Hvordan er det å være gravid?

[AnonymBruker]

Lurer på om dere som er gravid eller har vært gravid vil fortelle litt om deres opplevelse og deres tanker om det å gå gravid?

Hvordan føles det å være gravid? Tenker man på livet i magen hele tiden? Behandler folk deg annerledes? Føler du deg sterkere enn vanlig? 

Anonymkode: f3b02...635

[HopelessFear]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lurer på om dere som er gravid eller har vært gravid vil fortelle litt om deres opplevelse og deres tanker om det å gå gravid?

Hvordan føles det å være gravid? Tenker man på livet i magen hele tiden? Behandler folk deg annerledes? Føler du deg sterkere enn vanlig? 

Anonymkode: f3b02...635

Må si at de første 3-4 månedene så følte jeg meg ikke særlig sterk når jeg måtte ligge på et mørkt rom med spybøtta ikke langt unna. Ellers så føles det helt supert ut. Masse energi og blitt mer familiekjær. Enn så lenge har ikke folk behandlet meg annerledes, annet enn min mor som har blitt litt lunken. Tenker på livet i magen flere ganger om dagen, men prøver å ikke bli for fiksert på det.

[AnonymBruker]

Det var flere ting jeg ikke likte ved å være gravid. For det første trøttheten jeg opplevde i første trimester, følte meg heeeeelt ubrukelig. Da folk fikk vite om det, så syns jeg det var litt plagsomt at alle skulle alltid snakke om det. Jeg er en privat person, og elsket ikke at kollegaer skulle spørre om jeg kjente liv, om ultralyd gikk bra osv. Etterhvert kom det mer og mer plager, og jeg hadde store problemer med ryggen i siste trimester og de smertene ødela de siste månedene for meg, såpass mye at jeg er usikker på om jeg orker en gang til.  Men, graviditet er veldig forskjellig for folk, og du kan ha en mye bedre, eller mye verre graviditet enn meg  
 

Anonymkode: 35045...fcd

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Det var flere ting jeg ikke likte ved å være gravid. For det første trøttheten jeg opplevde i første trimester, følte meg heeeeelt ubrukelig. Da folk fikk vite om det, så syns jeg det var litt plagsomt at alle skulle alltid snakke om det. Jeg er en privat person, og elsket ikke at kollegaer skulle spørre om jeg kjente liv, om ultralyd gikk bra osv. Etterhvert kom det mer og mer plager, og jeg hadde store problemer med ryggen i siste trimester og de smertene ødela de siste månedene for meg, såpass mye at jeg er usikker på om jeg orker en gang til.  Men, graviditet er veldig forskjellig for folk, og du kan ha en mye bedre, eller mye verre graviditet enn meg  
 

Anonymkode: 35045...fcd

Ganske lik erfaring som deg. Gravid for 2. gang nå. Synes det verste er å generelt være sliten. Var i god form før svangerskapet, blir andpusten av å gå opp en trapp nå. Må prioritere hardt hva jeg bruker energi på. 

Hadde ikke en lett eller på noen måte fin fødselsopplevelse sist, men sa likevel like etter fødselen at det er verre å gå gravid i 9 mnd enn å føde. 

Sov dårligere de siste 3 mnd som gravid enn de første 3 med en nyfødt. 

Kort oppsummert hater jeg å være gravid, men barseltiden var til gjengjeld over all forventning, bare kos med baby 😊💙

 

 

Anonymkode: 9cb2a...160

[spegel]

Ikke så hyggelig som jeg trodde på forhånd! 😜 Får generelt mer oppmerksomhet og bemerkninger. Folk er opptatt av barnet og graviditeten, og det virker som man aldri går tom for samtaleemner rundt graviditet. Folk tar også mye mer hensyn, og passer på at den gravide ikke sliter seg ut. Dette var veldig uvant for meg. 

Grunnen til at jeg ikke nyter graviditeten er først og fremst at jeg er mer sliten, og må "passe på" mer enn før. Kan ikke gjøre alt man gjorde før. Rett og slett litt kjedelig å være gravid. Selv om min graviditet sikkert har vært en dans på roser i forhold til mange andres. 

[AnonymBruker]

Kort oppsummert så følte jeg meg trøtt, syk og lykkelig. Jeg var plaget av kvalme, oppkast og blodtrykksfall, og kjente meg i hvert fall ikke spesielt sterk (det gjorde jeg etter fødselen, da kjentes det som om jeg var topptrent og det var jeg i hvert fall ikke etter å ha vært helt meget inaktiv i 9 mnd.). Jeg tror jeg hadde flaks i form av at svangerskapshormonene gjorde meg mer glad enn vanlig i stedet for humørsvingninger eller nedstemthet som man også kan oppleve. 

