Barnets beste ellers fars beste?

[AnonymBruker]

Når det kommer til samvær og bosted.

Så ser jeg og leser mange tråder der Far får medhold når det kommer til sine ønsker, som kommer før barnets behov.

Spesielt for barn under 2-3 år. 

At fars behov kommer før barnet i et rettsak møte. Og barnets behov og beste blir ikke ivaretatt men mer siden far har «rett og kreve» så mye han vil. Hvordan vet man at en rettsak/domstol faktisk tenker barnets beste uten og tenke på det barnets far vil? Jeg vet at far har rett til og bli kjent eller det er omvendt barnet har, Men fleste føler og ser på barnet når det blir for mye samvær uten at dette tas hensyn til ellers er mor en drittsekk som prøver og holde barnet vekke fra far😅 Og noen fedre som ikke har så god omsorgsevne som fortsatt får det som de vil. 
Ingen som vet hva barnets beste er.

Noen som har noen erfaringer?

Anonymkode: 00c76...adb

[AnonymBruker]

At disse fedrene "får det som de vil på bekostning av barnet", er det faglig begrunnet eller mor og hennes venner som synser? 

Anonymkode: e3966...2b8

[Kenelz]

Men da gjør vi det sånn: Barnets beste eller mors beste? 

Hadde du likt som mor om det ble tatt i fra deg? At barnet var oftere hos far? At folk kom med påstander at du bare er egoistisk og ikke tenker på barnet? At du står der til sides og lurer på omtrent hver dag hva barnet gjør og føler? At du gikk glipp av store deler av livet? Stort og smått?

Vet om utrolig mange mødrer der ute som ikke skulle ha hatt hovedomsorgen. Mødrer som mener at far spiller en mindre viktig rolle kan få ta seg en muggent bolle. 

Endret 28. august 2020 av Kenelz

[AnonymBruker]

47 minutter siden, Kenelz skrev:

Men da gjør vi det sånn: Barnets beste eller mors beste? 

Hadde du likt som mor om det ble tatt i fra deg? At barnet var oftere hos far? At folk kom med påstander at du bare er egoistisk og ikke tenker på barnet? At du står der til sides og lurer på omtrent hver dag hva barnet gjør og føler? At du gikk glipp av store deler av livet? Stort og smått?

Vet om utrolig mange mødrer der ute som ikke ha hatt hovedomsorgen. Mødrer som mener at far spiller en mindre viktig rolle kan få ta seg en muggent bolle. 

Jeg opplever samlivsbrudd for andre gang. Første gangen var saken grei, da eksen var så butthurt etter at jeg tok ut skilsmisse, at han av hevn nektet å ta kontakt med barna i det hele tatt. Han ville ikke en gang se dem da han lå for døden. Da vi skilte oss var barna 3 og 4 år, og fireåringen hadde svært nær kontakt med faren. Så døden var egentlig en liten velsignelse for oss - det var lettere å forklare barna at de ikke kan ha kontakt med far fordi han er død, enn å fortelle at far ikke vil ha kontakt i det hele tatt og har kuttet dem ut med vilje.

Så ble jeg gift på nytt etter noen år og fikk barn igjen. Der var bruddet mye mer rent enn første gangen, og far sa han ønsket 50/50. Selv om han ikke fremstod som den mest ansvarlige far mens vi var gift (en av grunnene til skilsmissen), så stolte jeg på ham og lot ham ha 50/50. Dette selv om det ene barnet er mammadalt og savner meg masse når han er hos far. Men så, noen få måneder ut i 50/50-ordningen begynte det. "Kan du ta barna på lørdag i stedet for mandag, jeg skal ditten og datten (tur med kjæresten, må hjelpe foreldre/bror/kompis med noe, syk/sliten osv)", da vi skulle dele på ferien så leverte ham dem 3 dager før avtalt tid og hentet en uke etter avtalt tid. Plutselig kunne han stå på døra med barna på en søndag morgen fordi han skal et eller annet. Så her er det snakk om at 50/50 ble avtalt av hensyn til far, for ordningen var verken ønsket av barna eller blir fulgt av faren slik den skal.

