Plutselig veldig redd for å bli gravid.

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har lenge planlagt at September blir vår første PP. Jeg har gledet meg i månedsvis og vært inne på forumet her hver dag og lest alt som babyer og graviditet. Nå er det en uke til EL.. og jeg er livredd for å faktisk bli gravid. Ble plutselig veldig virkelig. Skal jeg virkelig gå gravid i nesten et år, føde et barn, masse legetimer og potensielle plager og symptomer. Vet nesten ikke om jeg tørr. 

Flere som følte det sånn? Jeg vil jo ha barn og alt ligger til rette for det. Så skjønner ikke helt hva som skjer. 

Anonymkode: 9e7cb...92d

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og samboer har lenge planlagt at September blir vår første PP. Jeg har gledet meg i månedsvis og vært inne på forumet her hver dag og lest alt som babyer og graviditet. Nå er det en uke til EL.. og jeg er livredd for å faktisk bli gravid. Ble plutselig veldig virkelig. Skal jeg virkelig gå gravid i nesten et år, føde et barn, masse legetimer og potensielle plager og symptomer. Vet nesten ikke om jeg tørr. 

Flere som følte det sånn? Jeg vil jo ha barn og alt ligger til rette for det. Så skjønner ikke helt hva som skjer. 

Anonymkode: 9e7cb...92d

Du har bare litt kalde føtter du forstår at det å få barn endrer livet ditt og det er naturlig at det er litt skummelt. Jeg fikk litt panikk i uke 13 første svangerskapet. Da kunne jeg ikke ta abort lengre. Ikke at jeg noen gang hadde vurdert det 😅 men plutselig ble det veldig ekte. 

Anonymkode: 1c80c...bc5

[AnonymBruker]

Har akkurat samme "problem" . Vet ikke hva jeg vil. Livredd for at det skjer denne gangen. Samtidig blir jeg lei meg hvis det ikke skjer. Veldig delt.

Synes det er en veldig privat ting. Skulle nesten ønske jeg kunne gå under jorden når jeg er på 5-6 måneden. Når magen begynner å synes. Gruer meg til kommentarer. Bekymring for om alt går bra. Liksom at folk følger med.

Nei det er ingen spøk. Tror dog det er naturlige følelser. Ikke rart man er engstelig.

Jeg begynner bli endel år. Er litt nå eller aldri. 

Anonymkode: 0e163...729

[AnonymBruker]

Oh yes. Var virkelig der selv. Starta med en PP i vår, men ble livredd og hoppet over flere PPer etter det pga min redsel. Måtte bare hoppe i det til slutt, da jeg ikke akkurat blir noe yngre, og 2 PPer senere ble jeg gravid. Nå er det ingen vei tilbake.😅👀 Ble faktisk veldig lykkelig for positiv test, og håper jeg ikke mister. Selv om jeg gruer meg litt til fortsettelsen. Er kun 5 uke på vei, så det har knapt gått opp for oss enda. Intet annet å gjøre enn å ta det som det kommer.

Anonymkode: bfac6...66b

[AnonymBruker]

Synes det var veldig spennende og litt skummelt å prøve - og var skuffet når mensen kom. Vi var i langdistanseforhold når vi begynte å prøve, med planer om å flytte sammen selvfølgelig - og det er ikke så lett å planlegge møter etter EL i tillegg til alt annet som skal klaffe 😅 Vi flyttet sammen i sommer og søren klype gikk det under 2 mnd fra vi var i samme hus til to streker på testen - litt sånn sjokk og vantro blandet med glede over at det både gikk og at det skjedde "så lett". Er også bare kort på vei, straks 6 uker, men tror alle har den der "oh shit" følelsen i blant!

Anonymkode: 97d77...020

[AnonymBruker]

Helt normalt! Jeg fikk masse panikk i løpet av svangerskapet. Mange av oss blir aldri 100% klare. Noen har hatt det å få barn som høyeste ønske i en årrekke, men for de fleste av oss kjennes det både fint og skikkelig skummelt. Jeg har ikke klart å roe meg ned og glede meg for alvor før nå i siste trimester. Barnet var planlagt og ønsket, vi har et godt og langvarig forhold og alt på stell, men allikevel har jeg hatt panikk så mange ganger at jeg har kommet ut av tellingen. Heldigvis har tankene snudd etter at jeg nådde siste trimester. Nå syns jeg ikke oppgaven virker så uoverkommelig lenger, og gleder jeg meg bare til babyen er her. Jeg kan fortsatt få litt panikk når jeg tenker på at jeg snart må føde da, men det prøver jeg å skyve langt vekk.😅

Anonymkode: e949f...4c5

[AnonymBruker]

Jeg har også fått litt panikk fordi jeg er gravid. Ble gravid på første forsøk, men trodde det skulle ta lang tid. Så nå sitter jeg her 7 uker på vei og husker nå plutselig hvordan det faktisk er å være gravid. Er kvalm, trøtt og oppblåst. Får minner om rastløse ben, halsbrann, tungpusthet, gå opp masse i vekt, føde, blod, melkespreng og våkenetter. Hjelp! Men jeg angret aldri på nummer en så da blir det nok fantastisk med nummer to også😄 Å få barn er jævlig og nydelig på samme tid. 

Anonymkode: 8587d...e3e