Venner som avlyser hele tiden

[AnonymBruker]

Har lært meg å takle at det av og til skjer. Men i det siste så har alle avtaler blitt avlyst. 

Føler jeg må jobbe nye for å holde på vennskap. Har nære venner jeg har hatt i mange år. Men hvis jeg ikke tar kontakt hører jeg ikke noe. 

Den siste uken har jeg hatt 4 avtaler som har blitt avlyst. Avtaler som gjaldt uken som var og frem i tid.

Føler jeg er en god venn, gir mye av meg selv og lytter alltid. Har mye som er belastende i livet, men deler lite av det. 

Gir aldri beskjed om at jeg blir skuffet, men det sliter på selvtilliten min. 

Noen som kjenner seg igjen? Er det innafor å ta sånt opp?

Er redd for å miste venner. Har vært mye ensom, så dermed redd for å "kreve" eller si i fra. 

Har en liten sønn på snart 3 år. Han bor noe his sin far, så de dagene jeg har mulighet er når jeg ikke har han. Det ender nesten alltid opp med at jeg blir sittende alene.

Tar gjerne i mot tips til hvordan en kan si fra, spørre om det er noe galt med en selv osv. 

Takk 😊

Anonymkode: 76853...e40

[AnonymBruker]

Er det de samme som avlyser hele tiden, eller er det generelt at folk avlyser planer med deg? 

 

Anonymkode: 6673e...84c

[AnonymBruker]

Ting skjer da, i livene til voksne mennesker. Ting som gjør en må avlyse planer. 

Anonymkode: 6a380...768

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det de samme som avlyser hele tiden, eller er det generelt at folk avlyser planer med deg? 

 

Anonymkode: 6673e...84c

I det siste har det vært generelt. Det kan godt være det har noe med meg eller bare at det er tilfeldig.

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ting skjer da, i livene til voksne mennesker. Ting som gjør en må avlyse planer. 

Anonymkode: 6a380...768

Forståelse for det. Sånn er det for meg og. Men ikke hele tiden.

Anonymkode: 76853...e40

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måten. Det siste året har jeg tilbrakt nesten all tiden alene. Jeg har vært syk (ikke noe smittsomt eller farlig), så jeg har ikke hatt så mye mulighet til å forlate boligen min, og har derfor blitt isolert. Ikke én gang har noen av mine venner spurt om jeg trenger hjelp. Eller spurt om jeg har lyst på besøk og selskap. Ikke en gang om jeg går rett på sak og ber om hjelp. Da får jeg heller bortforklaringer eller unnskyldninger. Det er naturligvis helt greit at de har sine liv, og sine greier. Men dette har pågått i 16 måneder. Da er det ikke en fase. Da er det permanent. Psykologen min ba meg kutte ut vennene mine og finne meg nye, men det er ikke så lett når jeg er for syk til å komme meg ut av huset.

Føler med deg. Skulle ønske jeg klarte å bry meg mindre faktisk, da hadde jeg ikke blitt så såret.

Anonymkode: dab92...97a

[AnonymBruker]

Det virker som at du ikke blir prioritert dessverre. Selv om du er god venn, så kan det hende at de anser deg som litt "kjedelig". Føler mange har et blåst forhold til vennskap og relasjoner hvor normale oppegående mennesker  rett og slett ikke holder mål. Det må liksom være så mye mer til en og det livet man lever.  Det i hvertfall inntrykket jeg sitter etter å ha opplevd lignende.

Ja man kan selvfølgelig være opptatt, men da bør normal skikk være at man foreslår en annen dag til å møtes. Ellers hadde ikke brydd meg med å ta opp dette med de det gjelder. De vil mest sannsynlig  bare late som ingenting.  Et råd er å kanskje finne på mye gøy sammen med andre (familie, kolleger, alene) og legge ut på Some. Bare det å vise at du ikke trenger dem for å ha det gøy, vil kanskje trigge dem i å kontakte deg mer.... 

 

Anonymkode: 6673e...84c

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det på samme måten. Det siste året har jeg tilbrakt nesten all tiden alene. Jeg har vært syk (ikke noe smittsomt eller farlig), så jeg har ikke hatt så mye mulighet til å forlate boligen min, og har derfor blitt isolert. Ikke én gang har noen av mine venner spurt om jeg trenger hjelp. Eller spurt om jeg har lyst på besøk og selskap. Ikke en gang om jeg går rett på sak og ber om hjelp. Da får jeg heller bortforklaringer eller unnskyldninger. Det er naturligvis helt greit at de har sine liv, og sine greier. Men dette har pågått i 16 måneder. Da er det ikke en fase. Da er det permanent. Psykologen min ba meg kutte ut vennene mine og finne meg nye, men det er ikke så lett når jeg er for syk til å komme meg ut av huset.

Føler med deg. Skulle ønske jeg klarte å bry meg mindre faktisk, da hadde jeg ikke blitt så såret.

Anonymkode: dab92...97a

Kjenner meg godt igjen. Vært mye syk i lange perioder, bedre nå. 

Det jeg har lært meg er å ikke forvente noe tilbake. Har gitt mye til andre, for mye, men som regel sittet igjen alene når jeg har trengt noe. 