Og bare så det er sagt, jeg har veldig stressende jobb, ny samboer og verv i barnas idrettslag, allikevel prøver jeg å gjøre alt jeg skal mens de små barna er hos far (de eldste er 16 og 18 år nå, og er ganske selvgående), slik at jeg ikke stokker om på dagene og leverer dem til far i tide og utide i mine uker. 

Så her er jeg som mor mer skikket til å ha hovedomsorgen. Det er jeg som har kontroll på innkjøp, foreldremøter, aktiviteter, lekser osv, også i farens uker. Men jeg skal selvfølgelig ikke presse på for å endre 50/50-ordningen så lenge det ikke bedrives omsorgssvikt hos far, noe som ikke gjøres i dag.

Min samboer har også barn som bor sammen med mor, fordi mor flyttet på motsatt kant av landet og brøt da 50/50-ordningen de hadde. Den moren der er imidlertid skoleeksempel på en forelder som ikke burde ha hovedomsorgen for barna. For eksempel, første gangen jeg møtte barna hans, satt jentungen seg rett på fanget mitt og satt der i lang tid, mens hun fiklet med håret mitt og hadde hodet på brystet mitt. Veldig koselig, men også tegn på at ungen søker en bekreftelse og trøst fra en morsfigur, noe hun ikke får hjemme. Begge barna har senere sagt rett ut til meg at de ikke trives å bo hos mor og vil heller flytte til far og meg. Men så lenge de er under 12 år er det ingen som hører på dem. Mor balanserer på kanten til forsømmelse. 

Anonymkode: f7cfe...a16

[Kenelz]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg opplever samlivsbrudd for andre gang. Første gangen var saken grei, da eksen var så butthurt etter at jeg tok ut skilsmisse, at han av hevn nektet å ta kontakt med barna i det hele tatt. Han ville ikke en gang se dem da han lå for døden. Da vi skilte oss var barna 3 og 4 år, og fireåringen hadde svært nær kontakt med faren. Så døden var egentlig en liten velsignelse for oss - det var lettere å forklare barna at de ikke kan ha kontakt med far fordi han er død, enn å fortelle at far ikke vil ha kontakt i det hele tatt og har kuttet dem ut med vilje.

Så ble jeg gift på nytt etter noen år og fikk barn igjen. Der var bruddet mye mer rent enn første gangen, og far sa han ønsket 50/50. Selv om han ikke fremstod som den mest ansvarlige far mens vi var gift (en av grunnene til skilsmissen), så stolte jeg på ham og lot ham ha 50/50. Dette selv om det ene barnet er mammadalt og savner meg masse når han er hos far. Men så, noen få måneder ut i 50/50-ordningen begynte det. "Kan du ta barna på lørdag i stedet for mandag, jeg skal ditten og datten (tur med kjæresten, må hjelpe foreldre/bror/kompis med noe, syk/sliten osv)", da vi skulle dele på ferien så leverte ham dem 3 dager før avtalt tid og hentet en uke etter avtalt tid. Plutselig kunne han stå på døra med barna på en søndag morgen fordi han skal et eller annet. Så her er det snakk om at 50/50 ble avtalt av hensyn til far, for ordningen var verken ønsket av barna eller blir fulgt av faren slik den skal.

Og bare så det er sagt, jeg har veldig stressende jobb, ny samboer og verv i barnas idrettslag, allikevel prøver jeg å gjøre alt jeg skal mens de små barna er hos far (de eldste er 16 og 18 år nå, og er ganske selvgående), slik at jeg ikke stokker om på dagene og leverer dem til far i tide og utide i mine uker. 

Så her er jeg som mor mer skikket til å ha hovedomsorgen. Det er jeg som har kontroll på innkjøp, foreldremøter, aktiviteter, lekser osv, også i farens uker. Men jeg skal selvfølgelig ikke presse på for å endre 50/50-ordningen så lenge det ikke bedrives omsorgssvikt hos far, noe som ikke gjøres i dag.