Jeg syns det var slitsomt å være gravid, men også ganske koselig og veldig spennende. Med første barn tenkte jeg mye på livet i magen, samtidig som det kjentes uvirkelig. Fordi formen var dårlig, var det ikke mulig å glemme svangerskapet. I andre svangerskap var jeg ikke like overveldende kvalm, og jeg tenkte ikke like mye på det. Jeg vet at jeg tenkte begge ganger at dette er fint, men aldri om jeg gjør det en gang til. 

Anonymkode: 7473a...43c

[Enilorak93]

I første trimester følte jeg meg kronisk trøtt. Var også ekstremt sensitiv for lukt og ble lett kvalm men slet heldigvis ikke med oppkast. I andre trimester var formen på topp, var ikke lenger trøtt men fikk mot slutten litt søvnproblemer pga kranglete bekken. I tredje trimester ble det virkelig slitsomt å være gravid for min del! Jeg følte meg bæl tung, halsbrann ut av en annen verden, blære på størrelse med en klinkekule, hovne hender og føtter samt vondt bekken. Bikket høygravid på julaften i fjor, fra da til fødsel 30 januar føltes det ut som en evighet med svært lite søvn og mange plager. 
 

har lyst på en baby til med tiden men fristet fint lite å gå gravid igjen😅

[AnonymBruker]

Hei 😀

jeg er gravid nå, litt over halvveis. Har vondt i bekken, rygg, hue og ræva holdt jeg på å si. Men det er helt jævla fantastisk! Jeg har det så bra! Jeg er konstant lykkelig. Kvalmen og trøttheten overskygger gleden og lykken over den lille i magen. Så har jeg en samboer som er helt rå i tillegg. Familie, venner og kollegaer synes det er superstas. Og jeg synes spørsmålene om graviditeten bare er hyggelig. Jeg er også ganske privat, har ikke lagt noe ut på sosiale medier, har heller ingen glede av det. 
 

jeg forstår veldig godt at ikke alle har det sånn, derfor synes jeg det er utrolig fint at jeg har en slik opplevelse.

Anonymkode: 678d6...f30

[AnonymBruker]

Helt jævlig. 

Anonymkode: e1507...345

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei 😀

jeg er gravid nå, litt over halvveis. Har vondt i bekken, rygg, hue og ræva holdt jeg på å si. Men det er helt jævla fantastisk! Jeg har det så bra! Jeg er konstant lykkelig. Kvalmen og trøttheten overskygger gleden og lykken over den lille i magen. Så har jeg en samboer som er helt rå i tillegg. Familie, venner og kollegaer synes det er superstas. Og jeg synes spørsmålene om graviditeten bare er hyggelig. Jeg er også ganske privat, har ikke lagt noe ut på sosiale medier, har heller ingen glede av det. 
 

jeg forstår veldig godt at ikke alle har det sånn, derfor synes jeg det er utrolig fint at jeg har en slik opplevelse.

Anonymkode: 678d6...f30

Helt enig med deg 

Anonymkode: 6d73d...6a9

[tussi84]

Jeg har ikke gått gjennom et helt svangerskap enda men er i min uke 33 og kan svare på hvordan det har vært så langt.

Uke 5 til uke 8 ca: liten matlyst, det å spise en halv porsjon med noe føltes uoverkommelig. Var ikke kvalm. En del trøtt. Bekymringer for å miste barn i SA da det har skjedd flere ganger.

Uke 9 - 10: matlyst tilbake, ellers samme som ukene før.

Uke 11 : alle symtomer forsvinner og jeg bekymrer meg for at det kan være MA. Får derfor en ultralyd men den viser at alt er bra heldigvis.

Uke 12 - 18. Er det egentlig noen baby der? Kjenner ingenting jeg, så lurer på om jeg drømmer. Energien er også tilbake og jeg Kjenner på en eller annen uvirkeligsfølese. Redd for sen abort..

Uke 19 - 20. Jeg kjenner noe rart i magen, men jeg vet ikke helt hva det er enda. Prøver å lese om de første bevegelsene, men synes ikke det jeg opplever ligner så jeg tenker at det er nok noe annet. Fortsatt bekymringer for at det skal gå galt.

Uke 21 - 24: etter legetime i uke 21 så forstår jeg at det er liv jeg har kjent siden rundt uke 18. Nå kan jeg i det minste følge med selv på om det er bra der inne eller ikke, men bekymringene kommer veldig fort de dagene jeg ikke kjenner noe selv om det er helt normalt å ikke kjenne bevegelser hver dag så mye i starten.

Fra Uke 25: ja nå kjenner sparkene ved å legge hånda på magen.. sjekker etter hver dag. Redd for fosterdød..

Fra uke 30 : enkelte oppgaver og ting i hjemmet begynner og føles vanskelig ut. Det å tømme oppvaskmaskin eller ta på seg sokker begynner å bli slitsomt /, vanskelig. Å fly på do hver time på natta gjør meg trøtt og uopplagt. Jeg begynner også å få vondt i ryggen.

Fra uke 32: nå føles bevegelsene anderledes ut. Det er ikke så mye dunk lenger, men mer tydelige bevegelser som av og til kan ses ute på magen. Det er litt varierende hver dag hvor mye aktivitetet det er, men jordmor forteller meg at det er normalt.  Opplever halsbrann ved liggetider og trøttheten på dagtid er i ferd med å komme tilbake. Begynner å tenke mye på at jeg gruer meg til fødsel. KAN sove en lur på dagen nå. FOrtsatt redd for at noe galt skal skje.  

Uke 33,: vel støl i magen og blir engstelig. Får derfor snakke med jordmor på tlf og får en sjekk. Hun konkluderer med at jeg nå kjenner kynnere av og til og at det ikke er farlig.  Tror fortsatt av og til at noe fælt kommer til å skje.

 

Så slik er det å være gravid for meg

Endret 28. august 2020 av tussi84

[AnonymBruker]

Det var fantastisk det meste av tida! Angrar på at eg kasta bort tid på å bekymre meg for at det kom til å gå galt, i staden for å nyte det fullt ut.  Eg bekymrer meg generelt for mye 🙂

Anonymkode: b030a...005

[AnonymBruker]

Jeg er gravid i uke 18, og så langt er dette noe jeg aldri skal gjøre igjen. Hater svangerskapet, alle vondtene, uvelheten, usikkerheten og forventninger andre har til meg. 

Jeg trodde jeg skulle elske å få gravid, men det gjør jeg virkelig ikke. 

Anonymkode: a26c0...264

[AnonymBruker]

Jeg føler meg ikke sterkere enn vanlig, tvert om blir jeg mer følsom og behøver mye omsorg. 

Ellers er jeg ikke super beigestret for å gå gravid, i starten er man kvalm og kaster opp. I tillegg er man trøtt og sliten hele tiden. Deretter kommer det andre plager, som kynnere og bekken. Og til slutt så føler man seg som en enorm hval som ikke får puste. 

Anonymkode: 1047f...fe4

[AnonymBruker]

Følte meg ikke sterkere enn vanlig. 
ble fort sliten, det var jo tungt. 

Anonymkode: c7b29...d22

[AnonymBruker]

Jeg hatet det! Jeg var i skikkelig dårlig form i første trimester, men utover det slapp jeg unna det meste av plager, foruten at jeg ble veldig trøtt og sliten igjen i siste trimester. Ikke ble jeg stor heller, med en mage under snittet, så for andre høres det sikkert ut som en drømmegraviditet, i hvert fall fra andre trimester. Jeg mislikte allikevel sterkt å være ekstra sliten, jeg vendte meg aldri til det. Jeg likte heller ikke at kroppen vokste og ble større, selv om jeg var liten til å være gravid og ikke så gravid ut før nærmere termin. Det var bare noe ved å ikke ha kroppen sin i fred jeg ikke likte, så jeg gledet meg bare til det var over, av flere grunner, selvsagt. Det var jo fint å kjenne liv i magen, men jeg irriterte meg også ganske mye over at jeg ikke ante hvordan barnet mitt så ut. 🤣 Jeg hadde jo sett det på UL, men der ser man jo ikke hvordan barnet virkelig ser ut, med detaljer og personlige trekk. 

Men vi er nok forskjellige der. Det kom ikke som et sjokk på meg at jeg hatet å gå gravid, for det har jeg alltid skjønt at ikke er noe for meg. Det er kun dette behovet for å få biologiske barn med den man elsker som er grunnen til at jeg har gått gjennom det. Det var selvfølgelig verdt det når barnet var ute.

Anonymkode: ef533...027

[AnonymBruker]

Første gang var det bare fint! Jeg var i veldig fin form hele svangerskapet.

Denne gang, med nr. 2, er det fint, men veldig slitsomt.

Jeg tror svangerskapshormonene har gjort meg mer glad og lykkelig i begge svangerskapene. Jeg føler meg generelt mer «tilfreds» med livet enn ellers, på en måte, og får en slags indre ro 😊 Jeg syns også det er veldig koselig å kjenne liv fra babyen. Nå med nr. 2 føler jeg også en sterk tilknytning og kjærlighet for barnet, selv om det ikke er født ennå. Det kjente jeg ikke på samme måte med nr. 1, og tenker det har å gjøre med at denne gang vet jeg mer hva som venter meg.

