.

Anonymkode: 0d65c...a14

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde også en sånn venninne da jeg var yngre. Nå er vi dobbelt så gamle og når vi har snakket om den tiden i ettertid er hun ikke klar over at hun var sånn, men har sagt hvor usikker hun følte seg.

Jeg syntes også det var slitsomt, men vit at det går over og at andre også synes det er for mye selv om de kanskje ikke sier det nå.

Anonymkode: de99a...41f

Ja, tror ikke hun legger merke til det selv. Men hun har jo et hjerte av gull, så jeg vet at hun ikke gjør det for å «være slem» eller trykke ned andre. Men ja, jeg tror hun kanskje er usikker på seg selv, selv om det ikke kanskje ser sånn ut.

Anonymkode: 0d65c...a14