AnonymBruker Skrevet 28. august 2020 #1 Skrevet 28. august 2020 Dette er veldig absurd, men hele mitt voksne liv har jeg følt meg som en «fraud». Dvs at jeg føler jeg ikke passer inn der jeg befinner meg- og føler at jeg bare fører alle bak lyset og «faker» at jeg er en naturlig del av fellesskapet. Kan forsøke å forklare med noen eksempler: Da jeg tok høyere utdanning på universitetet følte jeg meg hele tiden dummere enn alle de andre, at jeg ikke egentlig hørte til der, og at jeg snart ville bli «gjennomskuet» av medstudentene. Jeg fikk alltid OK karakterer, så det stemte nok ikke at jeg var så mye dummere enn de andre, men følte altså likevel at jeg måtte «fake» for å opprettholde et inntrykk av at jeg hørte til. Da jeg var ferdig med studiene fikk jeg meg relativt raskt en veldig bra jobb som var veldig relevant for utdannelsen. Jeg gjør det godt på jobben, får bare gode skussmål og ingen klager- likevel føler jeg meg hele tiden som at jeg «lurer» alle de andre, og at de snart kommer til å oppdage at jeg ikke passer inn og bare faker at jeg hører til. Det samme gjelder i området her vi bor nå. Vi bor i et fint hus i et dyrt område i Oslo, hvor vi stortrives og har fått et stort nettverk og mange venner og bekjente. Alle vi kjenner her har vært veldig åpne og inkluderende overfor fra dag én, likevel kjenner jeg at jeg hele tiden må opprettholde en fasade av at vi hører til (fordi alle, i mitt hode, kan se at vi EGENTLIG ikke hører til her- at vi bare «faker») Det er så slitsomt å gå rundt og konstant kjenne på at man er «the odd one out». Jeg ble mobbet og utstøtt i veldig mange år i barndommen, så jeg lurer på om det kan være det som har skapt denne følelsen i meg. Er det noen andre som føler det sånn? Anonymkode: aa16d...051 1
AnonymBruker Skrevet 28. august 2020 #2 Skrevet 28. august 2020 https://psykologisk.no/2018/07/psykologlunsj99/ Kanskje denne kan hjelpe deg. Anonymkode: ebe77...519 1
AnonymBruker Skrevet 28. august 2020 #3 Skrevet 28. august 2020 17 minutter siden, AnonymBruker skrev: Da jeg tok høyere utdanning på universitetet følte jeg meg hele tiden dummere enn alle de andre, at jeg ikke egentlig hørte til der, og at jeg snart ville bli «gjennomskuet» av medstudentene. Jeg fikk alltid OK karakterer, så det stemte nok ikke at jeg var så mye dummere enn de andre, men følte altså likevel at jeg måtte «fake» for å opprettholde et inntrykk av at jeg hørte til. Da jeg var ferdig med studiene fikk jeg meg relativt raskt en veldig bra jobb som var veldig relevant for utdannelsen. Jeg gjør det godt på jobben, får bare gode skussmål og ingen klager- likevel føler jeg meg hele tiden som at jeg «lurer» alle de andre, og at de snart kommer til å oppdage at jeg ikke passer inn og bare faker at jeg hører til. Helt vanlig på universitetet, der er det mange som legger sjelen i å ha en akademisk stil hvor de prater og ordlegger seg med akademiske ord og teorier.Hvis man ikke kommer fra et slikt miljø selv, så er det lett å føle seg utenfor. Litt merkeligere om du føler det samme i arbeidslivet. Da er det jo slik at man som oftest utfører konkrete arbeidsoppgaver, og da vet man jo om man har gjort oppgavene sine eller ikke. Anonymkode: f8aba...814
AnonymBruker Skrevet 28. august 2020 #4 Skrevet 28. august 2020 50 minutter siden, AnonymBruker skrev: Helt vanlig på universitetet, der er det mange som legger sjelen i å ha en akademisk stil hvor de prater og ordlegger seg med akademiske ord og teorier.Hvis man ikke kommer fra et slikt miljø selv, så er det lett å føle seg utenfor. Litt merkeligere om du føler det samme i arbeidslivet. Da er det jo slik at man som oftest utfører konkrete arbeidsoppgaver, og da vet man jo om man har gjort oppgavene sine eller ikke. Anonymkode: f8aba...814 Jo, jeg kommer absolutt fra et sånt miljø selv, begge foreldrene mine, og faktisk omtrent alle i min familie, er akademikere. Jeg fikk også gode karakterer da jeg gikk på universitetet (og driver mye med akademisk skriving i min nåværende jobb), så jeg behersker det tilsynelatende godt. Det er bare det at jeg likevel sitter med en følelse av å ikke passe inn og høre til, og av at de andre hele tiden er på nippet til å avsløre det. 1 time siden, AnonymBruker skrev: https://psykologisk.no/2018/07/psykologlunsj99/ Kanskje denne kan hjelpe deg. Anonymkode: ebe77...519 Takk for denne lenken, dette var veldig interessant! Jeg mistenker at mye av svaret kan ligge her- og det var godt å se at det ikke er så helt uvanlig å ha disse følelsene. Dette skal jeg jammen lese mer om! ts Anonymkode: aa16d...051 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå