AnonymBruker Skrevet 27. august 2020 #1 Skrevet 27. august 2020 Jeg har ei snuppe på 11 uker og sliter mye med dårlig samvittighet. Jeg føler jeg skulle gjort så mye mer med henne enn jeg gjør! Når hun ikke sover eller spiser, så leker vi i babygymmen, ligger litt på magen, snakker og synger i nest/stellebord. Men om jeg ikke vier hvert ledige minutt til å prate med henne og synge, så kjenner jeg det i magen. Hun kan ligge å pludre og studere hendene sine, og hvis jeg da ser et minutt på TV uten å snakke til henne, så føler jeg meg som en dårlig mor. Dessuten har jeg lite til null nettverk her vi bor, og ser andre dra på kafe med andre med babyen, trilleturer. Det får ikke jeg "gitt" henne. Hun er "stuck" med meg dagen lang mens samboer er på jobb og jeg er redd for at det kan være negativt å være i samme stue, samme rom dagen lang. Vi triller så klart turer vi og. Men redd for at hun blir understimulert og at hun ikke får det hun fortjener. 😶 Hva kan jeg gjøre? Anonymkode: e6f83...e33
AnonymBruker Skrevet 27. august 2020 #2 Skrevet 27. august 2020 28 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har ei snuppe på 11 uker og sliter mye med dårlig samvittighet. Jeg føler jeg skulle gjort så mye mer med henne enn jeg gjør! Når hun ikke sover eller spiser, så leker vi i babygymmen, ligger litt på magen, snakker og synger i nest/stellebord. Men om jeg ikke vier hvert ledige minutt til å prate med henne og synge, så kjenner jeg det i magen. Hun kan ligge å pludre og studere hendene sine, og hvis jeg da ser et minutt på TV uten å snakke til henne, så føler jeg meg som en dårlig mor. Dessuten har jeg lite til null nettverk her vi bor, og ser andre dra på kafe med andre med babyen, trilleturer. Det får ikke jeg "gitt" henne. Hun er "stuck" med meg dagen lang mens samboer er på jobb og jeg er redd for at det kan være negativt å være i samme stue, samme rom dagen lang. Vi triller så klart turer vi og. Men redd for at hun blir understimulert og at hun ikke får det hun fortjener. 😶 Hva kan jeg gjøre? Anonymkode: e6f83...e33 Kaféturer gir ikke babyen en dritt, og så tidlig har ikke babyen behov for samspill med andre barn. Så høres ut som babyen får akkurat det hun trenger 😊 Anonymkode: e5f4f...f01 17
AnonymBruker Skrevet 27. august 2020 #3 Skrevet 27. august 2020 Her syns jeg du overtenker litt. Får meg til å tenke på en flere innlegg for en tid tilbake der en nybakt mor var bekymret for om hennes nyfødte ikke fikk nok kropps/hudkontakt, er du den samme? I såfall må du senke skuldrene og stresse ned. En baby trenger ikke konstant oppmerksomhet eller stimuli. Er hun fornøyd med å studere hendene sine og prate med seg selv så la henne gjøre det, det er sunn utvikling det også. Hun sier fra når hun er lei. En så liten trenger heller ikke å ha noe sosialt liv. Hun blir ikke understimulert av å bare se deg og pappaen i løpet av en dag. Etterhvert som hun blir eldre kan det jo være kjekt for både deg og babyen å ha litt kontakt med andre. Se om det finnes småbarnstreff, babysang, åpen barnehage der dere bor. Mulig sånne tilbud er redusert nå under korona, og det er jo ikke så mye å få gjort noe med. Anonymkode: 51755...9d5 8
AnonymBruker Skrevet 27. august 2020 #4 Skrevet 27. august 2020 Det eneste som er viktig nå i starten er at du tar noen økter hver dag hvor du lar babyen trene på å ligge på magen. Det trenger ikke være på gulvet. Å la babyen ligge på magen tvers over fanget ditt f.eks fungerer utmerket. Anonymkode: 4ed4d...77b 2
tangent Skrevet 27. august 2020 #5 Skrevet 27. august 2020 Babyen sier i fra når hun trenger deg. Da lager hun lyder, ser på deg, gråter etc. Hun trenger ikke mye stimuli når hun er så liten. Hun trenger menneskene sine - at de gir henne oppmerksomhet når hun vil ha det, at de gir øyekontakt og snakkes til og har kontakt. Tror du er en veldig bra mor, men pass på deg selv at du ikke holder på å havne inn i noen angst/depresjonsgreier. Du høres ut som du dømmer deg selv veldig hardt og tror du gjør ting feil, men du gjør nok det meste rett! Og hun kan fint ligge og se på hendene sine hvis hun vil! Det er sånn de finner ut av ting! 3
AnonymBruker Skrevet 27. august 2020 #6 Skrevet 27. august 2020 Takk for svar, dere ❤ Hadde en utrolig hard oppvekst som spedbarn og frem til fire årsalderen, så jeg tror "kroppen husker" og jeg prøver å overkompansere for alt jeg ikke fikk. Jeg ble forlatt og overlatt til meg selv flere dager om gangen som baby og barn, så jeg er veldig var for å ikke gi henne nok oppmerksomhet. Jeg har ikke skrevet noen innlegg før, så det var ikke meg 😊 og hun ligger på mage og bryst mye, og kan holde hodet sitt. Så det er jo bra. Jeg overtenker nok mye, men blir fort sånn når du går i dine egne tanker hele dagen. Men det er godt å høre at hun bare trenger mamma og pappa nå i førsten. ❤ Anonymkode: e6f83...e33 1
AnonymBruker Skrevet 30. august 2020 #7 Skrevet 30. august 2020 Jeg har ei jente på 12 uker og kjenner noen ganger på samme følelser som deg. Prøver å heller nyte tiden vi ikke må finne på noe med baby konstant og vi kan nyte å være i vår egen verden. Høres ut som du gjør mer enn nok med tanke på alderen hennes. Å trene på å ligge litt alene og pludre for seg selv tenker jeg bare er positivt. Anonymkode: dde3c...ef5
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå