Ingen mening

[reddelinnea]

Jeg finner ingen mening med dette livet mere. Er bare lei, lei av hver eneste fryktelige dag som jeg bare må tvinge meg gjennom. Lei av å leve. Den eneste trøsten jeg har er at for hver dag som går, jo nærmere er jeg døden.

Det blir liksom helt galt å tenke sånn. Helt galt å være lei av livet når jeg bare er 25 år. Ingenting gir meg glede mer. Hvorfor klarer jeg ikke å være glad? Hvorfor klarer jeg ikke å se det positive i livet? Jeg føler livet bare er vondt og vondt og vondt. Føler meg som en dritt.

Jeg sitter bare inne og isolerer meg bare enda mere. Men jeg har så mye angst og klarer bare ikke sosiale ting. Sosiale ting som å hygge seg ute å spise mat, gå på stranda, gå på kafe. Jeg klarer bare ikke å hygge meg. Er bare lei.

Jeg er bare redd uansett. Og jeg klarer ikke å hygge meg når man er redd? :icon_frown:

Jeg takler ikke arbeidslivet, jeg takler ikke sosiale sammenkomster, jeg takler ikke skole, jeg takler ikke å prate sammen med venner. Hva er vitsen da? Når jeg er gal som ikke takler det andre normale mennesker gjør?

Når jeg bare sitter og er livredd. Hva er vitsen med å leve da? Hva er vitsen med å leve et liv i angst? Jeg klarer aldri å slappe av. Er i helspenn hele tiden.

[Gjest Vindelspev]

Du beskriver meg slik jeg var i kortere og lengre perioder av livet, faktisk var jeg enda mer av et vrak. Og likevel, her sitter jeg, og jeg er i stand til å nyte livet, og omfavne både de gode og dårlige sidene ved det. _Jeg_, som kun eksisterte i en verden av tvang og skrekk, jeg er her ennå. Det må da være en liten inspirasjon, eller?

Babyskritt, tenk babyskritt. Ta første steg ut av tomrommet. Forsøk å finne _noe_ du kan se frem til, eller som i det minste går an å fullføre for deg. Det kan være noe så banalt som en serie på tv som du liker, eller at du bestemmer deg for en ukentlig svømmetur. Bestem deg for å KOMME DEG UT I VERDEN minst en gang om dagen, om så bare i ett minutt. Du trenger ikke like det, men du _skal_ gjøre det. Etterhvert kan du få ørsmå øyeblikk hvor ikke alt er like svart lengre. Ta vare på disse.

Vær ærlig. Fortell hvordan du har det.

Jeg er her om du trenger en hjelpende hånd, om enn fra en fremmed.

[Bjarne.]

Du vet. Tänker man på allt som gått emot en:felparkeringsböter,bestulen på plånbok.kanske skillsmässa,problem på jobb,mm.Tänker man på allt sånt blir man

deprimerad. Det man ska försöka göra är att tänka på sånt som är trevligt/roligt

kanske läsa en bra bok eller se på ngt roligt program.

Sen har du kroppens grundläggande behov såsom bra mat,se till så du inte har vitaminbrist.Sen är kroppen gjord för att röra på sig annars beckar den ihop.Gymnastik för dig kanske,stick ut och spring(jogga)eller cyklat.ex.Så att du får upp andningen.Har du nån att prata med på dagarna?Snacka med dig själv annars,det behöver pratmusklerna.Intressera dig lite för bra förebilder också.(Per Gessle som exempel)

Börja med nåt av detta.Har du idrottat nåt?

[Gjest Trolletrine]

Vet du,du må bestemme deg for hva du vil med livet ditt.Du har to valg:enten være deprimert og la livet passere,eller kjempe og få noe ut av livet.Og det er KUN deg som har makt til å gjøre noe med livet ditt.Det hjelper ikke om halve verden hjelper og støtter deg hvis du ikke gjør en innsats selv.Skjønner at det er tungt og vanskelig,men kan forsikre deg om at jo lenger du venter med å gjøre noe,jo verre blir det.For problemene løser seg ikke selv_det er faktisk ganske ubehagelig og vondt å utfordre seg selv og angsten.Hva har du å tape?Det virker jo ikke som du har det så strålende nå heller,akkurat!Kom deg til lege,få antidepressiva og psykolog(gjerne kognitiv)og sett igang!!!!!

[Gjest Ananas]

Det kan bli bedre. Folk har vært der før deg og klart å komme ut av det.

Du er jo her nå håper du kan bruke nettet til å finne støtte og råd. Det finnes gode nettsteder for slikt, flere hvis du kan engelsk. Har du sjekka ut deppa.com?

Lykke til!

[Gjest Var også lei]

Da jeg var 26, så adde jeg en slik perode. (lang) Den kom etter en tid med stress og andre store påkjenninger. Etter det gikk luften ut av meg.

Angsten kom brått. Den kunne komme på veg ut døren med det resultat at jeg ble sittende inne.

Jeg måtte oppsøke helpen selv. Gikk til psykolog i lang tid.

Følte meg ensom i denne tiden. Ikke gikk jeg ut, og ingen kom på besøk, utenom nær fam.

Jeg var ingen plasser.Det var en grusom tid. Så ingen vits i noen ting.

Etter lang tid begynte jeg og tvinge meg ut. Gikk turer, oppdaget hvor fint det var egentlig å sitte ved sjøen i solen ol.

Så tok jeg meg en tur til en slekning, jeg måtte reise til en annen by. Det rare var at jeg følte meg FRI da jeg kom andre plasser. Kunne gå på resturant,kafe uten at det gjorde noe.

Etterhvert tok jeg kontakt med venner(få jeg hadde) Hun foreslo en tur på en pub for og ta en pils. Angsten var STOR,men jeg gjennomførte det.

Sakte små skritt i lang tid.

Etter 5 år beg. jeg å søke jobb. Da fikk livet andre sider. Jeg hadde ikke tid til å tenke på meg selv hele tiden. Dagene var for kort til det. Jeg trivdes.

Jeg fikk hjelp av Trygdekontor/aetat. jeg var selv innstilt på at det ikke gikk.

I dag mange år etter er jeg en person som er full av selvtillitt. Jeg kan ikke fatte at jeg ORKET det forige liv.

En MÅ ville selv,man bør tvinge seg selv. Ingen andre gjør noe for deg, så lenge du ikke vil selv.

Det er bare du selv som kan gjøre noe med ditt liv.

Sett deg ned. Skriv opp ønsker hva du vil.

Hva du håper du vil klare og hva du ønsker å få hjelp til.

Ha en liten plan for hver dag. Den biten var viktig for meg pga jeg sov om dagen og satt oppe om natten og tenkte på mitt elendige liv.

dagsplanen behøver ikke være stor. Det kan være en dag at du skal til en bestemt butikk, neste dag en tur, neste dag ta buss til et kjøpesenter.

Ønsker deg lykke til, og jeg vet at også du vil klare det til slutt.

[Cata]

Kjære deg, reddelinnea, søk hjelp.

Det er riktig som mange andre her sier at man må jobbe for å redde seg selv, men de fleste som har det slik du har det nå trenger litt "starthjelp". Så søk hjelp - i første rekke hos fastlegen din. H*n kan henvise deg videre dersom h*n vurderer det slik at du trenger det. Bestill gjerne en dobbelttime, slik at du får tid til å fortelle hvordan du har det.

Og en annen ting....du er ikke gal, selv om du kanskje føler at du er i ferd med å bli det. Angst og kanskje ensomhet får en til å føle så mange rare ting, men det du opplever er ikke galskap - det er "bare" vondt.

Men jeg lover deg at du kan bli bedre - eller til og med helt bra. Det kommer til å kreve en del innsats av deg - og kanskje lang tid, men ditt første skritt bør være å søke hjelp hos legen din. Av og til er profesjonell hjelp ikke å forakte. Og så kan du bruke oss her ute som kontaktnett. Det er en god del mennesker inne på dette forumet som har slitt eller sliter med liknende ting som det du gjør nå.

Lykke til.

[reddelinnea]

Jeg har oppsøkt fastlegen. Og går til behandling hos psykolog. Men det hjelper ikke noe. Jeg har hatt angst og vært depremert så lenge jeg kan huske. Og gåttt til et hauevis av behandlere uten å bli noe bedre. Har også prøvd hauevis med medisiner, uten så mye virkning. Snufs. :grine2:

Hva skal jeg gjøre da?

[Gjest Mito24]

Prøv flere medisiner.

[reddelinnea]

Legen min sa at kanskje ikke antideppressiva virker på meg. Siden kanskje jeg var født sånn. Født i angst liksom. Jeg vet ikke. At angsten min var en måte en del av personligheten min.

[flowerpower]

Jeg må bare si meg enig i de andre,- ikke gi opp for det blir bedre

Jeg har også "vært der", og gikk til og med med selvmordstanker, men så hendte det noe slik at jeg ble buddhist og tror på flere liv. Da kommer også troen på karma inn og da ble tankene på selvmord borte! Hvorfor skulle jeg ta livet mitt nå, og så være nødt til å slite med de samme problemene i neste liv??? Ikke snakk om!

Jeg har også en veldig fin psykolog som har hjulpet meg mye,- kanskje du skulle prøve en annen (hvis det går der du bor?) om du ikke føler at du får hjelp?

Det er godt å se at du bruker KG, det er mange her inne som kjenner seg igjen i det du forteller og som kan gi deg støtte og trøst Bruk oss!!!!!