Håper du blir bedre snart og finner energi til å skaffe nye vennskap ❤️

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det virker som at du ikke blir prioritert dessverre. Selv om du er god venn, så kan det hende at de anser deg som litt "kjedelig". Føler mange har et blåst forhold til vennskap og relasjoner hvor normale oppegående mennesker  rett og slett ikke holder mål. Det må liksom være så mye mer til en og det livet man lever.  Det i hvertfall inntrykket jeg sitter etter å ha opplevd lignende.

Ja man kan selvfølgelig være opptatt, men da bør normal skikk være at man foreslår en annen dag til å møtes. Ellers hadde ikke brydd meg med å ta opp dette med de det gjelder. De vil mest sannsynlig  bare late som ingenting.  Et råd er å kanskje finne på mye gøy sammen med andre (familie, kolleger, alene) og legge ut på Some. Bare det å vise at du ikke trenger dem for å ha det gøy, vil kanskje trigge dem i å kontakte deg mer.... 

 

Anonymkode: 6673e...84c

Vanskelig å forstå når vi blir sittende i timesvis å prate når vi først møtes. Folk sier ofte at de setter pris på de møtene vi har. 

Men så klart kan det være at jeg er kjedelig, selv om jeg har humor høyt på listen.

Kanskje det er lettere å avlyse med noen når den andre parten alltid sier det er greit? 

Anonymkode: 76853...e40

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I det siste har det vært generelt. Det kan godt være det har noe med meg eller bare at det er tilfeldig.

Anonymkode: 76853...e40

Hvis det er en generell greie, så er det lurt at du spør hvorfor de avlyser. Kanskje du er den i gjengen som aldri blir sur når noen avlyser planer? Slik at terskelen for å avlyse med deg er lavere enn for andre. Hvis det er tilfelle så bør du bestemt si ifra at du har prøvd å møtes lenge nå og at det er dumt de bare avlyser. Hvis de ikke responderer godt på dette så bør du nok kutte de ut. 

Anonymkode: 6673e...84c

[Determegja]

Vet ikke alderen deres men i 20 årene skjer det at familie, barn, jobb, barns fritidsaktiviteter tar mer og mer av tiden. 

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker said:

Har lært meg å takle at det av og til skjer. Men i det siste så har alle avtaler blitt avlyst. 

Føler jeg må jobbe nye for å holde på vennskap. Har nære venner jeg har hatt i mange år. Men hvis jeg ikke tar kontakt hører jeg ikke noe. 

Den siste uken har jeg hatt 4 avtaler som har blitt avlyst. Avtaler som gjaldt uken som var og frem i tid.

Føler jeg er en god venn, gir mye av meg selv og lytter alltid. Har mye som er belastende i livet, men deler lite av det. 

Gir aldri beskjed om at jeg blir skuffet, men det sliter på selvtilliten min. 

Noen som kjenner seg igjen? Er det innafor å ta sånt opp?

Er redd for å miste venner. Har vært mye ensom, så dermed redd for å "kreve" eller si i fra. 

Har en liten sønn på snart 3 år. Han bor noe his sin far, så de dagene jeg har mulighet er når jeg ikke har han. Det ender nesten alltid opp med at jeg blir sittende alene.

Tar gjerne i mot tips til hvordan en kan si fra, spørre om det er noe galt med en selv osv. 

Takk 😊

Anonymkode: 76853...e40

Hei, 

Takk for at du skriver om det. Jeg har akkurat det samme problem med mine venner. Så lenge jeg ikke tar kontakt med dem, tar ingen initiativ å kontakte meg. Jeg anser meg selv som en god venn, tar alltid hensyn , er generøse med tid og penger med venner, lytte til dem, jeg kan snakke om alt mulig, film, nyheter, shopping, reising, mat og hage, barn , osv...  er rett og slett ryddig på alle tenkelig måter. Kanskje det samfunnet vi lever i er slik, folk har nok med seg selv og sine ting.. hvis du tar kontakt med dine venner 3 ganger på rad uten at de tar initiativ å kontakte deg, kutt dem ut. Du er ikke viktig nok for dem. 
 

Godt vennskap må gå begge veier. 

Anonymkode: 6f3e6...8c6

[Gibralfaro]

"Never make someone a priority when all you are to them is an option."
-Maya Angelou

[AnonymBruker]

Jeg har avlyst nesten alle avtaler siden mars. Alltid ett barn som er sykt, vondt i halsen, karantene eller noe. Så lei av corona. Kan det være noe av grunnen, TS?

Anonymkode: 7f4be...262

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har avlyst nesten alle avtaler siden mars. Alltid ett barn som er sykt, vondt i halsen, karantene eller noe. Så lei av corona. Kan det være noe av grunnen, TS?

Anonymkode: 7f4be...262

Ikke TS her. Men det har vært sånn i mange år for min del. Det har ikke noe med Corona å gjøre. 

Anonymkode: 6f3e6...8c6

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle. Får ikke kommentert alle. 

Men fine svar. 

Avlysninger som gjelder sykdom osv er forståelig. Har en liten på snart 3 år og har vært mye syk i livet mitt. 

Men avlysninger som er pga at gøye ting er oppstått er dårlige grunner. 

Og det at en alltid må jobbe for å holde vennskap. Hvis jeg ikke gir lyd fra meg kan det gå ukeavis uten å høre noe. 

Tror jeg må sette ned litt foten. 

Som du over nevner, ingenting med korona å gjøre. 

 

 

 

Anonymkode: 76853...e40