AnonymBruker Skrevet 28. august 2020 #1 Skrevet 28. august 2020 Vi har skiftet barnehage pga flytting og datteren min har det fint. Jeg jobber i samme barnehagen. Når vi er ute så er vi ,, kohorter,, . Alt er nytt for henne og hun naturlig vil til meg. Vi har snakket sammen og jeg har fortalt når mamma er på jobb så må hun være sammen med vennene sine. Av og til sitter hun bare og venter at jeg skal vinke til henne. Det gjør jeg evt gir henne klem og hun går tilbake. Noen ganger når hun ble veldig lei seg fikk hun lov å være med meg en stund . Vi er alltid sammen med andre barna . Hun er et barn som trenger tid til å føle seg trygg og trenger distraksjon i form av lek eller noe annet sånn at slipper å lengte etter meg hele tiden. er det naturlig at jeg gir henne en klem når hun ser meg og løper til meg ? At jeg går bort når jeg ser at hun surrer rundt alene med tårene i øynene og sier at hun går og finner på noe og leker? Har snakket med voksne på avdelingen og de mener at de gjør sitt beste for å inkludere henne i leken og de merker ikke de tingene jeg ser . Styrer har fått klage på meg at jeg ikke klarer å skille mor/ansatt rollen. Kollegaene på avdelingen min er helt uenige i det. det kan hende at jeg overdriver, men som forelder er jeg ikke fornøyd med situasjonen. Dette er en fase og det går over og jeg kan ikke holde på og avvise barnet mitt hver eneste dag. Styreleder mener at ansatte på avdelingen hennes gjør alt riktig. Jeg går aldri inn i avdelingen untatt når jeg leverer og henter . Alt dette skjer ute . Har samtale ang dette snart og håper at vi kommer til en løsning. Anonymkode: 1c4db...134
AnonymBruker Skrevet 28. august 2020 #2 Skrevet 28. august 2020 Vi sliter med dette og. Ikke lett å få barnet inn i lek, når mor står ikke så langt unna og leker med andre barn. Mor prøver å forklare barnet at barnet må leke med vennene sine. Men resultatet er enda mer gråt. Håper på bedring nå som vi skal gå enda mer på turer vekk fra barnehagen. Da ser barnet ikke mor Anonymkode: 22b59...a70 1
AnonymBruker Skrevet 28. august 2020 #3 Skrevet 28. august 2020 Defor har man ikke barnet i samme BHG , klart du ikke skal gå bort og gi henne klem osv Anonymkode: 69e91...279 8
AnonymBruker Skrevet 28. august 2020 #4 Skrevet 28. august 2020 Dette er en situasjon man må unngå, da det blir feil uansett. Hun skal ikke behøve å oppleve at mor er fjern, eller prioriterer andre barn foran henne. Hun er for ung til å skille profesjonelle og private deg. De andre barna skal ikke oppleve at en annen blir prioritert foran dem. Andre foreldre skal ikke trenge å føle på at en ansatt automatisk vil prioritere eget barn foran de andre. Jeg hadde i denne situasjonen søkt hvilken som helst annen jobb. Anonymkode: 1a812...f82 6
AnonymBruker Skrevet 29. august 2020 #5 Skrevet 29. august 2020 Å jobbe i samme barnehage som sine egne barn er verken bra for barnet, deg selv, de andre barna eller de andre ansatte. Skulle ikke vært lov.... Anonymkode: 3790a...550 7
AnonymBruker Skrevet 29. august 2020 #6 Skrevet 29. august 2020 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Å jobbe i samme barnehage som sine egne barn er verken bra for barnet, deg selv, de andre barna eller de andre ansatte. Skulle ikke vært lov.... Anonymkode: 3790a...550 Du bor visst ikke på et lite sted. Her er det én barnehage. Anonymkode: 4dc34...310 4
AnonymBruker Skrevet 29. august 2020 #7 Skrevet 29. august 2020 Barnet mitt går i en barnehage der mor og barn er i samme avdeling. Det jeg reagerer mest på i det tilfellet er at mor er mest oppmerksom og kjærlig mot sitt eget barn enn alle de andre i avdelingen og jeg skjønner ikke at barnehagen i det hele tatt tillater dette!! Anonymkode: dcd3b...845 3
AnonymBruker Skrevet 29. august 2020 #8 Skrevet 29. august 2020 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du bor visst ikke på et lite sted. Her er det én barnehage. Anonymkode: 4dc34...310 Da må kanskje mor finne seg en annen jobb?? Anonymkode: 3790a...550 3
Ulrikke Skrevet 29. august 2020 #9 Skrevet 29. august 2020 Jeg byttet jobb da datteren min skulle begynne i barnehage. Det var viktigere at hun gikk i "lokal"-barnehagen enn at jeg jobbet der. Dette er ofte litt trøblete. Har vært borti alt fra unger som knapt ser på forelderen som jobber der, og unger som tviholder på forelderen i 7,5 timer pr dag, og mye i mellom der. Jeg ville prøvd å jobbe et annet sted. Greit at du bor på et lite sted, men er det timesvis til neste lille sted? 1
AnonymBruker Skrevet 29. august 2020 #10 Skrevet 29. august 2020 22 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du bor visst ikke på et lite sted. Her er det én barnehage. Anonymkode: 4dc34...310 Da jobber du på den lokale dagligvarebutikken de 3-4 årene. Anonymkode: 1a812...f82 2
