Redd for å prøve

[AnonymBruker]

Hei.

Skulle starte prøvingen ved coronatider, men valgte å vente til den værste bølgen gikk over. Men nå øker smitten igjen og jeg er bekymret for å bli gravid. Er redd jeg ikke skal få den hjelpen jeg trenger både under graviditeten og til fødsel. Urasjonelle tanker, men de er ubehagelige. Merker jeg smått har fått angst for dette. Kan heller ikke vente altfor lenge da jeg nærmer meg 40. 

Det kan ta tid før jeg blir gravid, men covid er her for å bli en stund. Så føler det er nå eller aldri. 

Håper noen kan komme med noen oppløftende ord eller råd. Evt, fra andre prøvere i denne perioden. 

Anonymkode: 331c8...b56

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du tenker på det, og det eneste rådet jeg har må nok være å ta sjansen og forsøke å tenke at det sannsynligvis går bra. Jeg fikk barn under bølgen og nedstengningen som var tidligere i år. Jeg har fått nok hjelp, men har syntes hele greia har vært litt kjip. Det har handlet mest om at ting har vært så annerledes. Det er stort å få barn, jeg hadde gledet meg og ting ble ikke som jeg så for meg. Jeg var av den typen som gledet meg til svangerskapskontroller og helsestasjonsbesøk fordi jeg syns det er koselig. Det hadde også vært godt med litt tettere oppfølging og mindre koronastyr ifbm. noen komplikasjoner, men det gikk tross alt bra. Babyen var trygg. Jeg har måttet snu tankegangen. Fordi jeg ble gravid da jeg ble (da visste jeg jo ikke noe om covid-19 enda), så fikk vi akkurat den jenta vi fikk. Det var tross alt skikkelig flaks. 

Anonymkode: a12bc...0a6

[Eugenniee]

Vi valgte å fortsette prøvingen. I mars var jeg redd, tenkte som deg... Men vi visste allerede at det ikke går fort for oss (startet å prøve i mars 2019, hadde to SA på vei). Jeg prøvde å tenke logisk: hvor lenge skal vi vente? Covid er her for å bli en stund, ja, og det er ingenting som tyder på at det er kjempefarlig for gravide. Prøver å følge smittevernreglene så godt jeg kan, og gjøre yoga for å roe tankene litt. Tenkte også at fødeavdelinger blir åpne uansett. Mennesker vil føde barn i alle tider.

Det er skikkelig kjip å tenke at hvis jeg blid gravid, får mannen ikke bli med på OUL, eller kanskje på fødselen... (det verste for meg). Uff. Vil bli gravid NÅ, vi har allerede ventet lenge. Men gruer seg til at alt blir så annerledes. Skulle ønske å planlegge familieforøkelse i "normale tider", ingen tvil. Men mye i livet kan vi ikke kontrollere 😕

 

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært i din situasjon, hadde jeg startet å prøve. Rett og slett pga alderen. Nærmer man seg 40, har man mindre egg men også større sjanse for misdannelser hos foster. Det kan ta tid, og skulle man være så uheldig at man må gjennom assistert befruktning, så må dere nok uansett gjøre dette privat pga alder. 

Anonymkode: 59f23...44b