Ting som blir sagt i affekt..

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette innlegget virker litt merkelig. De eksemplene du gir er bagateller. Og det er en selvfølge at du gjør nesten alt hjemme, om du er hjemmeværende og han er i full jobb. 

Samtidig så aner jeg en tone som får meg til å lure på om det ligger mer bak.... Det virker som du prøver å si noe, uten å si det? 

Anonymkode: 39b36...aca

Vet ikke hva du mener med «hjemmeværende», men jeg er i permisjon med en baby på 3 måneder. Det krever endel av meg, jeg ser ikke på det som en «selvfølge» at jeg gjør alt, men jeg ser jo at jeg har mere tid til å gjøre det, så hadde han bare satt pris på det og vist meg kjærlighet  så hadde det vært ok. 
 

TS.

Anonymkode: b04d5...15f

[tangent]

Jeg hadde også synes dette var en vanskelig og trist situasjon, HI. Jeg hadde også reagert på hvordan han snakket til meg. Hadde min partner sendt meg en melding om at han synes jeg er kjip, så hadde jeg tatt det veldig dårlig opp. For meg er ikke dette en måte man formidler følelser og meninger på til en person man har respekt for. Så selv om det er en "mild" fornærmelse, så synes jeg intensjonen bak er skikkelig ødeleggende. Og jeg skjønner godt hva du mener med at "du er kjip" er veldig mye verre enn at "det du gjorde der var kjipt". Han ser ikke den nyansen, tydeligvis. Og han virker ikke som han prøver å anstrenge seg veldig for å se det fra din side heller. 

Jeg liker heller ikke at han ser ut til å mene at du har ansvar for at han skal få sin hverdag til å fungere og gå på skinner. Det kan nok være noen kulturforskjeller, som du nevner, men hvorfor er det bare din oppgave å forstå disse kulturforskjellene og tilpasse deg til dem? Jeg kunne aldri fungert som mamma som tilrettelegger alt for min partner. Vi samarbeider for at livene våre skal fungere på best mulig måte! 

Også synes jeg det er trist at du vingler mellom å føle deg verdsatt og elsket og nedverdiget og dum. Det er IKKE riktig følelse man skal ha i et forhold og minner meg litt for mye om manipulasjon og psykisk mishandling. Jeg skal ikke si at det er sånn det er hos deg - det er litt for lite info til å konkludere noe - men jeg vil at du skal vite at det må ikke være sånn i et forhold. Det kan være mye bedre. 

[AnonymBruker]

Jeg tror dere må forsøke å løse dette med at han gir deg skylden for at ikke alt fungerer i hverdagen og at han ikke klarer å få med seg beskjeder osv og så skylder på deg. Skjønner at det er vanskelig med ADHD men om han sliter så mye bør han ta en prat med legen og kanskje få medisiner?

Dere må også se på praktiske løsninger. Delt kalender feks, enten på mobilen eller på kjøkkenveggen. Han må selv tenke ut også om han feks må bruke alarmer eller liknende hjelpemidler for å huske ting pga ADHDen, det er hans ansvar ikke ditt. Og du må gi alle beskjeder skriftlig så han ikke kan "ikke høre". Han må også forstå at om han har bedt om hjelp til å organisere hverdagen kan han ikke bli sint om ting ikke er akkurat som han ønsker, han må slippe kontrollen om han ikke skal gjøre alt selv. Blir min for styrete på hvordan jeg gjør ting så slipper jeg det bare og sier at da får han gjøre det sånn han ønsker og ta ansvar fra nå av. 

Om han likevel blir kjempesint for småting bør han vurdere sinnemestring eller terapi. 

Du skal ikke godta at han blir sint, men du må også tåle at dere snakker om ting uten å bli kjempesåret over all ordbruk og spesifikke formuleringer, for da får dere jo ikke løst det ordentlige problemet.. Men tonefall har mye å si da og det såklart ok å si ifra at man ikke vil bli snakket nedlatende til feks. Og at man kan si ifra om ting på en vanlig måte først og ikke gå rett på "kjeft". 

Anonymkode: bbab3...2d6

[AnonymBruker]

Har vært i din situasjon. Eksen hadde ADHD og tålte svært lite. En emosjonell Berg og dalbane som slet meg helt ut. Jeg var elsket eller hatet. Sjeldent noe i mellom. Og jeg ble desperat etter å bli elsket pga han kunne være så slem i blant. Det blir en type hekt dessverre. 

