Samvær med mor

[flowerpower]

Det er mange innlegg her inne om fedres sabotering av samvær med barna sine, men jeg har enda ikke sett tilsvarende om mor

Det er nok ikke så vanlig, men jeg kan garantere at det finnes like mange problemer med enkelte mødre

Det er ganske fortvilet når det er bestemt i retten at barnet skal bo hos far og ha vanlig helge/ferie-samvær med mor, og hun saboterer det og gjør hva hun kan for å skade far gjennom barnet sitt! Jeg skal ikke her gå inn på hva som konkret skjer, men jeg har opp gjennom årene levert flere bekymringsmeldinger til barnevernet. Det som er fortvilet, er at siden hun ikke slår (heldigvis for det!) men driver med psykisk mishandling av både barn og far (noe som også innvirker på barnet) er det lite de kan/vil gjøre.

Jeg ser med gru fram til den dagen da resultatet av denne behandlingen kommer til syne,- h*n er allerede veldig aktiv og lærerne ser h*n som et problem.

Det som trøster meg, er at h*n hjemme hos far har det godt, med søsken, lekekamerater, dyr, grenser og mye kjærlighet.

[Gjest Guest]

Ja, du får bare se med gru fram til denne dagen.

Har du forresten andre tilfeller der dine bekymringer har slått til?

[flowerpower]

Unskyld meg, men har du et problem eller (siden du er anonym også)? Det her var et seriøst innlegg om et tema som altfor sjelden taes opp, men bare hør med Foreningen 2 foreldre så vil du se at dette ikke er noe jeg har funnet opp. Og jeg er faktisk bekymret for dette barnet!

[Gjest Guest]

Unskyld meg, men har du et problem eller (siden du er anonym også)?  Det her var et seriøst innlegg om et tema som altfor sjelden taes opp, men bare hør med Foreningen 2 foreldre så vil du se at dette ikke er noe jeg har funnet opp.  Og jeg er faktisk bekymret for dette barnet!

←

Jeg ville bare vite hvor ofte du hadde rett i dine bekymringer. Er det noe galt i det? Om du ofte har fått rett så er det jo desto større grunn til å ta dine bekymringer alvorlig.

[Gjest Violetta]

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor du gjør et poeng ut av om det er mor eller far som er problemet?

Endret 19. juli 2005 av Violetta

[flowerpower]

Jeg ville bare vite hvor ofte du hadde rett i dine bekymringer. Er det noe galt i det? Om du ofte har fått rett så er det jo desto større grunn til å ta dine bekymringer alvorlig.

←

Beklager om jeg misforstod deg Ja, jeg har fått bekreftet bekymringene mine flere ganger. Ingen vet selvsagt hvordan h*n blir som stor, men jeg har pedagogisk utdanning og har sett altfor mange små som sliter. Men, som sagt så er trøsten min at h*n har mange rundt seg som gir mye kjærlighet og godhet

Violetta sa:"Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor du gjør et poeng ut av om det er mor eller far som er problemet?"

Jeg har lest endel innlegg her inne og det er alltid far som får all kjeften. Ville bare få fram at det faktisk finnes mødre (flere enn en tror) som heller ikke er bra for barna sine.

[Gjest Violetta]

Selvfølgelig finnes det slike mødre, og jeg har ikke samme inntrykk som deg av at det er bare fedre som får kjeft her. Derfor stilte jeg det spørsmålet.

Synes nemlig det blir det samme om det er far eller mor som er den som gjør sine barn vondt.

[flowerpower]

Synes nemlig det blir det samme om det er far eller mor som er den som gjør sine barn vondt.

←

Og der er jeg helt enig med deg! Uansett er det ille for det barnet det gjelder!

[Avenodite]

Kjenner (desverre) godt til at mor saboterer samværet med barnet sitt ja...

[Gjest gotthard]

du er ikke alene om og oppleve slikt,,stå på. det tokk meg nesten 5 år før mor forsto at hun var i ferd med og ødelegge både barnet og hennes fremtidige forhold til ei som begynte og bli stor jente......nå er alt så meget bedre.

[Gjest galskapen]

Foreningen 2 foreldre består av halvgale sjalu menn, så det overasker ikke meg det minste at mødre er et problem for dem...

[flowerpower]

galskapen: jeg tror nok du må revidere det synet du har på F2F, det er ikke bare fedre som er med der Finnes faktisk både mødre og fedre som mener barn har best av at foreldrene i det minste kan samarbeide, skjønner du

[Far til 2]

galskapen: jeg tror nok du må revidere det synet du har på F2F, det er ikke bare fedre som er med der  Finnes faktisk både mødre og fedre som mener barn har best av at foreldrene i det minste kan samarbeide, skjønner du 

←

Jeg tror vi må innse at dette er et kvinnedominert forum og at problemstillingene blir belyst fra en kvinnes ståsted. Derfor blir også fedrene stemplet som uegnet omsorgsforeldre i forum som dette og tilsvarende.

Mht F2F har også jeg vært innom der og sett hvordan barn og fedre blir marginalisert mht deres ønske om samvær. For at barn skal sikres den omsorgen de i utgangspunktet burde ha krav på tror jeg menn generelt må bli like flinke som kvinnene var for 30 år siden da de begynte å rope opp om forskjellsbehandling og kjønnsdiskriminering. Og årsaken til dette er at politikere og lovgivere ikke er interesert i å gjøre noe for de ca 60.000 barna som i dag er mer eller mindre uten samvær og som lider av det savnet de har etter samværsforeldrene.

Som du sier har F2F stadig flere kvinner med. Årsaken er bl.a. at kvinner som fungerer som samværsforeldre sliter i like stor grad som menn med samværstrenering. Men også det at det er stadig flere kvinner som innleder et forhold til en far som savner sine egne barn pga samværstrenering. Ofte er det snakk om pappaer som av naturlige årsaker savner sine barn, og det er snakk om barn som av naturlige årsaker savner sine pappaer.

Jeg ser frem til den dagen da vi kan sette barnet i fokus og i større grad se bort fra foreldrenes kjønn eller egennytte av å ha omsorgen alene. Den dagen vi får et utgangspunkt med likeverd mellom foreldrene vil det bli lettere å ivareta barnas behov på en langt bedre måte. Og sett utifra egen erfaring og hva som skjer i mitt nærmiljø skaper et likeverd langt mindre konflikter etter et samlivsbrudd enn det dagens praksis gjør.

[Gjest Gjest]

Ivareta barnets behov? Jeg vil absolutt ikke anbefale foreldre å bo i nærheten av hverandre etter et samlivsbrudd for å ivareta barnas behov. Selv om man er med på alle tilstellinger og lar barna delta i sosiale aktiviter i nærområdet, selv om man kommer på alle helsestasjonsbesøk, selv om man hverken røyker eller drikker, selv om man ikke er dopmisbruker, selv om man fullfører embetsstudium helt alene, selv om har det ryddig og pent hjemme, selv om man alltid har rene og (nye) pene klær til barna, selv om man er renslig, selv om man er rolig, selv om man stiller spørsmål, selv om man spiser frukt og grønt hver dag, selv om man bruker masse tid på ungen, selv om en går flere mil i fjellet, selv om man gjør alt dette alene...så er man en elendig foreldre og det er stor risiko og man er meget bekymret for hvordan barna kan ha det. På bygda.

[Far til 2]

Ivareta barnets behov? Jeg vil absolutt ikke anbefale foreldre å bo i nærheten av hverandre etter et samlivsbrudd for å ivareta barnas behov. Selv om man er med på ...

...så er man en elendig foreldre og det er stor risiko og man er meget bekymret for hvordan barna kan ha det. På bygda.

←

Vi vet du har sterke meninger om den bygda du beskriver. Og vi kjenner etterhvert godt til problemstillingen du har med "komunalt ansatte". Men dette er problemstillinger som svært få her inne kan hjelpe deg med. Mulig resultatet hadde blitt bedre om du snakket med andre (utenfor kommunen) som kan hjelpe barna og dere voksne videre.

Du har beskrevet situasjoner som er så spesielle at det synes som om det er svært få av deltagerene i dette forumet som har råd for hvordan du kan få tingene på din måte. Samtidig er det sansynligvis en del av deltagerene her inne som setter spørsmålstegn ved om "ditt ønske" er det beste for barnet.

Utifra hva jeg har forstått fra tidligere innlegg har du juridisk embetseksamen (eller noe tilsvarende). Tror derfor du ville kommet lenger mht problemstillingen du har tatt opp ved f.eks. å kontakte tidligere medstudenter.

[Gjest Gjest]

Stilte jeg et spørsmål og ba om hjelp? Jeg fortalte hva som KUNNE skje dersom man valgte delt omsorg. Håper dere kan ta imot slike innlegg også.

[Gjest SumoBryter]

Det er jo en selvfølge at psykopater finnes i alle kjønn og farger, skjønner heller ikke hva som er poenget med å ta opp at den tilfeldige kvinnen du vet om gjør slikt. Det gir oss andre som lider under anderledes forhold men har barn som bor hos far et dårlig navn.

Endret 28. juli 2005 av SumoBryter

[Gjest Gjest]

Til far til to:

Jeg har faktisk ingen tidligere studiekamerater å diskutere min sak med da jeg valgte å studere hjemme og ha delt omsorg av hensyn til barna.

[Far til 2]

Stilte jeg et spørsmål og ba om hjelp? Jeg fortalte hva som KUNNE skje dersom man valgte delt omsorg. Håper dere kan ta imot slike innlegg også.

←

Du sier at du absolutt ikke vil anbefalle foreldrene å bo i nærheten av hverandre. I det samme innlegget sier du imidlertid ingenting "om hva som kan skje om du velger felles omsorg".

Derimot vet vi fra tidligere innlegg at du er mot felles omsorg fordi du med en slik løsning har problemer med å ta med deg barnet og flytte. Hvem mener du blir best ivaretatt med den flyttingen du ønsker å gjennomføre sammen med barnet ? Jeg setter spørsmålstegn om barnet blir den store vinneren i tilfellet du har beskrevet.

Men det er kansje ikke det som er målet heller.

[Gjest Gjest]

Far til to:

Jeg mener mitt barn vil komme best ut av det ved evt. flytting, da jeg vil møte fagfolk på alle nivå og i alle settinger som har langt høyere kompetanse enn de der jeg praktiserte delt omsorg hadde.