Kosthold barn

[Eilis]

Jeg er opptatt av kosthold. Jeg har ikke barn. Får jeg barn en dag ser jeg for meg at barnet spiser det samme som meg. Ren mat med mye næring som frø, bær, kjøtt, fisk, grønnsaker, nøtter, hjemmelaget etc. Jeg tror stabilt blodsukker holder oss friske i større grad både fysisk og psykisk. Jeg spiser ikke sukker, pasta, ris, halvfabrikat, posemat etc

Merker at jeg blir stresset når jeg ser hva mange barn spiser

Dere foreldre som er opptatt av kosthold, enten av religiøse, etiske, miljømessige eller andre grunner.. må man bare akseptere at barna får boller, kneipbrød, kake, juice og godis i barnehage, skole, bursdag osv? Hva kan man gjøre selv og hvordan blir det mottatt?

Jeg forstår at man ikke kan være for strenge på det.. men forstår ikke hvorfor et barn skal lære seg å spise sukkerholdig mat og drikke i tidlig alder. Hvorfor er kake tradisjon i bursdager? Vi vet alle at det er usunt, så pakker man det på barna og lærer dem at kake=kos. Viderefører en dårlig tradisjon. Det er helt feil i mitt hode. 

Til dere som har en mer avslappet holdning til mat, og at det ikke er så farlig med sukker i helger og bursdager, så er det helt greit at dere mener det. Fint om meningene mine respekteres og at alle holder seg for gode til å komme med oppgulp. 

Jeg ønsker tilbakemelding fra foreldre som er opptatt av kosthold 

[AnonymBruker]

Du vil med andre ord kun ha svar fra folk som mener akkurat det samme som deg? 

Anonymkode: c8b33...7ba

[Eilis]

På 27.8.2020 den 18.38, AnonymBruker skrev:

Du vil med andre ord kun ha svar fra folk som mener akkurat det samme som deg? 

Anonymkode: 

Det var ikke helt det jeg mente. 

Ønsker tilbakemelding fra foreldre som er opptatt av kosthold, enten man spiser vegansk, holder seg unna visse typer mat grunnet allergi eller inntoleranse, paelo, fruktanianer etcetc. Lurer bare hvordan man selv håndterer og hvordan det blir mottatt. Hvilke erfaringene man har

 

[AnonymBruker]

Man kan fint være opptatt av kosthold og svært bevisst i forhold til det uten å holde seg fullstendig unna visse matvaregrupper. Alle kostholdsråd fra helsemyndighetene understreker jo at variasjon er avgjørende. 

At festmat skiller seg fra hverdagsmat, og at man koser seg med mat til spesielle anledninger som man ikke koser seg med hver dag tror jeg også er bare sunt og til og med viktig for oss, og det er noe man finner igjen i alle kulturer. Å nekte barna sine det blir å isolere og stigmatisere dem sosialt.

Men mht kosthold og barnehage finnes det vel sukkerfrie barnehager såvidt jeg vet? 

Vil også legge til at selv om man selvsagt alltid oppdrar barna sine i tråd med egne verdier og overbevisninger, så er det viktig å respektere barnet individualitet og integritet når det kommer til noe så personlig som hva man vil spise eller ikke. Bare spør alle de som har fått ett altetende barn, og ett veldig skeptisk til nesten alt av mat. Det er forskjell på å påvirke med egne gode vaner og å innføre et kostregime fullt av absolutte regler. Det høres ut som oppskriften på konflikt og framtidige spiseforstyrrelser - litt som å vokse opp i et strengt religiøst hjem. 

Anonymkode: 30506...161

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man kan fint være opptatt av kosthold og svært bevisst i forhold til det uten å holde seg fullstendig unna visse matvaregrupper. Alle kostholdsråd fra helsemyndighetene understreker jo at variasjon er avgjørende. 

At festmat skiller seg fra hverdagsmat, og at man koser seg med mat til spesielle anledninger som man ikke koser seg med hver dag tror jeg også er bare sunt og til og med viktig for oss, og det er noe man finner igjen i alle kulturer. Å nekte barna sine det blir å isolere og stigmatisere dem sosialt.