Enden på visa her ble at jeg ble ødelagt psykisk. Jeg gikk fra han til slutt.

Nå har jeg verdens beste mann som aldri kaller meg noe stygt eller gjør irrasjonelle ting eller reagerer irrasjonelt. Det er så utrolig befriende å kunne slappe av i eget hjem med en som KUN elsker deg❤️

Anonymkode: dde74...0e9

[AnonymBruker]

At typen din har adhd er hans ansvar. Han kan ikke legge skylden på deg for ting som skjer pga at han er overbelastet. Trenger han hjelp for å fungere, så er det hans ansvar å oppsøke hjelp. Coach, kurs, medisiner. Han har ingen rett til å bli sinna på andre, og han skal snakke til deg med respekt og være et godt forbilde for ungene. Og du skal være et godt forbilde når det gjelder å vise barna hva man ikke skal godta!

Og så kan du gi en heads up om det plutselig er folk hjemme. Selv om det er din mor.

Anonymkode: d59c1...d89

[Isaccis]

Rart at så mange synes den type meldinger er en bagateller/lite å bry seg om. For det første er det helt ubegrunnet- er du kjip fordi du er hos frisøren, har fikset barnepass, ikke tar telefonen eller grøss og gru- han risikerer å måtte hilse på moren din hjemme når hun er så grei og passer deres barn? Stakkars fyr ass, best å gi dama en sinnabløyte eller i det minste melde at han synes hun er kjip. (?)

Han virker manipulativ i martyr/mindfuck retningen og det er veldig nedbrytende å leve med. Du bør kanskje ta han på ordet, prøv å bli mer bossy tilbake- hiss deg opp og si at han kan bare droppe å være frekk/spydig/nedlatende med mindre han ønsker å ta det opp foran en parterapeut også. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var noe så banalt som at min mor skulle passe babyen vår imens jeg var hos frisøren, så hun var kanskje hjemme hos oss når han kom hjem fra jobb, men mest sannsynlig ikke, fordi hun skulle ut og trille.

 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han tåler stress dårlig og har blitt verre etter vi fikk barn, sikkert fordi han har mindre kontroll over tilværelsen nå enn før, og det generelt er mere stress og han har mindre tid til å hente seg inn og roe seg ned. Han er en fantastisk morsom, følsom og kreativ pappa, mye bedre far enn mange andre som kanskje har mer kontroll på ting, men de er for eksempel helt fraværende i tanken rundt oppdragelse og det å være tilstede i øyeblikket og vise barna kjærlighet. 
 

TS

Anonymkode: b04d5...15f

Hvorfor har han et så stort kontrollbehov at det forstyrrer hele dagen hans at svigermoren hans sitter barnevakt i hjemmet deres? Hvordan påvirker det ham? Hvordan kan han endre tankegangen sin slik at han forstår at det egentlig ikke påvirker dagen hans?

Du ga ham beskjed om at moren din satt barnevakt, så hvorfor kunne han ikke benytte muligheten til å gjøre noe annet enn å skynde seg hjem fra jobb? Han kunne gått seg en tur, dratt på treningssenteret eller plukket opp deg og gjort noe hyggelig sammen med deg. 

Anonymkode: 7f934...2e8

[Mezinchaleft]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min mann sier ofte ting som gjør vondt inni hjerterota mi å høre. Hvis han er uenig i noe kan han bli ganske sint og snakke til meg som om jeg ikke skjønner en pøkk. Som for eksempel «du skjønner da vel at...» eller sist i går skrev han en melding til meg «jeg synes du er kjip jeg». Det var noe så banalt som at min mor skulle passe babyen vår imens jeg var hos frisøren, så hun var kanskje hjemme hos oss når han kom hjem fra jobb, men mest sannsynlig ikke, fordi hun skulle ut og trille.
 