Min samboer har også barn som bor sammen med mor, fordi mor flyttet på motsatt kant av landet og brøt da 50/50-ordningen de hadde. Den moren der er imidlertid skoleeksempel på en forelder som ikke burde ha hovedomsorgen for barna. For eksempel, første gangen jeg møtte barna hans, satt jentungen seg rett på fanget mitt og satt der i lang tid, mens hun fiklet med håret mitt og hadde hodet på brystet mitt. Veldig koselig, men også tegn på at ungen søker en bekreftelse og trøst fra en morsfigur, noe hun ikke får hjemme. Begge barna har senere sagt rett ut til meg at de ikke trives å bo hos mor og vil heller flytte til far og meg. Men så lenge de er under 12 år er det ingen som hører på dem. Mor balanserer på kanten til forsømmelse. 

Anonymkode: f7cfe...a16

Så du er i en situasjon der barnefar ikke er ansvarlig og bryter avtaler. Det er en helt annen situasjon enn det jeg tidligere skrev. 

Lykke til med familiekontoret! 😊 

[AnonymBruker]

Vi har 60/40 hvor jeg har 60. Når barna er hos hsn må jeg hele tiden passe på, minne på, hjelpe til med henting levering osv for at han skal klare det. Det er mer slitsomt enn å bare ha de selv. Men de er glad i pappaen sin, og det er fint at de ikke trenger å savne han så veldig ❤

Anonymkode: 14358...2da

[AnonymBruker]

Broren min har hatt hovedansvaret for sine to barn siden den yngste var åtte måneder og den eldste nesten to år. Moren ville ikke ha det. 
Poenget her er at det har gått veldig bra! I dag, i en alder av 10 og 11, så har de fortsatt samvær med mor, men far er klippen. Dette avhenger ikke så veldig av kjønn, men hvem som tar ansvar.

Anonymkode: f7c1c...32e

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når det kommer til samvær og bosted.

Så ser jeg og leser mange tråder der Far får medhold når det kommer til sine ønsker, som kommer før barnets behov.

Spesielt for barn under 2-3 år. 

At fars behov kommer før barnet i et rettsak møte. Og barnets behov og beste blir ikke ivaretatt men mer siden far har «rett og kreve» så mye han vil. Hvordan vet man at en rettsak/domstol faktisk tenker barnets beste uten og tenke på det barnets far vil? Jeg vet at far har rett til og bli kjent eller det er omvendt barnet har, Men fleste føler og ser på barnet når det blir for mye samvær uten at dette tas hensyn til ellers er mor en drittsekk som prøver og holde barnet vekke fra far😅 Og noen fedre som ikke har så god omsorgsevne som fortsatt får det som de vil. 
Ingen som vet hva barnets beste er.

Noen som har noen erfaringer?

Anonymkode: 00c76...adb

Altså, du kan likegodt si mors beste eller barnets, Hva er forskjellen? Nå må dere mødre innse at barnet ikke er deres eiendom og at dere kan bestemme når far skal få lov til å se sitt eget barn,

Hva får deg til å tro at en far ikke kan gjøre en like god jobb for barnet sitt på 2 år... 3 år osv?

Derfor har heldigvis fars rettigheter blitt sterkere de siste årene.

Anonymkode: 6e0b8...f76

[Brunello]

Jeg lurer på om alle  som mener barn ikke har godt av 50/50 er villig til å gi eksen den prosentandelen de mener barnet bør være hos den forelderen det skal være mest hos for at det skal slippe 50/50.

Endret 28. august 2020 av Brunello

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Broren min har hatt hovedansvaret for sine to barn siden den yngste var åtte måneder og den eldste nesten to år. Moren ville ikke ha det. 
Poenget her er at det har gått veldig bra! I dag, i en alder av 10 og 11, så har de fortsatt samvær med mor, men far er klippen. Dette avhenger ikke så veldig av kjønn, men hvem som tar ansvar.

Anonymkode: f7c1c...32e

Kanskje hun rett og slett ser at faren er en bedre omsorgsperson enn henne?

Anonymkode: 317c3...ba2

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Brunello skrev:

Jeg lurer på om alle  som mener barn ikke har godt av 50/50 er villig til å gi eksen den prosentandelen de mener barnet bør være hos den forelderen det skal være mest hos for at det skal slippe 50/50.

Min ex har unga mest fordi jeg syns det virker stress å bo 50/50 og min psykiske helse tilsier at jeg ikke bør ha hovedansvar. Tungt å innrømme, men det er den beste løsningen for våre unger.

Anonymkode: 317c3...ba2

[Skiftenøkkel]

Barnets beste er det ikke noe generelt fasitsvar på. Foreldrene har hver sine egne syn på hva som er best i en gitt situasjon. At en dommer skal bestemme slikt alene i en rettsak er litt.. underlig. Mye ansvar på en person.

[AnonymBruker]

38 minutter siden, Brunello skrev:

Jeg lurer på om alle  som mener barn ikke har godt av 50/50 er villig til å gi eksen den prosentandelen de mener barnet bør være hos den forelderen det skal være mest hos for at det skal slippe 50/50.

Skal si at jeg var et 50/50 barn da jeg var liten fra 5 til 13 år.. Dette er min erfaring. Skal si at jeg aldri følte meg hjemme.. Siden jeg måtte flytte fram og tilbake, og med tingene mine, Jeg hatet det. Jeg elsker jo faren min men jeg ville ha et sted og kalle «hjem» Hadde ikke noen venner hos faren min heller så var ganske ensom.. Tenkte bare at nå vil jeg tilbake til mor.

50/50 er ikke for alle barn, såklart noen barn trives med dette, men tanken min var at dette var mer om rettferdighet mellom foreldrene mine enn det jeg ville og ønsket. Mine behov kom aldri først i meklingsmøtene heller, Fordi jeg var bare et «barn» Jeg stolte på denne mekleren da jeg var 9 og snakket med han om annen vær uke hos mamma og pappa. Jeg følte han hørte på meg men aldri ble gjort det jeg virkelig ønsker og føle meg hjemme hos mamma..

Anonymkode: 00c76...adb

[AnonymBruker]

Best med mamma

fedre bryr seg bare om penger og seg selv og snoppen sin

Anonymkode: 747c4...5d0

[AnonymBruker]

Mødre skal visst bare føde unger, ta våkenetter og holde styr på alt for så og gi de til faren og hans nye familie. Det kalles likestilling...

Anonymkode: cc187...886

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Best med mamma

fedre bryr seg bare om penger og seg selv og snoppen sin

Anonymkode: 747c4...5d0

😂

Anonymkode: 00c76...adb

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mødre skal visst bare føde unger, ta våkenetter og holde styr på alt for så og gi de til faren og hans nye familie. Det kalles likestilling...

Anonymkode: cc187...886

Vet ikke om dette var ironi😂

Anonymkode: 00c76...adb

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Vet ikke om dette var ironi😂

Anonymkode: 00c76...adb

samtidig høres jo det litt sært også for de som ikke er sammen at mor må gjennom alt det dritte alene for og så gi barnet videre eller ææææ vet ikke. 

Anonymkode: 00c76...adb

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Best med mamma

fedre bryr seg bare om penger og seg selv og snoppen sin

Anonymkode: 747c4...5d0

Dessverre så fins det alt for mange slike fedre der ute😅 Krever masse samvær eller 50% bare for å ikke betale bidrag. 

Anonymkode: 00c76...adb

[Kenelz]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Dessverre så fins det alt for mange slike fedre der ute😅 Krever masse samvær eller 50% bare for å ikke betale bidrag. 

Anonymkode: 00c76...adb

også finnes det alt for mange mødre der ute som krever masse samvær bare for å få barnebidrag.