Men mht kosthold og barnehage finnes det vel sukkerfrie barnehager såvidt jeg vet? 

Vil også legge til at selv om man selvsagt alltid oppdrar barna sine i tråd med egne verdier og overbevisninger, så er det viktig å respektere barnet individualitet og integritet når det kommer til noe så personlig som hva man vil spise eller ikke. Bare spør alle de som har fått ett altetende barn, og ett veldig skeptisk til nesten alt av mat. Det er forskjell på å påvirke med egne gode vaner og å innføre et kostregime fullt av absolutte regler. Det høres ut som oppskriften på konflikt og framtidige spiseforstyrrelser - litt som å vokse opp i et strengt religiøst hjem. 

Anonymkode: 30506...161

Ja fordi et barn i f.eks en alteter familie får velge hva hen vil spise helt fra starten av? Som foreldre  tar man valg på barnets vegne. Enten er det er et kosthold basert på animalske produkter vs eks plantebasert. 

Anonymkode: d62d2...734

[AnonymBruker]

Nå er det nå en gang slik vi er konstruert at søtt skal være godt. Dette er fra artens opprinnelse. Og at sukker blir brukt som kos, og i feiringer av bursdager esc. Er jo helt ok, så lenge totalen er god. Vi har vært strenge fra start. Men begge barna får litt godteri i helgen. Og en is i ny og ned. Men de drikker bare vann, vil bare ha vann, og har et ellers sunt forhold til mat og sukkerholdige varer. Faren ved å kutte slike varer, fastfood osv. Så vil det i de aller fleste tilfeller slå hardt tilbake når barna har mulighet til å kjøpe disse varene selv. Så tror det i de fleste tilfeller er veldig dumt å ha veldig strenge regler, heller skape et sunt forhold til det.

Anonymkode: a232a...b49

[AnonymBruker]

Jeg er opptatt av kosthold, men jeg tror ikke det er sunt å ha noe som helst ekstremt forhold til mat verken den ene eller den andre veien. Barnet ditt vil eksponeres for ulik type mat etterhvert om di vil eller ei.. Har noen i familien som nekter barnet søtsaker i feks burddsgselskaper.. Har endt opp med at ungene deres griner i selskapet etter foreldrene er gått fordi de ikke skal få det alle andre får. De har til og med blitt bestykket før selskap som en avtale for at de skal se nei til kake feks. Jeg mener det er viktig å begrense det, men om barnet mitt skal i bursdagsselskap så skal han jammen få kose seg. Barnet ditt kommer til å føle seg anderledes allerede fra liten alder, og det er trist. 

Jeg er mer opptatt av hverdagen. Vi drikker ikke brus og saft til hverdags (ikke til helg heller faktisk) Mini (2, 5 år) får litt godteri/is/bolle hvis vi er på beøsk, men vi handler ikke bevisst inn for å være hjemme. Han skiller ikke sånn på hverdag og helg enda. Men når den tid kommer så skal han få litt lørdagsgodt. Det husker jeg tilbake fra min barndom var stor stas😊

Hvis å spise litt kake i en bursdagsfeiring blir helt feil i ditt hodet så tenker jeg du har noe å jobbe med deg selv med. Men jeg kan anbefale deg Facebook gruppen "Bare bra barnemat" der har de samme type holdninger. 

Anonymkode: 2ce0a...edc

[AnonymBruker]

Jeg har ganske like tanker som deg ang kosthold. Basically, spis hel mat, basert på råvarer, så lite prossesert som mulig og unngå ultraprossesert mat. Jeg kjenner også at dette med å i fremtiden få barn som vil møte den matkulturen som finnes der ute, det er litt skremmende. Jeg slet mange år selv med å prøve å tilpasse meg den matkulturen som er rundt oss, og det har ødelagt mye for meg. Sånn jeg spiser nå var sånn mat jeg foretrakk som liten også, var ikke glad i godteri, brus, pizza, kaker og sånt. Så jeg vet at barn ikke MÅ vennes til at disse tingene = kos. Jeg foretrakk cherrytomater og druer som lørdagsgodt da jeg var liten, og var like mye kos for meg det. Så kos, matglede og mattradisjoner kan allikevel skapes uten alt sukkeret. 

Jeg fikk mer ro i sjela etter å lese om Ellyn Satters metode og filosofi "Division of responsibility". Det, i kombo med at jeg har stor tro på at barna får med seg det du gjør selvom du ikke snakker om det masse eller prakker det på dem, gjør at jeg får troen på at det går. Barna skal få forsyne seg av kake, men de vil samtidig observere meg som aldri tar og lære at det er et helt ok valg man også kan ta om man vil. Men ja, blir nok endel kameler som må svelges oppigjennom. 

Anonymkode: 25295...d5c

[AnonymBruker]

Har vært kostholdsfanatiker men spiser normal mat (har 1 barn). Vil ikke ha overdrevent fokus på kosthold. Man spiser det man får og det man får er vanlig mat. Har ikke energi til å stresse med det lenger.

Anonymkode: 86dc8...499

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp i et hjem med ekstremt sunnhetsfokus, fokus på kaloriinntak fra ung alder, og fokus på trening og aktivitet. Å ha fokus på sunn mat og drikke er i seg selv ikke negativt, men når det blir et ekstremt fokus, hvor man vokser opp med at visse matvarer er forbudt, eller at det bare er lov å spise så og så mye, at man må være så og så mye i aktivitet, er ikke bare positivt. 

De fleste vil det beste for barna sine, mine foreldre inkludert, men i mitt tilfelle førte det til et svært anstrengt forhold til mat og trening fra ung alder, og etterhvert utviklet det seg til en alvorlig spiseforstyrrelse som 12-åring. Nå var det selvsagt ikke kun en årsak til dette, men at det ble en spiseforstyrrelse som ble mitt problem var i aller høyeste grad en årsak av et ekstremt sunnhetsregime fra tidlig alder. Jeg var 22 år før jeg for første gang klarte å ordentlig skjønne at det var «lov» å spise mer enn 2 knekkebrød til frokost f.eks. 
 

å være sunn handler om mye mer enn bare å spise næringsrik mat eller bare spise junk, det handler om balanse. Å frarøve et barn denne balansegangen vil i mine øyne bare bygge oppunder det ekstreme presset som allerede er i samfunnet på å være perfekt, spise perfekt, og ha den perfekte kroppen. 

Anonymkode: faa1b...560

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg vokste opp i et hjem med ekstremt sunnhetsfokus, fokus på kaloriinntak fra ung alder, og fokus på trening og aktivitet. Å ha fokus på sunn mat og drikke er i seg selv ikke negativt, men når det blir et ekstremt fokus, hvor man vokser opp med at visse matvarer er forbudt, eller at det bare er lov å spise så og så mye, at man må være så og så mye i aktivitet, er ikke bare positivt. 

De fleste vil det beste for barna sine, mine foreldre inkludert, men i mitt tilfelle førte det til et svært anstrengt forhold til mat og trening fra ung alder, og etterhvert utviklet det seg til en alvorlig spiseforstyrrelse som 12-åring. Nå var det selvsagt ikke kun en årsak til dette, men at det ble en spiseforstyrrelse som ble mitt problem var i aller høyeste grad en årsak av et ekstremt sunnhetsregime fra tidlig alder. Jeg var 22 år før jeg for første gang klarte å ordentlig skjønne at det var «lov» å spise mer enn 2 knekkebrød til frokost f.eks. 
 

å være sunn handler om mye mer enn bare å spise næringsrik mat eller bare spise junk, det handler om balanse. Å frarøve et barn denne balansegangen vil i mine øyne bare bygge oppunder det ekstreme presset som allerede er i samfunnet på å være perfekt, spise perfekt, og ha den perfekte kroppen. 