AnonymBruker Skrevet 29. august 2020 #11 Skrevet 29. august 2020 Jeg tenker at du må finne en balansegang her. Du kan selvfølgelig ikke overse barnet ditt når hun oppsøker deg, men du bør prøve å begrense samhandlingen. Gi en rask klem, svar på det hun eventuelt lurer på, og send henne tilbake til sin avdeling. Når du ser henne gå alene og tenker at hun trenger å bli sett, så er det bedre at du peker det ut til de nsatte på hennes avdeling, enn at du oppsøker henne selv. Hvis du driver å oppsøker henne direkte så gjør du det vanskeligere for henne og de voksne på hennes avdeling å bygge opp et trygt forhold seg imellom. Hun trenger å erfare at de voksne på hennes vdeling ser henne når hun har behov for det. Nå opplever hun at mamma redder henne fordi de ndre voksne ikke ser henne, og da vil det selvsagt være vanskelig for henne å stole på at hun ille trenger deg der. Anonymkode: c4095...679 3
Sunnys Skrevet 30. august 2020 #12 Skrevet 30. august 2020 Hun ser nok etter deg.. men du ser nok etter henne også. Når du er på jobb må du fokusere på barna på din avd. og skjerme deg vekk fra henne. Du må stole på de ansatte på hennes avd. Reagerer du likedan om et annet barn surrer rundt? Overlat henne til hennes avd og personalet der og fokuser på din jobb. Jo mer du følger med henne, klemmer og koser jo mer signaliserer du til henne at dette er sårt for deg, og jo mer utrygg blir hun. å ha barn i samme barnehage som du jobber er ikke så lurt. Da Mammahjertet blir knust hver gang du ser hun er lei seg eller ikke er i lek slik som du ønsker. Du må vite hvilke hatt du har på deg på jobb. Er du på jobb så er du ikke mamma. 1
AnonymBruker Skrevet 30. august 2020 #13 Skrevet 30. august 2020 Jeg opplever faktisk nesten aldri at foreldre som jobber i samme barnehage er ekstra kjærlig med sitt eget barn. Tvert imot er de ofte strengere og forventer mer av sitt eget barn. Jeg bor på en liten plass. Tre barnehager her. Jeg kunne ikke jobbe en annen plass, jeg elsker jobben min som pedagog. I tillegg jobber mannen min offshore, så jeg måtte ha en jobb der jeg hadde arbeidstider som matchet barnehagen. Poenget mitt er at noen ganger har man ikke så mye valg. Jeg har selv gjort dette med mine 3 barn, og jeg hadde et møte med ped.leder på barnas avdelinger for å avklare forventninger. Jeg måtte stole på kollegaene mine. Det har ikke alltid vært lett, men alt i alt har det gått kjempefint 🙂 Anonymkode: 8f4fc...f82
AnonymBruker Skrevet 30. august 2020 #14 Skrevet 30. august 2020 På 28.8.2020 den 15.30, AnonymBruker skrev: Vi har skiftet barnehage pga flytting og datteren min har det fint. Jeg jobber i samme barnehagen. Når vi er ute så er vi ,, kohorter,, . Alt er nytt for henne og hun naturlig vil til meg. Vi har snakket sammen og jeg har fortalt når mamma er på jobb så må hun være sammen med vennene sine. Av og til sitter hun bare og venter at jeg skal vinke til henne. Det gjør jeg evt gir henne klem og hun går tilbake. Noen ganger når hun ble veldig lei seg fikk hun lov å være med meg en stund . Vi er alltid sammen med andre barna . Hun er et barn som trenger tid til å føle seg trygg og trenger distraksjon i form av lek eller noe annet sånn at slipper å lengte etter meg hele tiden. er det naturlig at jeg gir henne en klem når hun ser meg og løper til meg ? At jeg går bort når jeg ser at hun surrer rundt alene med tårene i øynene og sier at hun går og finner på noe og leker? Har snakket med voksne på avdelingen og de mener at de gjør sitt beste for å inkludere henne i leken og de merker ikke de tingene jeg ser . Styrer har fått klage på meg at jeg ikke klarer å skille mor/ansatt rollen. Kollegaene på avdelingen min er helt uenige i det. det kan hende at jeg overdriver, men som forelder er jeg ikke fornøyd med situasjonen. Dette er en fase og det går over og jeg kan ikke holde på og avvise barnet mitt hver eneste dag. Styreleder mener at ansatte på avdelingen hennes gjør alt riktig. Jeg går aldri inn i avdelingen untatt når jeg leverer og henter . Alt dette skjer ute . Har samtale ang dette snart og håper at vi kommer til en løsning. Anonymkode: 1c4db...134 Er du pedagogisk leder? Dårlig gjort å klage på deg synes jeg. Folk er så råtne. Det er nok ikke lett å jobbe i barnehage og ha barnet sitt der i tillegg. Men kjenner til en pedagog som gjorde dette, og tror det var fint for barnet å ha moren der. Du kan jo evt snakke med en pedagog om hvordan det er best å være. Du som ansatt går vel bort til alle barn som "surrer" rundt, ikke bare ditt barn. og du gir vel en klem til alle barn som er triste, ikke bare ditt barn?? Anonymkode: 10053...140
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå