Ting som blir sagt i affekt..

[AnonymBruker]

Min mann sier ofte ting som gjør vondt inni hjerterota mi å høre. Hvis han er uenig i noe kan han bli ganske sint og snakke til meg som om jeg ikke skjønner en pøkk. Som for eksempel «du skjønner da vel at...» eller sist i går skrev han en melding til meg «jeg synes du er kjip jeg». Det var noe så banalt som at min mor skulle passe babyen vår imens jeg var hos frisøren, så hun var kanskje hjemme hos oss når han kom hjem fra jobb, men mest sannsynlig ikke, fordi hun skulle ut og trille.
 

Da ringte han meg, hadde jeg tatt telefonen da hadde han vært sint på meg. Men jeg tok ikke telefonen fordi jeg ville ikke utsette meg selv for den samtalen når jeg satt og liksom skulle ha det hyggelig, så da fikk jeg den tekstmeldingen isteden. Så hører jeg bare den setningen om igjen og om igjen i hodet mitt og føler meg elendig. Mamma var foresten ikke hjemme hos oss når han kom hjem. Eneste jeg fikk nevnt om det han skrev var i en kort telefonsamtale og det var ingen tegn til at han angret seg for å ha skrevet det. Han får meg enten til å føle meg veldig elsket og begjæret, eller bånn i bøtta. Og jeg faller virkelig ned i ett mørkt sted når han sier sånne kjipe ting til meg og angriper min personlighet.
 

Det hadde liksom vært så annerledes om han skrev «det synes jeg var litt kjipt gjort» enn å skrive «jeg synes du er kjip jeg». Jeg begynner å bli så lei av å kjenne meg så verdiløs og dum at jeg vet ikke hvor mye mere jeg orker. Jeg vil bare bryte ut av dette mønsteret og slutte å høre disse nedsettende ordene om meg selv i hodet mitt. Jeg har problemer med å ikke gråte når babyen er våken og holde meg blid når vi er i slike faser. De gangene jeg føler meg elsket og sett er jeg jo en helt annen person, og denne Berg og dalbanen av følelser er så slitsom. Jeg har snakket med han utallige ganger om at seniorsenter man bruker har betydning, de skader meg og relasjonen vår og han sier han forstår, men så blir han sint og rullegardinen går ned. 
 

Han trenger vanvittig tydelig informasjon om ting som skal skje og det er ofte jeg sier ting han ikke får med seg, så blir han sint og sier jeg er dårlig på å kommunisere. Vi har 2 barn og jeg har etter ferien gjort så si alt her hjemme når han er i jobb, jeg leverer, henter, rydder og lager mat. Men når det på tverke blir han irritert og jeg føler aldri han blir fornøyd. Hva skal jeg gjøre?
 

Jeg føler skikkelig for å bare gi opp, men det går jo ikke heller. Jeg er så lei av å danse etter hans tone.. Jeg tåler så dårlig når han blir sint på meg og er så lei av å føle meg nedbrutt psykisk. Jeg føler ikke jeg har noen å snakke med, Fordi plutselig så har vi det bra igjen og jeg har skadet relasjonen mellom min mann og den jeg luftet meg for. Med en gang han sier unnskyld tilgir jeg han fordi jeg vil bare føle meg bra og elsket igjen.. Så glemmer jeg liksom alt, helt til neste gang det skjer.. Hvordan skal jeg rydde opp i dette..? 

Anonymkode: b04d5...15f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har snakket med han utallige ganger om at seniorsenter man bruker har b

Jeg mente *ordene man bruker har betydning, ikke seniersenter😂

TS

Anonymkode: b04d5...15f

[SoWhat?]

Hva var problemet her? At han ikke ville at moren din skulle være hos dere når han kom hjem, og i så fall hvorfor ikke?

Jeg syns ikke det han sa til deg er noe å reagere særlig på. Hadde bare svart : ok Da får du syns det.

Jeg ble egentlig litt forvirret av dette innlegget...

[Million]

Det er vanskelig å se helhetsbildet her, men jeg må vel si at jeg neppe hadde tatt særlig på vei om noen sa/skrev til meg at "jeg synes du er kjip, jeg". Det hadde jeg bare trukket på skuldrene av. Hva er det liksom? Ingenting. En bagatell. Hadde han derimot skrevet at "jeg synes du er en helvetes kjip merr bestandig, din verdiløse hurpe", så hadde vært grunn til opprør, ja!

Jeg tror du tolker alt i verste mening.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, SoWhat? skrev:

Hva var problemet her? At han ikke ville at moren din skulle være hos dere når han kom hjem, og i så fall hvorfor ikke?

Jeg syns ikke det han sa til deg er noe å reagere særlig på. Hadde bare svart : ok Da får du syns det.

Jeg ble egentlig litt forvirret av dette innlegget...

Han ville nok ikke det nei. Noen ganger hadde han vært helt ok med dette, men nå ble han sint pågrunn av det. Han tåler dårlig at ting kommer litt brått på, og er veldig varierende i humør når det kommer til slike ting. Jeg blir forvirret selv også for å være helt ærlig. 
 

Jeg bryr meg veldig om hva han mener om meg og tar veldig til meg sånne nedsettende kommentarer. 
 

TS

Anonymkode: b04d5...15f

[AnonymBruker]

Skjønner deg veldig godt!

Å få høre igjen og igjen at man er kjip, dum, tankeløs osv.. skader relasjonen veldig. Det er mulig å kommunisere følelsene sine på en veldig mye mer konstruktiv måte. 
Synes du skal foreslå parterapi, eller familievernkontoret. Kanskje det hjelper om han får høre det fra noen utenfra?

Anonymkode: 82482...e4c

[AnonymBruker]

De to tingene du tar opp er i seg ikke noe ille, men jeg får følelsen av at det er verre enn dette. Du skriver at du gjør så å si alt i hjemmet og det virker som at du går litt på nåler for at han ikke skal bli irritert. Er det mulig at han utsetter deg for psykisk vold? Du virker til å være ganske nedbrutt av ham nemlig. Uansett synes jeg at dere bør snakke om det for han må lære seg å snakke til deg med respekt og ikke gå til personangrep. 

Anonymkode: dcf24...644

[SoWhat?]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han ville nok ikke det nei. Noen ganger hadde han vært helt ok med dette, men nå ble han sint pågrunn av det. Han tåler dårlig at ting kommer litt brått på, og er veldig varierende i humør når det kommer til slike ting. Jeg blir forvirret selv også for å være helt ærlig. 
 

Jeg bryr meg veldig om hva han mener om meg og tar veldig til meg sånne nedsettende kommentarer. 
 

TS

Anonymkode: b04d5...15f

Det er mange som ikke takler overraskelser/At ting kommer brått på. Jeg liker det ikke så godt selv heller da jeg vil vite hva som skjer. Men jeg blir ikke ufin mot noen for det.

Men jeg syns fremdeles ikke at "Jeg syns du er kjip jeg" er så nedsettende. Ikke i det hele tatt faktisk. Jeg hadde ikke brydd meg i det hele tatt. Men er du alltid så nærtagende? Hva mer er det han sier da? Kanskje du kom med et dårlig eksempel? 

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke ordene i eksemplene dine er ille i det hele tatt, og tenker at du er nødt til å få litt tykkere hud og ikke ta alt i verste mening og bli såpass såret over det jeg oppfatter som ganske normale ord og uttrykk. Det er slitsomt å hele tiden måtte pakke alt man sier inn i veldig snille ord (selv om man såklart ikke skal snakke dritt til kjæresten sin) og ikke kunne snakke "normalt". Men... her virker det egentlig som at det er et større bilde og et annet problem, som feks at du ikke orker ta tlf fordi du vet han kommer til å være sint, og at han kommer til å være sint for noe jeg ikke forstår at er en grunn til å være sint (at moren din skulle trille baby?). Tenker at det er det som er det ekte problemet her som dere bør fokusere på, at han blir så sint over å ikke ha full kontroll over hverdagen og at han mener du ikke kommuniserer mens du mener du har gjort det og at han ikke hørte? Kjenner meg litt igjen i det problemet fra min samboer som nok er vant til å bo alene og ordne alt selv og som trenger en del kontroll. Men vi har snakket om det og han har blitt flinkere til å tilpasse seg at vi nå er 2 og at det også er hans ansvar å få med seg informasjon fra meg om ting som skal skje. 

Anonymkode: bbab3...2d6

[Gjest ti10]

Litt usikker på om du overreagerer voldsomt eller om du kommer med dårlige eksempler på oppførselen hans. Jeg hadde ikke tatt meg nær av dette, slik du beskriver det. 

[AnonymBruker]

Hvorfor gjør du alt? Jobber han mye?

Anonymkode: 8a8ca...018

[AnonymBruker]

Har ikke prøvd selv men vet noen familier legger alt i app/mobilkalender/google doc. Noe a la det folk er vant til å bruke på jobben. 

Anonymkode: 8a8ca...018

[norw]

Var han slik før dere fikk barn? Virker som en dårlig idé å få barn med en sånn type. 

[AnonymBruker]

Det var nok dårlige eksempler. Problemet er nok som dere sier at han kan bli veldig sint. Føler han ofte kan legge skylden på meg, og han legger veldig mye ansvar over på meg. Han har ADHD og trenger mye hjelp i hverdagen. Han kan skylde på meg om det er ting som går på tverke, hvis det var noe som helst jeg kunne ha gjort for at det ikke skulle gå på tverke. Siden han har ADHD og han har spurt meg om jeg kan hjelpe han med hverdagen, og jeg har sagt ja. Men jeg klarer ikke  alt. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne og vil ikke si så mye i frykt for at folk skal skjønne hvem vi er.. 

Han kan ofte unnskylde seg i ettertid og er flink til å se selv at det ikke var greit, men så skjer det samme om og om igjen. Han kommer fra en annen kultur og har nok generelt høye forventninger om hva en dame skal hjelpe sin mann med om hun virkelig elsker han. Men ikke tro at han er veldig gammeldags, han er mere likestilt enn mange nordmenn jeg snakker med, mer sånn tanke om at «behind every sucsessfull man, stands a strong woman».. 

Han ser nok også for seg at jeg skulle vært mere «hønemor» Og sjefete ovenfor han og våre barn, det ser han på som kjærlighet liksom, men det faller ikke naturlig for meg som har vokst opp med at man skal være selvstendig og ta ansvar for seg selv. Dette har vi snakket mye om jeg og han, men det går liksom ikke inn..

TS

Anonymkode: b04d5...15f

[AnonymBruker]

Jeg tolker det som at det er mer her som ts ikke formidler, en stemning eller noe generelt fra hverdagen som gjør at man tolker ordene som man gjør. At det ligger en intensjon bak som ikke kommer frem i innlegget her. 

Jeg hadde ikke skrevet noe slikt til min kjære. Men jeg kan si forskjellig med glimt i øyet eller som flørt. "Herlighet... dust...", "du er så rar du.... ", "ikke vær en gammel kjiping da....". 

Og enda viktigere, hvis jeg sa noe som han reagerte på eller ble lei seg av, så hadde jeg sagt unnskyld uansett hva min intensjon var, og jeg hadde ikke brukt det uttrykket igjen. For jeg bryr meg om han og at han skal ha det bra. 

Helt i starten så spurte han meg etterhvert, for å være sikker, om jeg mente det var negativt at han var så rar. Vi lo godt sammen av en del av situasjonen, og forklarte at det er noe av det jeg liker best med han, at han er som han er. Hadde han følt seg støtt av "rar", så hadde jeg først sluttet å bruke ordet, om han fortsatte å føle seg usikker, så hadde jeg måtte revurdere relasjonen vår, for kanskje vi ikke er spesielt kompatible når han kanskje tok seg nær av små ting som er naturlig for meg ikke betyr så mye. Da hadde vi vært for forskjellig kanskje. 

 

Anonymkode: 395f5...a21

[AnonymBruker]

Om min hadde lest det så tror jeg han han tenkt det handlet om ham for han er prikk lik. 🥺

Anonymkode: 3448b...6f6

[AnonymBruker]

9 minutter siden, norw skrev:

Var han slik før dere fikk barn? Virker som en dårlig idé å få barn med en sånn type. 

Han tåler stress dårlig og har blitt verre etter vi fikk barn, sikkert fordi han har mindre kontroll over tilværelsen nå enn før, og det generelt er mere stress og han har mindre tid til å hente seg inn og roe seg ned. Han er en fantastisk morsom, følsom og kreativ pappa, mye bedre far enn mange andre som kanskje har mer kontroll på ting, men de er for eksempel helt fraværende i tanken rundt oppdragelse og det å være tilstede i øyeblikket og vise barna kjærlighet. 
 

TS

Anonymkode: b04d5...15f

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor gjør du alt? Jobber han mye?

Anonymkode: 8a8ca...018

Han jobber endel nå om dagen ja, ting så litt dystert ut under nedsteningen av landet, men nå er det endel jobb igjen og han må bare stå på. Jeg skjønner det, og jeg er jo hjemme, så jeg kan gjøre det, men jeg blir sliten jeg også, og føler det er lite takknemlighet ute og går. Når han ikke jobber så mye så bidrar han mye hjemme, så det er ikke alltid slik. Synes bare det er utrolig dritt at jeg gjør så si alt om dagen også klarer han allikevel å være kjip mot meg. Synes jeg fortjener litt mere kjærlighet. Han vet jeg går hjemme med baby, og jeg synes det er unødvendig å minne han på at det kan være ganske krevende.. 

TS

Anonymkode: b04d5...15f

[Spøkelse]

Det kan hende dere trenger at en tredjepart hjelper dere nå, før det går for langt. Selv om du "bare" er hjemme, så er det også en jobb og mye ansvar å ha ting på stell der. 
Jeg kjenner ikke så mange voksne med ADHD, bare tenåringer. Men jeg vet at de lett kommer i ubalanse og får det vanskelig når det skjer uventede ting og sånt som du beskriver i innlegget ditt. Det kan hende at din mann trenger hjelp med å lære seg noen verktøy her. Du kan ikke "fikse" ADHD-en hans med å være 100% perfekt resten av livet og at noe aldri skal komme brått på for at han ikke skal bli sint på DEG... det går ikke. 

[AnonymBruker]

Dette innlegget virker litt merkelig. De eksemplene du gir er bagateller. Og det er en selvfølge at du gjør nesten alt hjemme, om du er hjemmeværende og han er i full jobb. 

Samtidig så aner jeg en tone som får meg til å lure på om det ligger mer bak.... Det virker som du prøver å si noe, uten å si det? 

Anonymkode: 39b36...aca