Anonymkode: faa1b...560

Jeg synes ikke dette hørtes ut bra ut i det hele tatt nei. Fokus på kaloriinntak er ikke sunt, og jeg tenker at man som voksen kan ha fokus på å servere næringsrik, sunn mat uten å snakke om det for mye og lage press på mengder osv. Det du beskriver oppfatter ikke jeg som en sunn måte å forholde seg til mat og kropp på, selvom jeg kjenner meg igjen i TS sitt innlegg. Bare fordi man ønsker at barnet ikke skal gå for langt mot den usunne siden av kostholdsskalaen så betyr det ikke at man ønsker at barna skal ha et usunt sunnhetsfokus heller. Jeg opplever HI som nettopp opptatt av dette, hvordan sørge for hovedsakelig sunn mat når barnet blir presentert for usunn mat nesten hele tiden på så utrolig mange arenaer, uten at man skal nekte dem å delta i samfunnet rundt dem. Den balansegangen er jo vanskelig om man ikke vil skape sunnhetstyrani hjemme. 

Anonymkode: 25295...d5c

[AnonymBruker]

Barn har ikke godt av "ekstremisme". Om du prøver nekte barnet å spise kake i bursdagsselskap, og sender med ungen en hjemmelaget lunsjmuffins av grovmel med frø på, blir ungen din Den Rare. En ting er sykdom, noe helt annet er å bare være sær. 

sukker og kake er ikke gift. Selv kostholdsguruer og fedmeeksperter anbefaler 80/20-regelen fremfor å være helt avholds: spise sunt 80% av tiden, og spise ting man har lyst på selv om det ikke er sunt innimellom. 

Å nekte barn sukker, har vist seg at fører til mer fiksering på det. Det er gjerne de ungene som helt mister styringen når de endelig får tilgang til det. 

Jeg er opptatt av kosthold og å spise sunt, men ikke pokker om jeg nekter ungen min å delta i bursdagsfeiringer og sånt fordi det da betyr sukker.. Ikke snakk om at jeg instruerer barnehagen å nekte ham å spise pepperkaker på nissefesten, men heller gir ham en grov mat-kjeks.. 

Ekstremisme er ikke bra. Det er IKKE usunt å spise usunne ting med måte. 

Forøvrig vil du, når du får barn, fort oppdage at barn ikke spiser alt du setter foran dem uten å mukke Vi skulle veldig gjerne sett at barnet vårt spiste mer grønnsaker, men det vil han altså ikke. All forskning viser at å prøve tvang og press med mat, kun har negative effekter. Så vi tilbyr, oppmunterer til å smake uten å presse og tvinge, og er så gode forbilder vi kan - og likevel spiser han altså ikke fem om dagen, samme hvor viktig det er for oss.

Anonymkode: 42f76...575

[AnonymBruker]

On 9/20/2020 at 8:36 AM, AnonymBruker said:

Vil også legge til at selv om man selvsagt alltid oppdrar barna sine i tråd med egne verdier og overbevisninger, så er det viktig å respektere barnet individualitet og integritet når det kommer til noe så personlig som hva man vil spise eller ikke. Bare spør alle de som har fått ett altetende barn, og ett veldig skeptisk til nesten alt av mat. Det er forskjell på å påvirke med egne gode vaner og å innføre et kostregime fullt av absolutte regler. Det høres ut som oppskriften på konflikt og framtidige spiseforstyrrelser - litt som å vokse opp i et strengt religiøst hjem. 

Anonymkode: 30506...161

Så om barnet ditt vil spsie is til middag hver dag, så er det noe som skal respekteres? 

Nei, man tar valg på vegne av barna for å sikre et sunt og godt kosthold. Barnet kan heller velge bli junk foodie når den blir 18 og flytter hjemmefra

Anonymkode: e7a41...4e9

[Eilis]

Jeg er ikke ekstrem, spiser litt potetgull og ostepopp i helger, og mørk sjokolade til hverdags. Det hender jeg drikker drinker på byen og spiser takeaway, det er ikke ofte men jeg har aldri dårlig samvittighet nettopp fordi jeg ellers spiser bra. Jeg spiser ikke kake og godis, men jeg synes ikke det er godt og finner ingen glede i det. 

Innlegget mitt handler verken om å være ekstrem, tvang, å nekte barnet å delta på sosialiteter eller noe i den duren. 

Jeg lurer bare på hvordan foreldre, som er opptatt et visst kosthold, takler alle disse mat tradisjonene vi er omringet av. 

 

Kanskje det blir som noen sier her, at man rett og slett ikke har energien til å tenke på det 😂