Da ringte han meg, hadde jeg tatt telefonen da hadde han vært sint på meg. Men jeg tok ikke telefonen fordi jeg ville ikke utsette meg selv for den samtalen når jeg satt og liksom skulle ha det hyggelig, så da fikk jeg den tekstmeldingen isteden. Så hører jeg bare den setningen om igjen og om igjen i hodet mitt og føler meg elendig. Mamma var foresten ikke hjemme hos oss når han kom hjem. Eneste jeg fikk nevnt om det han skrev var i en kort telefonsamtale og det var ingen tegn til at han angret seg for å ha skrevet det. Han får meg enten til å føle meg veldig elsket og begjæret, eller bånn i bøtta. Og jeg faller virkelig ned i ett mørkt sted når han sier sånne kjipe ting til meg og angriper min personlighet.
 

Det hadde liksom vært så annerledes om han skrev «det synes jeg var litt kjipt gjort» enn å skrive «jeg synes du er kjip jeg». Jeg begynner å bli så lei av å kjenne meg så verdiløs og dum at jeg vet ikke hvor mye mere jeg orker. Jeg vil bare bryte ut av dette mønsteret og slutte å høre disse nedsettende ordene om meg selv i hodet mitt. Jeg har problemer med å ikke gråte når babyen er våken og holde meg blid når vi er i slike faser. De gangene jeg føler meg elsket og sett er jeg jo en helt annen person, og denne Berg og dalbanen av følelser er så slitsom. Jeg har snakket med han utallige ganger om at seniorsenter man bruker har betydning, de skader meg og relasjonen vår og han sier han forstår, men så blir han sint og rullegardinen går ned. 
 

Han trenger vanvittig tydelig informasjon om ting som skal skje og det er ofte jeg sier ting han ikke får med seg, så blir han sint og sier jeg er dårlig på å kommunisere. Vi har 2 barn og jeg har etter ferien gjort så si alt her hjemme når han er i jobb, jeg leverer, henter, rydder og lager mat. Men når det på tverke blir han irritert og jeg føler aldri han blir fornøyd. Hva skal jeg gjøre?
 

Jeg føler skikkelig for å bare gi opp, men det går jo ikke heller. Jeg er så lei av å danse etter hans tone.. Jeg tåler så dårlig når han blir sint på meg og er så lei av å føle meg nedbrutt psykisk. Jeg føler ikke jeg har noen å snakke med, Fordi plutselig så har vi det bra igjen og jeg har skadet relasjonen mellom min mann og den jeg luftet meg for. Med en gang han sier unnskyld tilgir jeg han fordi jeg vil bare føle meg bra og elsket igjen.. Så glemmer jeg liksom alt, helt til neste gang det skjer.. Hvordan skal jeg rydde opp i dette..? 

Anonymkode: b04d5...15f

Hvorfor gidder du å forbli i et forhold med noen som snakker stygt til deg? I et forhold skal man respektere hverandre, og uenigheter løses med sivilisert dialog, ikke stygg språkbruk og kjeft. 

[tussi84]

Jeg har sagt mange verre ting til mannen min i de 7 årene vi har vært sammen enn de eksemplene du nevner. For de eksemplene du nevner er bagateller.

Det verste jeg har sagt til mannen min er feks etter han kom hjem drita full en gang: kanskje vi ikke burde gifte oss all like vel.

Eller.. etter en sex tørke på en del uker sa jeg dette: noen ganger så tror jeg at det ville vært enklere å Kanskje bare finne noen på gata, for du har jo ikke lyst på meg..

Begge to tingene var veldig stygt sagt og ikke noe jeg mener, og jeg vet det såret han.  Derfor fremstiller det at du er kjip som en bagatell i mine øyne,.fordi det finnes så mange andre verre ting å si.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror dere må forsøke å løse dette med at han gir deg skylden for at ikke alt fungerer i hverdagen og at han ikke klarer å få med seg beskjeder osv og så skylder på deg. Skjønner at det er vanskelig med ADHD men om han sliter så mye bør han ta en prat med legen og kanskje få medisiner?

Dere må også se på praktiske løsninger. Delt kalender feks, enten på mobilen eller på kjøkkenveggen. Han må selv tenke ut også om han feks må bruke alarmer eller liknende hjelpemidler for å huske ting pga ADHDen, det er hans ansvar ikke ditt. Og du må gi alle beskjeder skriftlig så han ikke kan "ikke høre". Han må også forstå at om han har bedt om hjelp til å organisere hverdagen kan han ikke bli sint om ting ikke er akkurat som han ønsker, han må slippe kontrollen om han ikke skal gjøre alt selv. Blir min for styrete på hvordan jeg gjør ting så slipper jeg det bare og sier at da får han gjøre det sånn han ønsker og ta ansvar fra nå av. 

Om han likevel blir kjempesint for småting bør han vurdere sinnemestring eller terapi. 

Du skal ikke godta at han blir sint, men du må også tåle at dere snakker om ting uten å bli kjempesåret over all ordbruk og spesifikke formuleringer, for da får dere jo ikke løst det ordentlige problemet.. Men tonefall har mye å si da og det såklart ok å si ifra at man ikke vil bli snakket nedlatende til feks. Og at man kan si ifra om ting på en vanlig måte først og ikke gå rett på "kjeft". 

Anonymkode: bbab3...2d6

Han tar medisiner.. Jeg har sagt det med alarmer og bruke Siri for eksempel mange ganger, men han gjør det litt også glemmer han det igjen. 
 

Jeg får prøve det med terapi, men det tror jeg blir veldig vanskelig..

 

TS

Anonymkode: b04d5...15f

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var nok dårlige eksempler. Problemet er nok som dere sier at han kan bli veldig sint. Føler han ofte kan legge skylden på meg, og han legger veldig mye ansvar over på meg. Han har ADHD og trenger mye hjelp i hverdagen. Han kan skylde på meg om det er ting som går på tverke, hvis det var noe som helst jeg kunne ha gjort for at det ikke skulle gå på tverke. Siden han har ADHD og han har spurt meg om jeg kan hjelpe han med hverdagen, og jeg har sagt ja. Men jeg klarer ikke  alt. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne og vil ikke si så mye i frykt for at folk skal skjønne hvem vi er.. 

Han kan ofte unnskylde seg i ettertid og er flink til å se selv at det ikke var greit, men så skjer det samme om og om igjen. Han kommer fra en annen kultur og har nok generelt høye forventninger om hva en dame skal hjelpe sin mann med om hun virkelig elsker han. Men ikke tro at han er veldig gammeldags, han er mere likestilt enn mange nordmenn jeg snakker med, mer sånn tanke om at «behind every sucsessfull man, stands a strong woman».. 

Han ser nok også for seg at jeg skulle vært mere «hønemor» Og sjefete ovenfor han og våre barn, det ser han på som kjærlighet liksom, men det faller ikke naturlig for meg som har vokst opp med at man skal være selvstendig og ta ansvar for seg selv. Dette har vi snakket mye om jeg og han, men det går liksom ikke inn..

TS

Anonymkode: b04d5...15f

Interessant at dette kom, altså at du sier han har adhd!! Jeg har nemlig en mann som har problemer med å regulere sinnet sitt, har levd med dette i mange år. Når han blir sint/indignert/forulempet, kan han si mye verre ting enn mannen din, kalle meg mongo, fitte, idiot, sprengt i huet, kjip fitte, ber meg reise til helvete, sier at forholdet er over, truer med det ene og andre.

Jeg har blitt tykkhudet gjennom årene, og vet liksom at han ikke mener det, men har til slutt satt ned foten- det ble både parterapi og sinnemestring. Dette har hjulpet, og han prøver hardt nå og har skjerpet ordbruken sin. MEN- etter hvert er det flere ting jeg stusser over ved atferden hans, og jeg har etter hvert fått en sterk mistanke til at han har uoppdaget ADD eller ADHD.. ikke klart å ta det opp for regner med det blir et helvete og at han blir blodig fornærmet. så at mannen din har det, var noe som slo meg da jeg leste HI, skulle til å spørre om det men så skriver du at han har det. De har jo store problemer med å regulere følelser ofte, og kan såre andre.. For min del har det hjulpet litt å tenke på at dette er et problem han har og at han sliter med regulering pga en mulig diagnose. Han beklager jo og sier han ikke mener det etterpå - og jeg vet jo han elsker meg og han er ellers kjærlig og fin. Men synes du burde foreslå parterapi. jeg synes det har vært fint å få satt ord på disse inngrodde mønstrene som er usunne. Og at parterapeut kaller språkbruken hans verbal vold er vel en vekker for ham også..

Anonymkode: c2eda...e81