Venninne som ikke har det bra, endrer seg

[AnonymBruker]

Har ei bestevenninne jeg har kjent hele livet. Hun har bestandig vært «bautaen» av oss: den stødige, balanserte, kloke, tålmodige. Vet at hun har opplevd noen ting som har preget henne,hun går også til psykolog. Men er veldig stille om disse tingene. Hun lytter mer enn hun snakker selv. Inntil rundt tidlig sommer. Hun begynte først å komme med koen kommentarer, som vi kunne le av og spøke med. Type «neida bare ta først du. Jeg kan ta (mat) til slutt jeg, bare jeg får litt». Etterhvert ble det mange av disse «jeg vil ikke ta plass»kommentarene. Siden midten av sommeren har hun avvist mange sosiale forespørsler, hvilket egentlig er ulikt henne og særlig ubegrunnet. Før anstrengte hu seg mer for å gjøre Alt for å kunne være med på forskjellig. Hun lukker seg. Og helt ærlig så har jeg og vi (vi er en gjeng på fem totalt) ikke vært tålmodige nok og spurt. Selv har jeg bare reagert med å bli avvisende eller krass tilbake... nå merker jeg st jeg får litt berøringsangst for å spørre. For hun har jo det åpenbart ikke helt topp. Men vet ikke hva jeg skal si eller gjøre. Er redd for å bare få en «neida det går fint»... 

noen med tips?

Anonymkode: 06e00...23a

[Cinnamondiva]

Ordne en middag til henne og prat ordentlig ut😇

[AnonymBruker]

Ikke spør, si heller "jeg ser at du ikke har det bra, vil du snakke om det?" 

Anonymkode: 10269...e77

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke spør, si heller "jeg ser at du ikke har det bra, vil du snakke om det?" 

Anonymkode: 10269...e77

Den er faktisk veldig effektiv. Den er ikke så lett å sno seg unna...

Anonymkode: 5092f...c1e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ikke spør, si heller "jeg ser at du ikke har det bra, vil du snakke om det?" 

Anonymkode: 10269...e77

Ts. Fin formulering. Jeg sendte det på melding en tid tilbake, men fikk «nei det går fint» tilbake.. kanskje annerledes å ta det opp face to face

Anonymkode: 06e00...23a