Grunner til at du ikke vil ha barn?

[AnonymBruker]

Jeg spør fordi jeg er selv en person som ikke ønsker barn. Føler meg litt alene om det da. Er det flere i min situasjon, og hva er grunnene, 

mine er at det er slitsomt, orker ikke det styret.

tør ikke ta det ansvaret.

økonomiske grunner.

For mye å følge opp. Osv osv...
 

Er litt for redd for Omgangssyke.

Noen mener jeg er egoistisk.

Ønsker ikke hets eller ufine svar her. 

 

Anonymkode: 3e77b...8a5

[Aragorn ll Elessar]

Jeg vil ikke ha barn, det er grunnen til at jeg ikke vil ha barn.

Jeg trenger ikke gi noen annen grunn enn det.

 

Man trenger ikke gi noen forklaring på hvordan man ikke vil ha barn.

Endret 29. august 2020 av Aragorn ll Elessar

[AnonymBruker]

1. Jeg har aldri vært opptatt av eller interessert i barn. Da jeg selv var barn, var venninnene mine veldig opptatt av å være trillepiker, barnevakt, barnepassere. Jeg synes det var en merkelig ting å være opptatt av. 

2. Jeg har endel mulig arvelige tilstander (psykiatri) i familien min som jeg ikke vil bringe videre. 

3. Det viktigste: Jeg har nå passert 10 år over fruktbar alder, og har aldri angret på valget jeg tok. 

Anonymkode: ee9bf...03f

[AnonymBruker]

Er ganske ung enda, så jeg vet jo aldri om jeg plutselig endrer mening om 10-20 år, menmen.

Har ikke lyst å være gravid og å føde, har ikke lyst å ha en unge rundt meg hele tiden, har lyst å kunne reise uten å dra med meg en unge, økonomi, alt må planlegges rundt ungen osv. Unger er søte da og kan fint passe på barn og jobbe med barn:)

Anonymkode: fa4e1...40f

[mlifjeld]

Jeg er lykkelig i det livet jeg har nå. Er 30 og har funnet ut at jeg kanskje ikke ønsker barn. Har noen venninner med barn og de barna er søte men priser meg alltid lykkelig for at jeg er barnløs når jeg kommer hjem. 

Får også helt angst av tanken på graviditet, fødsel og årene etterpå med søvnløshet, stress og null tid til annet enn småbarn og jobb. Om jeg får behov for å være mor en dag så er det også mange vanskeligstilte barn som trenger fosterhjem..

Han jeg dater føler det samme. Så har ikke noe press fra den kanten heller. 

[AnonymBruker]

Jobber på butikk, daglig er det barn som 6583 ganger skriker: «MAMMA MAMMA MAMMA MAMMA KAN EG FÅ DENNE MAMMA MAMMA MAMMA MAAAAAAMMMMAAAAA!» 1. Det er sinnsykt irriterende. 2. Jeg er redd for at jeg til slutt hadde skreket til fjeset deres eller gjort ting slik at barnevernet henter dem.

2. De er uhygieniske. Snørr overalt, driter på seg og tar på alt mulig.

3. Vi er nok mennesker på denne stakkars planeten.

4. Jeg orker ikke å ødelegge kroppen min med strekkmerker og utvida vagina.

5. Jeg vil ikke føde

6. Jeg verdsetter søvnen min

7. De er dyre

8. Et barn kan jeg ha på fanget og kose med i 1-5 år. En katt eller hund kan jeg ha på fanget og kose med i 20 år. Og de vil alltid ha deg som favoritt. 

9. Redselen for at noe skal skje. De blir drept, bortført, mobba/er mobberen, blir misbrukt osv. 

10. Vet ikke om jeg orker et barn med spesielle behov-autisme, downs syndrom osv. 

11. Orker ikke å skifte bleier eller trassalder. 

Anonymkode: ad25e...021

[AnonymBruker]

Jeg er over 30, og innser mer og mer at jeg ikke ønsker egne barn

1. Jeg jobber med ungdom og mye støy, det er helt fantastisk at det er stille når jeg kommer hjem

2. Jeg blir veldig sliten av jobben min (som jeg også elsker), skjønner ikke hvordan jeg skulle klart å jobbe 100 % om jeg skulle fulgt opp barn i tillegg. Når jeg er hjemme ligger jeg som slakt på sofaen når jeg ikke handler, lager mat eller går tir med hunden. Føler allerede jeg har for lite hviletid selv om det bare er meg, mannen og hunden. 

3. Jeg har litt temperament og angst, redd det er arvelig og/eller skader barnet, eller gjør at jeg viser mer av disse sidene på jobb. Mannen tåler det i den mengden det er nå, men vil ikke at det skal bli verre.

4. Jeg har ikke noe form for lyst. Tenker ikke at et barn vil berike livet mitt på noen måte. Jeg liker livet mitt.

Anonymkode: 565a6...b2a

[AnonymBruker]

Glemte 

5. Det er alltid en mulighet for at barnet får spesielle behov. Det kan dø tidlig. Eller det blir pleietrengende resten av livet. Eller "bare" at det får kolikk og ikke sover på et år og skriker døgnet rundt. Man må være klar for worst case scenario om man får barn. Det er ikke jeg.

Anonymkode: 565a6...b2a

[AnonymBruker]

Jeg vil ha barn, men jeg kvier meg pga. at jeg sliter med angst og har gjort det noen måneder nå. Hadde egentlig slutta på prevensjonen og var klar til å sette i gang, er 28 år og veldig klar for det sånn egentlig - men så plutselig ut av ingen steder ble jeg svært hardt rammet av en angstlidelse, GAD og panikklidelse. Så jeg må bli frisk først... håper virkelig jeg blir frisk det neste året, slik at jeg også kan være så heldig at jeg får barn. 

Anonymkode: e0d95...c5d

[Silva Pluvialis]

.

Endret 9. oktober 2022 av Tvillingsjel

[Skogkatten]

Hovedsaklig fordi jeg ikke har lyst på barn. På samme måte som jeg ikke har lyst på traktor, hytte på fjellet eller kuflokk, forskjellen er at ingen spør meg om hvorfor jeg ikke har lyst på de tingene, det er liksom greit å bare godt uten mer om og men. Men ok, her er noen årsaker:

- Jeg synes barn er slitsomme. De er på hele tiden, mamma her og mamma der, mas og gnål og alt mulig rart. Gjerne når man selv er sliten eller har vondt i hodet. Jeg vil ikke ha det sånn.

- Jeg synes graviditet, fødsel og ammeperiode virker som en slags avansert torturmetode. Absolutt ikke noe jeg vil utsette meg for frivillig.

- Jeg er alt for glad i friheten min. Frihet til å reise hvor jeg vil når jeg vil, til å sove så lenge jeg vil i helger og ferier, til å kunne hive meg rundt en mandag kveld og gå på trening eller kino med venner. Jeg vil ikke begrense min egen frihet.

- Jeg hadde sannsynligvis gått så opp i det at jeg hadde slitt meg ut, jeg er nemlig ikke alltid så flink til å gjøre ting halvveis. Bare jeg kjøper en grønn plante så stresser jeg for å holde liv i den, for jeg kan jo ikke ha på meg at den døde etter 14 dager, jeg må sørge for at den blir flere år gammel.

Og så synes jeg ditt punkt om omgangssyken var veldig bra. Det har jeg ikke tenkt på før, men du har jo helt rett. Barn er jo vandrende smittebomber, og jeg er redd for omgangssyken.

[Heihola]

4 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Jeg er usikker på om jeg skal ha barn eller ikke grunnet angst for alt som innebærer avkledning (sex, legeundersøkelser, fødsel, amming) i tillegg til at jeg er redd for å ikke kunne gi barnet en god oppvekst. Kjærlighet er ikke nok om barnet får utrygg tilknytning fordi jeg er psykisk ustabil.

Men i bunn har jeg en drøm om å bli mamma. Trist om det er angst som skal hindre meg.

❤️
 

 

❤️

[Ava+,]

Jeg vil ikke ha barn fordi jeg ikke gidder alt maset. Livet er for kort til å stresse og kave med noe jeg absolutt ikke finnes interessert i. For meg finnes det ingenting positivt med å få barn.

[AnonymBruker]

M29

Ønsker ikke barn pga mas, får dårligere økonomi, verdsetter søvn.

Anonymkode: b4c45...a55

[Gjest Ishm]

Jeg er usikker om å ha barn eller ikke.

jeg er usikker for jeg er en person med veldig lav energi generelt og tror ikke jeg hadde orket et masende unge

er sykt redd for fødsel og å være gravid. 

Har masse små barn i familier og klarer ikke å ha en samtale med barn i mer enn 5 minutter da jeg syntes det er ekstremt kjedelig! Uansett hvor søt barnet er blir jeg lei av dem på minutter. Søte barn bærer jeg, men leverer tilbake til moren etter 5 minutter da de også er tunge og begynner å bli kjedelige. 

Har ikke lyst til å ha en ungdom i huset vårt, vet jeg høres egoistisk ut. 
 

jeg vil ikke ødelegge kroppen min, høres forsatt egoistisk ut. Men kanskje jeg er det?

Vil ikke få fødsels plager eller komplikasjoner 
 

hadde ikke klart å kombinere jobb med barn. Aldri! Så da måtte jeg evt stoppet å jobbe i 10 år, og spørsmålet er om det er verdt det med tanke på pensjon penger og slikt. Og det å droppe jobben.. søke på nytt.. hmm

 

 

hvorfor jeg vil ha?

jeg vil ha, fordi ønsker min lille familie og ønsker blodet til meg og mannen min sitt går videre✨ Om mannen min skulle dø før meg ville jeg hatt det største minnet hans, om jeg skulle dø før han hadde han kanskje følt seg mindre ensom? 

Kan se for meg at mannen min leker med barnet vårt og det er bare super søtt å tenke på! Tenke på meg og mannen og familien vår.

men så er jeg ikke så glad i familielivet av en eller annen grunn

[AnonymBruker]

Jeg ble utsatt for grov mobbing på barne- og ungdomsskolen, så jeg er livredd grupper med barn og ungdommer, spesielt gutter.  Vet at jeg ikke hadde taklet å levere/hente i barnehage og på skole, barneselskaper framstår som helvete for meg. Så derfor vil jeg ikke ha barn.

I tillegg har jeg en jobb som ikke er mulig å kombinere med barn. Får heller ikke lov til å jobbe hvis jeg blir gravid. Er ikke villig til å skifte jobb pga barn.

Anonymkode: d1113...686

[Cuntzilla]

Jeg har bare ikke lyst på barn.

Kan ramse opp årsaker, men det er jo egentlig så enkelt at jeg ikke har lyst på, på samme måte som jeg ikke har spesielt lyst på en hund eller en traktor eller en tatovering i trynet. Det er bare ikke et ønske som eksisterer i meg.

Endret 29. august 2020 av Cuntzilla

[Gjest Lisa Rowe]

Jeg kunne gjerne tenkt meg barn, men det er flere faktorer enn bare ønske som spiller en rolle. Jeg sliter med psykiske lidelser til den grad at det ville vært umulig for meg å hatt ansvar for et annet menneske akkurat nå. Mesteparten av problemene mine skyldes også mest sannsynligvis arv i og med at hvert eneste familiemedlem (nær familie) sliter med lignende. Rusmisbruk og alkoholisme ligger også i familien. Det hadde rett og slett vært egoistisk av meg å intensjonelt videreføre disse genene. 

I og med at jeg er såpass ung så er det selvsagt en sjanse for at jeg blir frisk før jeg er for gammel, så selv om jeg ikke vil/kan få biologiske barn, så finnes det jo alternativ til det, om jeg finner ut at det er noe jeg ønsker og har kapasitet til. 

[AnonymBruker]

It takes a village to raise a child. 
 

Den landsbyen har jeg dessverre ikke, og jeg vokste opp uten den landsbyen selv. Den ensomheten ønsker jeg ikke for et barn. 
 

Hva jeg selv ønsker eller ikke er uvesentlig, hva som betyr noe er hva jeg kan tilby et barn i oppveksten. Selv om jeg er snill, psykisk stabil og ressurssterk, holder ikke det. Jeg fant aldri den landsbyen jeg vokste opp uten, og nå er det biologisk sett snart for sent. Men er stolt av valget mitt selv om det er litt trist. 

Anonymkode: 39164...66c

[jordbær86]

For mye jobb, og for mye å følge opp. Jeg hadde ikke klart å henge med.