Å få slettet journal hos DPS/psykolog

[AnonymBruker]

Forsøkte å holde dette kort, men føler jeg må gi litt bakgrunn for hvorfor jeg ønsker dette:

 

For noen år siden gikk jeg i samtaler hos DPS grunnet depresjon/angst og selvmordstanker (henvist av fastlege etter et sammenbrudd). Psykologen avsluttet behandlingen etter en håndfull samtaletimer (de som de er forpliktet til å gi?) fordi hen ikke anså meg som syk nok og mente vi ikke ville komme noen vei. 

Dette til tross for at jeg forsøkte å forklare at jeg har store problemer med å åpne meg og en tendens til å glatte over vonde ting (ta det innover i steden), sannsynligvis preget av en oppvekst i en familie der man aldri fikk snakke om problemer.

Eksempel: jeg tok en pilleoverdose i tenårene og etter innleggelse på sykehuset ba jeg min far om å få gå til psykolog. Han reagerte med å skjelle meg ut for at jeg var "så dum og ikke kunne oppføre meg" (aka, "hva vil andre si nå") og nektet meg dette, med trusler om at jeg i så fall aldri ville kunne få meg en jobb senere og ikke ville slippe inn i andre land på ferie resten av livet.

Slike opplevelser har bidratt til at det har tatt meg veldig lang tid å oppsøke hjelp, og jeg var i utgangspunktet veldig lettet da jeg endelig ba om hjelp og ble kalt inn til DPS i voksen alder.

I løpet av disse samtalene kom det opp at jeg i 20-årene har drevet med mye selvmedisinering gjennom ustrakt festing, og i perioden vi hadde samtaler var jeg ute flere ganger i uken (men kom meg allikevel på jobb og gjorde alt jeg skulle slik sett). Dette ble notert flittig av terapeuten. Psykologen mente stadig at problemene mine skyldes festingen min, selv om jeg gjentatte ganger forklarte at angsten og depresjonen og de mørke tankene har vært der siden barndommen, lenge før jeg oppdaget rusmidler. Rusmidler ble en måte (en dårlig måte, riktignok) å holde seg selv flytende i mørke perioder. Dette er vel også dessverre veldig vanlig.

Jeg lurer også på om at problemene mine ikke ble ansett som alvorlige nok da jeg er relativt velfungerende utad, med høy utdannelse og jobb osv. 

 

Til poenget: Terapien ble avsluttet uten at jeg følte jeg egentlig hadde fått noen mulighet til å virkelig snakke om eller bearbeide noe som helst.

Spol noen år fremover, og jeg har fortsatt med å holde meg selv i sjakk, slik jeg har gjort mesteparten av livet. I mellomtiden har jeg fått to barn og denne store livsendringen har også ført til store livsstilendringer, jeg rører knapt alkohol og fester aldri lenger. Sånn sett har han sikkert rett i at jeg ikke er "syk nok", jeg klarer å ta meg sammen når jeg må, selv om jeg fremdeles sliter med mye angst og mørke tanker i perioder. 

I forbindelse med "det nye livet" ønsket jeg og mannen min å kjøpe oss livforsikringer for å sikre hverandre og barna dersom noe skulle skje den ene. Jeg fikk imidlertid blankt avslag av forsikringsselskapet grunnet journalen fra DPS der det står at jeg drikker flere enheter i uken enn anbefalt (sitert fra journalen hos DPS).

Dette føles fullstendig urimelig - dette gjaldt en avgrenset periode i livet, for flere år siden, og gjenspeiler på ingen måte nåtid eller livet mitt som helhet. Jeg ønsker derfor journalen min slettet da jeg mener dette for det første er totalt feilrepresentasjon, og for det andre fordi det nå får praktiske og seriøse følger for livet mitt. Hvordan går man frem?

Har forsøkt å sende e-post til DPS, de svarer ikke (gått flere uker nå). 

 

For øvrig; jeg har forståelse for at folk med mer alvorlige plager må få prioritet og at jeg derfor måtte vike. Men jeg synes allikevel man fortjener å bli behandlet med respekt, og føler at det ikke var tilfellet her. Når jeg satt gråtkvalt og fortalte om vonde tanker og opplevelser, ble jeg møtt med nærmest hånende flir, og vedkommende tok samme tester på meg to ganger selv om jeg sa vi hadde vært gjennom dette før - hen glemte generelt stadig hva vi snakket om og hva jeg var der for (hvem jeg var). Igjen, forståelse for at det kan være travelt på DPS, men da bør de være ærlige på at de ikke ønsker eller kan ta seg av deg som pasient tidlig i behandlingsløpet.

Anonymkode: c74d9...da9

[AnonymBruker]

Vil bare legge til: det føles paradoksalt at man etter å ha forsøkt å skaffe seg hjelp nærmest blir "straffet" i steden, ved å først bli avvist brått, og deretter nektet andre tjenester. Dette sender jo nærmest signal om at man bare får bite ting i seg og ikke bør prøve å oppsøke hjelp når man sliter.

Anonymkode: c74d9...da9

[AnonymBruker]

DPS elsker å få kastet ut folk fortest mulig. Enten så sier de at du er for frisk eller så sier de at du er for syk slik at de kan bli kvitt deg.  

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/qLz1Ae/baerebjelken-i-psykisk-helsevern-er-raatten-joergen-flor

 

Anonymkode: 8e9b1...e16

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forsøkte å holde dette kort, men føler jeg må gi litt bakgrunn for hvorfor jeg ønsker dette:

 

For noen år siden gikk jeg i samtaler hos DPS grunnet depresjon/angst og selvmordstanker (henvist av fastlege etter et sammenbrudd). Psykologen avsluttet behandlingen etter en håndfull samtaletimer (de som de er forpliktet til å gi?) fordi hen ikke anså meg som syk nok og mente vi ikke ville komme noen vei. 

Dette til tross for at jeg forsøkte å forklare at jeg har store problemer med å åpne meg og en tendens til å glatte over vonde ting (ta det innover i steden), sannsynligvis preget av en oppvekst i en familie der man aldri fikk snakke om problemer.

Eksempel: jeg tok en pilleoverdose i tenårene og etter innleggelse på sykehuset ba jeg min far om å få gå til psykolog. Han reagerte med å skjelle meg ut for at jeg var "så dum og ikke kunne oppføre meg" (aka, "hva vil andre si nå") og nektet meg dette, med trusler om at jeg i så fall aldri ville kunne få meg en jobb senere og ikke ville slippe inn i andre land på ferie resten av livet.

Slike opplevelser har bidratt til at det har tatt meg veldig lang tid å oppsøke hjelp, og jeg var i utgangspunktet veldig lettet da jeg endelig ba om hjelp og ble kalt inn til DPS i voksen alder.

I løpet av disse samtalene kom det opp at jeg i 20-årene har drevet med mye selvmedisinering gjennom ustrakt festing, og i perioden vi hadde samtaler var jeg ute flere ganger i uken (men kom meg allikevel på jobb og gjorde alt jeg skulle slik sett). Dette ble notert flittig av terapeuten. Psykologen mente stadig at problemene mine skyldes festingen min, selv om jeg gjentatte ganger forklarte at angsten og depresjonen og de mørke tankene har vært der siden barndommen, lenge før jeg oppdaget rusmidler. Rusmidler ble en måte (en dårlig måte, riktignok) å holde seg selv flytende i mørke perioder. Dette er vel også dessverre veldig vanlig.

Jeg lurer også på om at problemene mine ikke ble ansett som alvorlige nok da jeg er relativt velfungerende utad, med høy utdannelse og jobb osv. 

 

Til poenget: Terapien ble avsluttet uten at jeg følte jeg egentlig hadde fått noen mulighet til å virkelig snakke om eller bearbeide noe som helst.

Spol noen år fremover, og jeg har fortsatt med å holde meg selv i sjakk, slik jeg har gjort mesteparten av livet. I mellomtiden har jeg fått to barn og denne store livsendringen har også ført til store livsstilendringer, jeg rører knapt alkohol og fester aldri lenger. Sånn sett har han sikkert rett i at jeg ikke er "syk nok", jeg klarer å ta meg sammen når jeg må, selv om jeg fremdeles sliter med mye angst og mørke tanker i perioder. 

I forbindelse med "det nye livet" ønsket jeg og mannen min å kjøpe oss livforsikringer for å sikre hverandre og barna dersom noe skulle skje den ene. Jeg fikk imidlertid blankt avslag av forsikringsselskapet grunnet journalen fra DPS der det står at jeg drikker flere enheter i uken enn anbefalt (sitert fra journalen hos DPS).

Dette føles fullstendig urimelig - dette gjaldt en avgrenset periode i livet, for flere år siden, og gjenspeiler på ingen måte nåtid eller livet mitt som helhet. Jeg ønsker derfor journalen min slettet da jeg mener dette for det første er totalt feilrepresentasjon, og for det andre fordi det nå får praktiske og seriøse følger for livet mitt. Hvordan går man frem?

Har forsøkt å sende e-post til DPS, de svarer ikke (gått flere uker nå). 

 

For øvrig; jeg har forståelse for at folk med mer alvorlige plager må få prioritet og at jeg derfor måtte vike. Men jeg synes allikevel man fortjener å bli behandlet med respekt, og føler at det ikke var tilfellet her. Når jeg satt gråtkvalt og fortalte om vonde tanker og opplevelser, ble jeg møtt med nærmest hånende flir, og vedkommende tok samme tester på meg to ganger selv om jeg sa vi hadde vært gjennom dette før - hen glemte generelt stadig hva vi snakket om og hva jeg var der for (hvem jeg var). Igjen, forståelse for at det kan være travelt på DPS, men da bør de være ærlige på at de ikke ønsker eller kan ta seg av deg som pasient tidlig i behandlingsløpet.

Anonymkode: c74d9...da9

Dette er dessverre slik det fungerer. Diagnoser og journaler følger oss hele livet. Din far hadde faktisk rett selv om måten han formidlet det på var feil. 
Det er bort i mot umulig å slette eller forandre en journal. Jeg vet for jeg har prøvd, jeg fikk bare til svar at det ikke var mulig, men at de kunne legge ved et brev formulert av meg der jeg bestrider enkelte ting som sto i journalen.

Jeg synes det er veldig skremmende hvordan man blir "stemplet" hvis man får ting i journalen. Jeg har gått til psykolog i flere år, jeg har også vært på dps. Var heldig med de jeg fikk der. 

Så opplevde jeg noe traumatisk og endte opp flere år etterpå i behandling igjen. Denne behandleren gikk jeg hos i kun 2 måneder. I løpet av de 2 månedene fikk jeg flere diagnoser som overhode ikke var aktuelle tidligere. 
La meg forklare... Jeg gjennomgikk en spørreundersøkelse der jeg skulle krysse av hva som var riktig. 
Altså, det var helt teite spørsmål som, har du noen gang hatt vondt en fot? neste var lik, har du noen gang hatt vondt i en finger osv.. det var en haug med like spørsmål. ( Dette var en del av undersøkelsen) Vel, alle som har fylt 3 år og oppover har opplevd å ha vondt både i fingre og føtter. 
Dette la han veldig vekt på, sikkert siden ingen av de andre alvorlige tingene slo inn på svarene mine, hva vet jeg. Men ut i fra dette mente han at jeg var hypokonder og som var veldig opptatt av egen helse. Vi snakket ikke sammen mer enn 4.5 ganger til sammen. Men dette ble da stående og sendt til fastlege.

De to andre behandlerne mine som jeg faktisk gikk hos i flere år hadde helt andre oppfatninger om dette, faktisk så sa den ene at jeg burde passe bedre på symptomer. 

Men det som står igjen er den siste uttalelsen. Jeg synes det er skremmende.  

En i familien fikk diagnosen ADHD som liten, Ingen ting tyder på at dette er en riktig diagnose, men den henger vet. Gutten ville gjerne gjøre en karrière i militæret, men diagnosen gjorde så han ikke en gang ble innrullet der.

Du er bare ennå et eksempel på at ting henger ved oss og hindrer oss videre...

Anonymkode: c786d...4bf

[AnonymBruker]

Du får ikke slettet en journal fordi det som står der ikke lenger gjelder. At du tidligere har hatt problemer med å håndtere ting betyr at du er ekstra sårbar for dette dersom det skjer noe i livet ditt igjen, det kan ikke forsikringsselskapet ta sjansen på. For øvrig kan man av og til får forsikring som gjelder men med unntak for det man tidligere har vært i behandling for. Problemet med psykisk sykdom er at det kan ha sammenheng med så mye annet at det er vanskelig å skille. Den viktigste forsikringen man kan gjøre for hverandre dersom dere ikke er gift, er å skrive et godt og gjensidig testamente. 

Anonymkode: a16fb...03d

[AnonymBruker]

Forsøk å ringe DPS fremfor å sende e-post.

Anonymkode: b06b4...469

[AnonymBruker]

Du får ikke slettet journalen din. Jeg ble frisk av spiseforstyrrelser for 20 år siden og får fremdeles ikke forsikringer pga gammel diagnose. Jeg har sagt jeg ikke har det lenger men det nytter ikke. 

Alt som er gjort når man var ung følger deg for resten av livet.

Anonymkode: d876c...9a7

[CAPS LOCK]

Lov om helsepersonell § 43: "Sletting av journalopplysninger

Etter krav fra den journalopplysningene gjelder, eller av eget tiltak, skal helsepersonell som nevnt i § 39 slette opplysninger eller utsagn i journalen, dersom dette er ubetenkelig ut fra allmenne hensyn, ikke strider mot bestemmelsene i eller i medhold av arkivloven §§ 9 eller 18 og:

1.opplysningene er feilaktige eller misvisende og føles belastende for den de gjelder eller

2.opplysningene åpenbart ikke er nødvendige for å gi pasienten helsehjelp.

Dersom krav om sletting avslås, skal kravet om sletting og begrunnelse for avslaget nedtegnes i journalen.

Avslag på krav om sletting kan påklages til Fylkesmannen. Dersom Fylkesmannen mener at sletting kan være i strid med arkivlova §§ 9 eller 18, skal det innhentes uttalelse fra Riksarkivaren.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om sletting etter denne bestemmelse."

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64/KAPITTEL_4#KAPITTEL_4

[AnonymBruker]

Leger sletter i allefall ikke...jeg var dum nok til å gråte meg til en to ukers sykemelding i et av svangerskapene mine...legen sa han bare kunne skrive moderat depresjon, så jeg fikk en tiltrengt pause før jeg uansett gikk i permisjon....vel, samme problem på livsforsikringer for meg. 17 år senere gitt...får forsikring, men tre ganger så dyr som mannen min...

Anonymkode: cd12f...cc8

[AnonymBruker]

Det er nok mange det som ville slettet all historikk.   Men nei, det går ikke. 

Anonymkode: 0d6aa...fe8

[AnonymBruker]

Jeg tenker kampen bør tas med forsikringsselskapene som har en helt hårreisende praksis. Dette er private aktører som håver inn masse penger. 

Journalforskriftene er strenge og nedfelt i lovverket. Det burde vel heller være begrensning på hva forsikringsselskaper får lov til å innhente av opplysninger samt på hvilket faglig grunnlag de avslår livsforsikring. 

Anonymkode: 7823f...ad6

[AnonymBruker]

Du får nok ikke slettet journalen, men enkelte forsikringsselskaper opererer iallefall med at man kan søke om at de skal se bort fra tidligere historikk dersom noe ligger mer enn 3 år tilbake i tid. Ville kontaktet forsikringsselskapet og pratet med dem om dette.

Anonymkode: 8e9e8...995

[AnonymBruker]

TS her igjen.

Takk for svarene. Innser at jeg har hatt en litt naiv forståelse av hvordan hjelpeapparatet fungerer og hva man kan forvente.

Tror kanskje jeg faktisk er mest frustrert ovenfor DPS, som "sparket meg ut" uten å gi behandling, men allikevel etterlot en liten gavepakke med detaljerte notater av bruddstykker av samtaler som nå skal få følge meg resten av livet - føler at det hadde vært lettere å akseptere dersom jeg i det minste hadde fått hjelp og behandling, det hadde på en måte vært "verdt det" i større grad da.

Synd å si det, men jeg angrer rett og slett på at jeg ba om hjelp og forsøkte å få det bedre - nå sitter jeg igjen med samme utfordringene som før / tilbake der jeg var, men har i tillegg stigmaet knyttet til journalnotatene, som blir stående på ubestemt tid.

 

Anonymkode: c74d9...da9

[AnonymBruker]

Du får ikke slettet journalen, men du kan be dem sperre den. Det eneste du kan slette, er diagnoser. Men da må du gjennom noen år med styr og få bekreftet feildiagnostisering og feilbehandling. Jeg fikk medhold og fikk til det, men det skjer svært sjelden. Du må finne ut om det er verdt å bruke tid på det, kanskje kanskje ikke. I mitt tilfelle var det det. 

Anonymkode: c7ce2...de7

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du får ikke slettet journalen, men du kan be dem sperre den. Det eneste du kan slette, er diagnoser. Men da må du gjennom noen år med styr og få bekreftet feildiagnostisering og feilbehandling. Jeg fikk medhold og fikk til det, men det skjer svært sjelden. Du må finne ut om det er verdt å bruke tid på det, kanskje kanskje ikke. I mitt tilfelle var det det. 

Anonymkode: c7ce2...de7

Jeg har i noen år hatt feil diagnose på dps, noe som også gjorde at jeg fikk feil behandling. Fikk tvunget gjennom ny vurdering, og diagnosen ble endret til enn annen. Jeg spurte da om den gamle diagnosen var slettet (den kunne nemlig gi meg litt problemer i senere møter med helsevesenet), men da svarte hun litt ullent at diagnosene liksom ikke står noe sted, og man må bare se i journalnotatene osv. Jeg syns det høres så rart ut! Dersom sykehusjournalen din åpnes (dps er en del av ous), bør vel diagnosene dine stå tydelig? Det må jo være viktig i en akutt situasjon feks?

Anonymkode: debad...ab0

[AnonymBruker]

Men Ts, det er jo sant og riktig det som står i din journal. Dette var et problem du hadde tidligere. Og forsikringsselskaper ønsker, naturlig nok, å pløye nøye gjennom sykehistorier før de selger forsikring. Dette er jo en sårbarhet og potensiale for sykdom som ligger i deg, selv om du er helt frisk i dag. Min mann måtte styre med masse dokumentasjon osv fordi det var notert pollenallergi som barn. Det har han ikke som voksen. 

Anonymkode: debad...ab0

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her igjen.

Takk for svarene. Innser at jeg har hatt en litt naiv forståelse av hvordan hjelpeapparatet fungerer og hva man kan forvente.

Tror kanskje jeg faktisk er mest frustrert ovenfor DPS, som "sparket meg ut" uten å gi behandling, men allikevel etterlot en liten gavepakke med detaljerte notater av bruddstykker av samtaler som nå skal få følge meg resten av livet - føler at det hadde vært lettere å akseptere dersom jeg i det minste hadde fått hjelp og behandling, det hadde på en måte vært "verdt det" i større grad da.

Synd å si det, men jeg angrer rett og slett på at jeg ba om hjelp og forsøkte å få det bedre - nå sitter jeg igjen med samme utfordringene som før / tilbake der jeg var, men har i tillegg stigmaet knyttet til journalnotatene, som blir stående på ubestemt tid.

 

Anonymkode: c74d9...da9

Du har bare bruddstykker da..  jeg var i systemet i da notater gikk fra papirarkiv og over til data..  alle samtaler er loggført. Ord for ord. Over hundre sider fra en vanskelig situasjon.  Tror ingen vil plage meg med det, men ikke greit å tenke på at det finnes. Har forresten forsikring, ingen spørsmål stilt. Er man allerede ufør så bortfaller alle spørsmål og forsikringen gjelder bare dødsfall. Og jeg er åpenbart ikke mye verd. 

Hadde vært fint om dette kunne slettes. Det er eldgammelt og detaljene er ikke av noen interesse for noen i dag. Fire linjer som kort epikrise hadde vært nok for den som absolutt måtte trenge å vite noe. 

Anonymkode: 0d6aa...fe8

[AnonymBruker]

Fy sørn.. helt idiotisk. Folk tør jo ikke oppsøke hjelp fordi alt blir dokumentert og skrevet i journalen. Og det kan bli problemer med forsikringer og div. andre ting. Men hva er livsforsikring i den sammenheng? Vi har gjeldsforsikring, dvs at hvis en av oss dør blir gjelden slettet. Men tror ikke vi har annen forsikring enn det 

Anonymkode: d69cd...d62

[millak]

Dette r helt vilt å lese! Jeg vil slette journalen i følge lovverket skal man kunne det. Jeg har fått feil diagnose og vil slette journalen fra en inhabil psykolog. Jeg hater virkelig DPS og ønsker bare å fjerne alt som har med de å gjøre. Det er bare så drøyt. 

[millak]

AnonymBruker skrev (På 27.8.2020 den 11.43):

Vil bare legge til: det føles paradoksalt at man etter å ha forsøkt å skaffe seg hjelp nærmest blir "straffet" i steden, ved å først bli avvist brått, og deretter nektet andre tjenester. Dette sender jo nærmest signal om at man bare får bite ting i seg og ikke bør prøve å oppsøke hjelp når man sliter.

Anonymkode: c74d9...da9

Man blir virkelig straffet. De er ikke noe flinke heller. De gir ikke hjelp bare sitter å dømmer og klør i fingrene etter å cherry-picke og vende på dine fakta opplysninger slik at de kan få funnet en diagnose. Dette var min erfaring. Hvis en psykolog virkelig vil kan man virkelig finne alt i alle. Synes systemet er så dårlig. i ettertid får man ikke krav på sine rettigheter som å slette journalen. Det er jo ganske så drøyt. Må man skaffe seg advokat for å få set til? Virkelig. 🤷‍♀️