Men så er det fryktelig mye mer tungt og vondt denne gang. Jeg var veldig trøtt og sliten i starten, og mye kvalm, men uten oppkast. Nå nærmer jeg meg høygravid og er igjen fryktelig sliten! Det er tungt og vondt fysisk; en tur på butikken eller en runde med husarbeid kjennes i dagevis etterpå, og jeg får i liten grad fulgt opp barnet vi allerede har på annet enn stillesittende, innendørs aktiviteter. Så jeg er lei, og gleder meg til dette er over. Samtidig som jeg syns det er koselig og fint med babyen inni der også.

Og ja, jeg tenker selvsagt på babyen flere ganger daglig, men ikke konstant. Har ingenting i mot å snakke om «situasjonen», men prøver å ikke la det få for mye fokus. Vil gjerne være «noe» utenom å være gravid.

Anonymkode: 2b5c1...529

[DMS]

Fyrste svangerskapet var forholdsvis enkelt, men kunne sove 16 timar i døgnet i fyrste trimester. Hugsar eg våkna framleis sittande sidevegs i sofaen, hadde ikkje rukke å legge meg ned før eg sovna 😴 Det varte fram til veke 16, deretter ganske grei skuring fram til veke 30 når kynnerane vart meir intens. Trengte å sitte 1-2 timar etter å ha gårt dei 15 minutta frå busstoppet til leilegheita før dei roa seg. 
 

2 svangerskap var eg noko meir kvalm i fyrste trimester, og trøtt, men ikkje så voldsomt som fyrste gong. Eller rettare sagt, eg hadde ikkje høve til å sove så eg sov ikkje noko ekstra (vel noko på pulten på jobb, og slukna på nokre møter 🤷‍♀️). Byrja å få kynnera i veke 16 og frå veke 24 klarte eg ikkje å jobbe meir pga dei. Når dei fyrst starta så stoppa ikkje dei på mange timar. For å samanlikne, tenk at du spenner bicepsen din alt du klarer. Det går heilt fint ei stund, så vert det slitsomt, ikkje berre i bicepsen men i musklane rundt. Slik var det når kynneren satte igang. 
 

Svangerskap 3, kynnera frå veke 10, var sjukmeld frå før av pga 3 føregåande spontan abortar.  Jobba 2,5 dagar i det svangerskapet. Så ja... nei, eg følte meg ikkje sterkare. 
 

Men nokre timar etter fødsel var eg i super form alle 3 gongane, så fantastisk å kunne bevege seg utan å sette igang ei kronisk «muskelkrampe». Eg hadde raske fødslar... den livmora hadde tørrtrent nok tenker eg 😅 

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Helt jævlig. 

Anonymkode: e1507...345

Enig. Helt forjævlig. Spydde fram til uke 22, hver dag hele dagen, ble feit, trøtt og sliten hele tiden, vondt i bekken, magen, hodet. Ja, det er rett jævlig. 

Anonymkode: 23e17...9ce

[AnonymBruker]

Jeg synes det var tungt og være gravid. Hadde store plager fra uke 6 og frem til barnet var ute. Ekstrem kvalme, bekkenløsning fra uke 12, trøtt, sliten, dårlig matlyst, hodepine, svimmelhet, halsbrann, tungpustet etterhvert, vansker med og komme seg opp av sofaen/sengen/trappen/bøye seg ned, konstant tissetrengt, hovne bein, sterk luktesans (alt luktet vondt! Ikke så greit og være sykepleier da) osvosv. 

Men det var jo også helt fantastisk og vite at det vokste et liv inni meg. At jeg og mannen skulle bli en liten familie. Den voksende magen. Sparkene som jeg både kjente og så, og når baby sparket helt villt når pappaen snakket til magen. Sparkene holdt meg jo også våken på natten til tider, da baby var veldig aktiv når jeg ville sove. 

Jeg hatet alle plagene og det at jeg ikke klarte og gjøre helt selvsagte ting. Som feks støvsuge, gå tur, jobbe, bære matvarer osv uten og gråte av smerte. Jeg hadde en veldig fin jordmor som sa at det var slik kroppen min håndterte og lage et menneske. Det hjalp ikke og overse plagene, da ville det bare bli verre, og det ble det. Når jeg klarte og innse det ble det litt enklere og være gravid. Jeg måtte bare godta at de månedene var unntakstilstand, kroppen min jobbet på spreng med og lage et menneske og jeg kunne ikke fortsette med disse vanlige tingene som før. Håper jeg klarer og innse det neste gang om det blir like ille. 

Men TS, husk også at det er mange som ikke har plager, eller ihvertfall ikke så mange plager! Jeg har hatt venninner som klager over at de er litt trøtt, ellers ingen plager. Og en venninne løp maraton mens hun var gravid, da fikk hun litt vondt i ryggen etterpå. 

Anonymkode: 51465...5c7