[Gjest Mito24]

Legen min sa at kanskje ikke antideppressiva virker på meg. Siden kanskje jeg var født sånn. Født i angst liksom. Jeg vet ikke. At angsten min var en måte en del av personligheten min. 

←

Hvordan fungerer Valium, Sobril og lignende?

[Gjest Trolletrine]

Har du en form for personlighetsforstyrrelse da,eller?Eller er det "kun" angst og depresjoner du sliter med?Nå syns du sikkert jeg er slem,men hvis du har prøvd det meste av medisiner,psykologer osv,er det kanskje på tide å ta skjeen i en annen hånd?Som jeg sa tidligere,så hjelper det ikke om "alle" hjelper deg så lenge du ikke kjemper selv også.Og i ditt tilfelle vil jeg tro det betyr at du MÅ utsette deg selv for de situasjonene som du er redd for.Hvordan har du tenkt å bli bedre hvis du unngår de fleste ubehagelige situasjoner?Du våkner nemlig ikke bare opp en dag og er frisk,skjønner du!

Spør deg selv hva som er det verste som kan skje-dør du,besvimer du osv.Ta gjerne med deg noen som kan støtte deg/pushe deg.Etterpå har du erfart at du ikke døde,eller hvis du besvimte så overlevde du det også osv.Sier ikke at det er lett,men det vil bli lettere etterhvert.Er det ikke verd å presse seg og ha det ubehagelig en stund,hvis det betyr at du får et liv???

[Gjest Vindelspev]

Legen min sa at kanskje ikke antideppressiva virker på meg. Siden kanskje jeg var født sånn. Født i angst liksom. Jeg vet ikke. At angsten min var en måte en del av personligheten min. 

←

ALLE er født med angst. Noen av oss har mer enn andre, og vil oppleve flere perioder i livet hvor angsten kan føles overveldende. Klarer du å akseptere dette og tenke at angst er en naturlig del av livet, vil den ikke lengre ha slik et overtak på deg.

[Gjest Ananas]

Hei Reddelinnea

Det virker som du allerede jobber med problemene dine. For eksempel skriver du om de her. Det synes jeg er bra, at du klarer :-]

For meg med det jeg sliter med har det vært nyttig å bruke internett for å komme i kontakt med andre som har lignende problemer, og til å finne informasjon. Jeg har også lest noen selvhjelpsbøker som har hjulpet meg mye.

[reddelinnea]

Ja, jeg har personlighetsforstyrrelser. Har unnvikende personlighetsforstyrelse, og avhengig personlighetsforstyrrelse. Jeg er helt forstyrra

[reddelinnea]

Det hjelper ikke for meg å utsette meg for de farene jeg er redd for. Det har behandlerne mine også sagt. :klø: Og de synes det er litt rart at det ikke hjelper på meg. Jeg er til og med redd og har angst når jeg sitter foran pcen? Og det gjør jeg ofte? Får ikke mindre angst av det.

Eller når jeg er i butikken. Jeg har like mye angst om jeg er der hver dag jeg. Angsten kjenner jeg inne i magen uansett hva jeg gjør. Har frittflytende angst. Generell angst. GAD. Også sosialangst.

Jeg har prøvd sobril, valium, vival, alopam. Blir bare litt trøtt av dem, men angsten er nesten like stor. Men jeg må ta ganske mye for at de skal virke bittelitt på meg.

[Bolla Piggsvin]

Jeg har oppsøkt fastlegen. Og går til behandling hos psykolog. Men det hjelper ikke noe. Jeg har hatt angst og vært depremert så lenge jeg kan huske. Og gåttt til et hauevis av behandlere uten å bli noe bedre. Har også prøvd hauevis med medisiner, uten så mye virkning. Snufs. :grine2:

Hva skal jeg gjøre da?

←

Typen min har gått på anti depresiv medisiner og han ble heller mer dårlig av bivirkningene av pillene enn de hjalp!!!

Nå vet ikke jeg hvor du holder til, men om du bor i Drammens området kan jeg anbefale deg en akupunktør du kan oppsøke, hun er veldig ålreit og har råd for det meste!

Dette har hjulpet meg veldig!!!

Hun skal nå hjelpe meg å gå ned i vekt!!

Jeg er selv mye deprimert pga utseende mitt og overvekten!!

[reddelinnea]

Ja, jeg bor i drammen jeg.

[Soul]

Har du snakket med legen/psykologen din om evt. å søke deg inn på Modum eller Lier for et lengre behandlingsopphold? Begge disse stedene har avdelinger for mennesker med angst, depresjoner (og spiseforstyrrelser). Jeg vet mange som har hatt nytte av et slikt opphold, for her bli behandlingen mer intensiv og man lever mer "beskyttet". Dessverre er det ofte lang ventetid da...og det hjelper jo selvsagt ikke alle. Men, kanskje det er verdt et forsøk (hvis du ikke har prøvd dette alt da)?