Dere som har opplevd altfor mye vondt

[AnonymBruker]

Hva har du opplevd og hvordan overlevde du alt sammen?

Anonymkode: 482e0...d6c

[AnonymBruker]

Min mor, jeg og lillesøster ble kastet ut av faren vår når jeg var 2 år og søsteren min 1 år. Vi hadde ingenting og var ganske fattige en stund, men jeg og søsteren min la oss aldri sultne. Mamma derimot..

Det var mye drama, krangling og tvang når vi måtte begynne å reise annenhver helg til faren vår, som hadde ny kjæreste som ikke tålte trynet vårt. Vi var fram og tilbake hos barnevernet fordi faren vår prøvde å sverte mamma for å slippe å betale farsbidrag. Faren vår drakk en god del og ved noen anledninger var han voldelig mot den nye dama si. 

I en alder av rundt 5 år ble jeg misbrukt på lekeplassen av to eldre gutter. 

Gledet meg syk til å begynne på skolen, den gleden ble kortvarig da jeg ganske tidlig ble mobbet. Dette pågikk helt til 9. Klasse, da orket jeg ikke mer og slutta på skolen. Videre etter dette hadde jeg begynt å skade meg selv i en alder av 13, begynt å røyke hasj og drikke i en alder av 14. Var kraftig deprimert og ble fulgt opp av bup og barnevernet. 

Så begynte livet å se litt lysere ut. Hadde venner, var ikke så mye deppa og var generelt mer glad. Men dette snudde fort da kjæresten til hun jeg trodde var min beste venn misbrukte meg mens jeg sov på sofaen hos dem etter en fest når jeg var 17. Hun valgte han. Havnet i en kraftig depresjon jeg brukte mange år på å komme meg ut av. 

Når jeg var 19-20 var det en fyr jeg var veldig interessert i som inviterte meg til spillkveld. Vi hadde møttes en del tidligere så trodde at dette var en person til å stole på. Vi endte opp med å spille ett spill mens vi drakk litt og han klarte å sjenke meg uten at jeg helt fikk det med meg. Siste jeg husker er at jeg løp mot do for å kaste opp. Det neste jeg husker når jeg våkna opp var at jeg var avkledd nedentil og han voldtok meg. Husker ikke mye etter dette. 

Det har skjedd en del smådrit med kjærester osv men de tingene har bare vært blåbær i forhold til de første 20 årene av livet mitt. Har fått diagnosen bipolar, angstlidelse og add. 

Jeg overlevde ved å aldri gi opp og begynner endelig å få livet på stell. Har verdens nydeligste sønn, en datter på vei og verdens snilleste kjæreste. Skal snart begynne med utdannelse. 

 

Anonymkode: 97d7e...d82

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min mor, jeg og lillesøster ble kastet ut av faren vår når jeg var 2 år og søsteren min 1 år. Vi hadde ingenting og var ganske fattige en stund, men jeg og søsteren min la oss aldri sultne. Mamma derimot..

Det var mye drama, krangling og tvang når vi måtte begynne å reise annenhver helg til faren vår, som hadde ny kjæreste som ikke tålte trynet vårt. Vi var fram og tilbake hos barnevernet fordi faren vår prøvde å sverte mamma for å slippe å betale farsbidrag. Faren vår drakk en god del og ved noen anledninger var han voldelig mot den nye dama si. 

I en alder av rundt 5 år ble jeg misbrukt på lekeplassen av to eldre gutter. 

Gledet meg syk til å begynne på skolen, den gleden ble kortvarig da jeg ganske tidlig ble mobbet. Dette pågikk helt til 9. Klasse, da orket jeg ikke mer og slutta på skolen. Videre etter dette hadde jeg begynt å skade meg selv i en alder av 13, begynt å røyke hasj og drikke i en alder av 14. Var kraftig deprimert og ble fulgt opp av bup og barnevernet. 

Så begynte livet å se litt lysere ut. Hadde venner, var ikke så mye deppa og var generelt mer glad. Men dette snudde fort da kjæresten til hun jeg trodde var min beste venn misbrukte meg mens jeg sov på sofaen hos dem etter en fest når jeg var 17. Hun valgte han. Havnet i en kraftig depresjon jeg brukte mange år på å komme meg ut av. 

Når jeg var 19-20 var det en fyr jeg var veldig interessert i som inviterte meg til spillkveld. Vi hadde møttes en del tidligere så trodde at dette var en person til å stole på. Vi endte opp med å spille ett spill mens vi drakk litt og han klarte å sjenke meg uten at jeg helt fikk det med meg. Siste jeg husker er at jeg løp mot do for å kaste opp. Det neste jeg husker når jeg våkna opp var at jeg var avkledd nedentil og han voldtok meg. Husker ikke mye etter dette. 

Det har skjedd en del smådrit med kjærester osv men de tingene har bare vært blåbær i forhold til de første 20 årene av livet mitt. Har fått diagnosen bipolar, angstlidelse og add. 

Jeg overlevde ved å aldri gi opp og begynner endelig å få livet på stell. Har verdens nydeligste sønn, en datter på vei og verdens snilleste kjæreste. Skal snart begynne med utdannelse. 

 

Anonymkode: 97d7e...d82

Ønsker deg alt godt ❤️💕

Anonymkode: bfac2...60f

[AnonymBruker]

Uro i hjemmet, rusa far. Skilsmisse 

Overgrep av stefar, 11 år 

Overgrep av tre gutter, 14 år

Voltekt, 15 år. Selvmordsforsøk 15 år

Selvskading i 10 år, inn og ut av psykiatrisk sykehus i 15 år. Borderline, ptsd, depresjon, angst

Ingen utdanning, ingen jobb, ufør. 

ME i 4 år

Må ta en dag av gangen for å holde ut

Anonymkode: d6462...0a6

[AnonymBruker]

Hatt en ok oppvekst. Men et psykisk sykt søsken som tok alt av foreldrene våres ressurser, fysisk og økonomisk. Utsatt for psykisk vold i over ti år av faren til mine barn. Etter fysisk vold tok endelig forholdet slutt. Har ptsd, anoreksi og noen trekk (alle har trekk på en eller annen diagnose...) av avhengig persoblighetsforstyrrelse som ødelegger veldig for meg uten at det er en diagnose der. Så har det kommet en del tilleggsbelastninger i livet generelt. Noen er tyngre enn andre, det verste er vel flere dødsfall.

Jeg er ødelagt. Får ikke til jobben min. Kan ikke være mer sykmeldt. Har allerede dårlig råd som er med på å gjøre meg enda dårligere. Et av barna sliter på skolen, en lærevanske og det har vært en kamp med skolen. Jeg gjør alt for jentene mine og at de skal ha det bra. Føler ofte jeg kommer til kort likevel. Jeg er svært deprimert og greier ikke snu. Jeg bare eksisterer. Dette er ikke et liv. Har flere selvmordsforsøk bak meg. Vært lagt inn flere ganger. Skulle så inderlig ønske jeg visste hva løsningen var. Fått avslag på alle psykologene jeg har blitt henvist til, de har et år eller mer i ventetid her i området og jeg får ikke stå på venteliste en gang.

Anonymkode: ef3f4...d08

[AnonymBruker]

Mobbet fra barneskolen helt til så og si videregående. Ble deprimert som 14 men ingen trodde meg da dette ikke var så «åpent» son nå. Selvmedisinert meg selv med rus fra jeg var 18 til 20 år og var venner med feil mennesker, den typen som krever inn penger osv. Var vitne til mye skummelt sammen med disse vennene.  Takket været oppegående foreldre så kom jeg på rett kjøl.  Ble lagt inn på psyk dom 20 åring og var der i 6 mnd.   Etter det har det vært noen turer til i ettertid. 
Møtte «drømmemannen» i en alder av 21 og allerede etter et par år begynte det med psykisk mishandling, som eskalerte til fysisk mishandling, syke krav og flere drapsforsøk. Siste gangen kjente jeg selv at jeg ble helt avslappa og holdt på å falle bort. Forholdet varte i 7-8 år. 

 Har kommet langt siden den gang med En «friskmeldt» psyke hvor jeg har vært symptomfri i over 6 år, har fårt  utdannelse, jobb og egen familie.  Desverre har venner alltid bare vert midlertidige og forsvinner plutselig uten noen åpenbar grunn.  Nå som voksen så merker jeg at det er en del mobbing på arbeidsplassen og jeg er et av ofrene.  Ønsker å søke andre steder men har ingen jeg stoler på til å være referanse, selv ikke sjefen.  

Anonymkode: aae90...971