Gå til innhold

Del et dikt du har skrevet eller som du liker  


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Ts her, jeg er inspirert igjen😊

Rememb-erase

One's confused, one confessed

A fullmoon as white as a polar bear

A body untouched, it doesn't care

how much I try, it gies somewhere

The distance grows and slaps my face,

to fall from heaven, and loss its grace

Madame, if you were so quite

afraid and reluctant to be with me

If our distance was your secret shield

You could have told me half way through

so I don't fall in love with you

 

Anonymkode: bef15...da7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

I hope you are blessed with
a heart like a wildflower.

Strong enough to rise again
after being trampled upon,
tough enough to weather the
worst of the summer storms, 
and able to grow and flourish
even in the most broken places.

-Nikita Gill

 

Do not stand at my grave and weep
I am not there. I do not sleep.
I am a thousand winds that blow.
I am the diamond glints on snow.
I am the sunlight on ripened grain.
I am the gentle autumn rain.
When you awaken in the morning’s hush
I am the swift uplifting rush
Of quiet birds in circled flight.
I am the soft stars that shine at night.
Do not stand at my grave and cry;
I am not there. I did not die.

- Mary Elisabeth Frye

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ts

Dajeg gikk på videregående lærte jeg om den fantastiske romerske dikteren, Gaius Valerius Catullus, og måtte oversette mange av diktene hans.
Jeg har bestemt meg for å oversette dette diktet til norsk, slik at du kan sette pris på disse vakre versene som jeg verdsetter siden jeg var 15 år gammel.

Jeg godtar konstruktiv kritikk og rettelser på oversettelsen min😊👍

Norsk

La oss leve, Lesbia min, og elske hverandre
At sladder fra for samvittighetsfulle gamle menn ikke betyr noe for oss
Solen kan komme og dukke opp igjen, men vi må sove i evig natt
når det korte lyset i livet vårt slukker
Gi meg tusen kyss, deretter hundre,
så ytterligere tusen, deretter et sekund hundre,
så ytterligere tusen, deretter hundre.
Så når vi har samlet mange tusen, vil vi blande dem alle for å miste tellingen
eller slik at ingen misunnelig skurk kunne forhekse oss når finner ut at vi har kysset så mye.

Latinsk

Viuamus, mea Lesbia, atque amemus,
rumoresque senum seueriorum
omnes unius aestimemus assis.
Soles occidere et redire possunt:
nobis, cum semel occidit breuis lux,
nox est perpetua una dormienda.
Da mi basia mille, deinde centum,
dein mille altera, dein secunda centum,
deinde usque altera mille, deinde centum.
Dein, cum milia multa fecerimus,
conturbabimus illa, ne sciamus,
aut nequis malus inuidere possit,
cum tantum sciat esse basiorum.

Anonymkode: bef15...da7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

September starts, I see outside

a bright sky begin to pause

astounding light turn to the side,

in every tree invades the moss

Surrounding me with its hands,

my heart is heavy, my sould is cold,

take me away from the mortal coil

I want to sleep, please my demand

 

Anonymkode: bef15...da7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

EPISODE

Det var på ingen måte noen trette. 
Aldeles ikke, sa han. – Takk for mat 
Og ordene falt høflige og lette 
og blinkende av gammelt, islagt hat. 

Og: Velbekomme! svarte bare hun. 
Så skjøv hun stolen inn til spisebordet, 
mens hennes smale, sammenknepne munn 
bygget en uforsonlig mur bak ordet. 

De stod et lydløst øyeblikk på vakt 
og lette begge etter nye våpen, 
den spisse setningen de skulle sagt, 
den aller siste beske, lille dråpen. 

Hun følte ordene bli giftig til. 
Den gule fryden ved å kunne såre 
slo ut i henne, hensynsløs og vill. 
Da strøk hans fingrer rådløst gjennom håret. 

Og plutselig ble hennes øyne fulle 
i en avmektig, uforklarlig smerte. 
Hun merket dypt bak hat og nag og kulde 
den spente streng fra hans til hennes hjerte

Inger Hagerup

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

  Kågebruker skrev (På 28.8.2020 den 17.58):

Ikke et dikt men vakkert likevel

Abraham Lincoln 1937

From whence shall we expect the approach of danger? Shall some trans-Atlantic military giant step the earth and crush us at a blow? Never. All the armies of Europe ,Asia and Africa combined .could not by force take a drink from the Ohio River or make a track on the Blue Ridge in the trial of a thousand years. No, if destruction be our lot we must ourselves be its author and finisher. As a nation of free men we will live forever or die by suicide.

Ekspander  

Det er fra Abraham Lincoln's Lyceum address som er fra 1838 ikke 1937,

 

 

Anonymkode: 2ee04...7f4

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Carmina 85

Norsk

Jeg hater og jeg elsker. Hvordan kan det være, vil du kanskje spørre.
Jeg vet ikke, men jeg føler det slikt og det river inni meg.

Latinsk

Odi et amo. Quare id faciam, fortasse requiris.

Nescio, sed fieri sentio et excrucior.

-Catullus, oversettelse av Ricardo Odrionzola 

 

Anonymkode: bef15...da7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Mitt desidert korteste egenkomponerte dikt

 

Dypeste mørke

 

Jeg faller ned

til det dypeste mørke

til det kaldeste sted

til min ordløse stemme

 

tunge steiner i mitt bryst

isende kulde, stilleste kyst    

 

Jeg - kan aldri - glemme 

Anonymkode: 5a202...6ef

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  AnonymBruker skrev (På 31.8.2020 den 22.28):

Det er fra Abraham Lincoln's Lyceum address som er fra 1838 ikke 1937,

 

 

Anonymkode: 2ee04...7f4

Ekspander  

🤣🤣 du har helt rett. Skal rette det opp.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Goblin Market av Christina Rossetti 
 

  Vis skjult innhold

 

Anonymkode: 2ee04...7f4

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  AnonymBruker skrev (På 1.9.2020 den 5.22):

 

Mitt desidert korteste egenkomponerte dikt

 

Dypeste mørke

 

Jeg faller ned

til det dypeste mørke

til det kaldeste sted

til min ordløse stemme

 

tunge steiner i mitt bryst

isende kulde, stilleste kyst    

 

Jeg - kan aldri - glemme 

Anonymkode: 5a202...6ef

Ekspander  

Ts her, vi kunne aldri glemme, selv om vi ønsker dette. Takk for å dele😊 Jeg liker dette veldig mye👏

Anonymkode: bef15...da7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  AnonymBruker skrev (På 1.9.2020 den 12.28):

Ts her, vi kunne aldri glemme, selv om vi ønsker dette. Takk for å dele😊 Jeg liker dette veldig mye👏

Anonymkode: bef15...da7

Ekspander  

Takk så mye for det. .... T. 

Anonymkode: 5a202...6ef

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Judge me not

It was my fault, my selfsteem

lowered this day, i wanted to feel

some physical love so that I gained

I will maintain nerves of steal

If you start to question my delay

Ask me where all day i've been 

No answer you will get from me

No judge are you for me to obey

And this is more than I can give

  AnonymBruker skrev (På 1.9.2020 den 12.32):

Takk så mye for det. .... T. 

Anonymkode: 5a202...6ef

Ekspander  

Jeg håper jeg ikke sa noe pessimistisk. Alt tar tid, forhåpentligvis hjelper det deg å dele litt, T.🍵😊

Anonymkode: bef15...da7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just leave

Will I ever see the lights? Will you make me find the path or
My body'll see the dark,
let me beg, let me ask for mercy
Will I ever enjoy the night? Will I watch sky full of stars or
My mind'll be in the ground
let me beg, let me ask for mercy
Will I ever be myself? Will I walk alone around the mounty grass or
I will accept I am turning, I am blind.
Let me cry, let me cry

And close the door

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Do you mind? Just take your things again

I'll wait for you with a glass of wine, 

I'll see your back while you lose yourself

And the heart desires to leave my chest

bones be strong, be smart oh brain

Shall we go to bed? 

I took my pieces again; broke the glass

for all the ilussions that never last

and every sunny shinny dream we left

and our plans surviving in the future past,

eternal conditionals, complex and simple

Two bananas a mango, 3 apples,

and a dirty kitchen full of funghies

My life conditions are pretty standard

since you left.

What about you?

 

 

 


  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi som frykter ingen sannhet

Båren to ganger av søstre ni

Tre ganger løftet på spyd til flammen

En skimmel lever fem liv i frihet

Faller gjennom verdener ni

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

The blossomed lips kindly surpass

between my inner thighs and kiss

touching around never misses

to make me reach those spasms

and cuts my breath with passion,

breaking roughly the weaked skin

touches without any precaution,

It invites my brain to dream

to fly away form this interaction

to destroy every wall and scheme

It hurts and not, it's short and long

or that is just what I could feel

I wake up, suddenly, it was just 

another wet dream lol

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har i alt skrevet over 300 dikt, noen gode, flere dårlige, og blitt mang en gang spurt om jeg tenker på å utgi noe av dette, men skriver ikke lenger dikt; føler på en måte at det ikke gir mening mer.

Men selv om jeg ikke lenger skriver dikt som dikt, setter jeg fortsatt pris på å skrive, og denne teksten kunne kanskje vært et langt dikt:

  Quote

Ikke gråt, min venn ...

... ikke gråt, for tårene dine er vene, blanke krystaller i sjelens regnbue som englene ser opp mot når regnet har gitt seg. Snart vil solen bryte frem gjennom skylaget og spre strålene sine over trekronene, snart vil alt det som var, for alltid forsvinne i skyggene, snart vil alt bli bra igjen; snart vil håpet omslutte hjertet ditt og fylle det med varme.

Ikke gråt, min venn, ikke gråt ...
... for jeg vet hvordan du har det. Når vi lever i hverdagen, er vi i grunnen så usikre innerst inne, vi er så redde for å dumme oss ut; det er så mye vi gjerne skulle ha sagt, men som vi aldri sier fordi vi er så redde for at andre ikke skal forstå og gjøre narr av følelsene våre. Vi er så redde for at andre skal baksnakke og dømme oss; vi føler at verden er så overfladisk at vi ikke tør å si noe annet enn de tomme frasene vi har sagt tusen ganger før. Hvis vi hadde kunnet, skulle vi gjerne vært ærlige og vist andre hva vi egentlig føler, vi skulle så gjerne ha satt ord på tankene våre uten at noen kunne håne oss og såre åpenheten vår. Til slutt sitter vi der mutters alene med tårene våre, vi gråter ikke fordi vi vil det, men fordi vi føler at vi ikke har noe annet valg; vi tør ikke å åpne vinduet og rope så høyt vi bare kan: Forstå meg, vær så snill og prøv å forstå meg.

Ikke gråt, min venn, ikke gråt ...
... for her er du trygg; her er det ingen som ser ned på følelsene dine; når du nå leser dette, er du fri til å gjøre det du har lyst til, du er fri til å la natten løfte tankene dine og la dem sveve i vinden; her opphører tiden og evigheten begynner; disse ordene er en sfære fylt av stillhet og håp; lik sju små, brune bamser som samler seg utenfor vinduet ditt i månelyset, og sammen synger de i kor: Ikke gråt, min venn, ikke gråt.

Ikke gråt, min venn, ikke gråt ...
... for du er så vakker der du sitter, du er så vakker når du tørker tårene dine; du er så vakker når øyenlokkene sakte lukker seg, og sinnets rosenstein gjenspeiles i disse ordene. En gang, for lenge, lenge siden skinte en stjerneglorie i eonets rike, like mild og strålende som stjernene som fyller nattehimmelen en fredelig høstnatt. Hadde du sett lyset den fylte mørket med, hadde du kanskje følt at den var så yndig at du fikk lyst til å ta den i hånden, og gjemme den i hjertet ditt. Så, en dag, eksploderte stjernene, og edelglansen de var laget av, spredde seg i en ufattelig, undergjørende tåke av stjernestøv. I denne tåken ble først solen til, siden ble jorden født, og mange, mange år etterpå så en liten baby dagens lys; det var deg. Men selv om de storslåtte stjernene ikke er der lenger, er jorden vi bor på, dannet av støvet de etterlot seg, og hvert minste atom i kroppene våre var en gang, for lenge siden, en bitteliten del av disse underbare, praktfulle stjernene som lyste opp en mørk himmelhvelving. Derfor er du vakrere enn noen er i stand til å forestille seg, for hele kroppen din er et speilbilde av stjernene du ser i natten; tårene dine er laget av stjernestøv, og sjelen din er fylt av den samme lengselen som er å finne på uendelighetens terskel; i hele universet finnes det ingen annen som deg; du er så enestående, du er så vakker.

Ikke gråt, min venn, ikke gråt ...
... jeg vet hvor vondt du må ha det nå, jeg vet hvor vondt det er å se seg selv i speilet og føle at man ikke strekker til fordi andre ikke forstår og prøver å skjule usikkerheten sin bak falske, overfladiske masker og kommer med dumme kommentarer. De tenker ikke på den glemte stjernen og stjernestøvet tårene dine er laget av, de tenker ikke på skjønnheten som fyller livsblusset i kroppen din, de sier det fordi de ikke vet bedre; de kjenner ikke til hemmelighetene i hjertet ditt, de har aldri følt gleden som blir til i tankene dine når du drømmer eller blir forelsket. De er selv redde for å åpne døren til følelsene sine i fullt dagslys og forsøker å dekke over dette ved å legge vekt på tomme ting som blir meningsløse i forhold til stjernehimmelens høymod eller ei trist jentes såre tårer. Vær så snill, ikke hør på dem, ikke bry deg om den tåpelige dømmingen av andre menneskers speilbilde; ikke bry deg om de ydmykende flirene som kommer til syne når man har sagt noe oppriktig og vist frem de innerste, forsvarsløse krokene i hjertet sitt; ikke bry deg om alt det ytre folk legger vekt på fordi de er så feige at de ikke tør å blottstille sjelen sin. Hvorfor skjønner de ikke hvor mye følelsene og tårene dine er verdt?

Ikke gråt, min venn, ikke gråt ...
... for hadde stjernene kunnet synge, hadde de nynnet disse ordene, hadde blomstene kunnet snakke, hadde de fortalt deg det samme, og hadde solstrålene som kommer gjennom vinduet en lun sommermorgen hatt en stemme, hadde også de hvisket: Ikke gråt, min venn, ikke gråt. Lik de sju små, brune bamsene som ville samle seg utenfor vinduet ditt en stjerneklar natt, og sammen sunget i kor: Ikke gråt, min venn, ikke gråt. Lik en liten engel som stryker håret ditt med den vesle hånden sin når du er lei deg og synger en lydløs sang for deg: Ikke gråt, min venn, ikke gråt.

Ikke gråt, min venn, ikke gråt ...
... snart vil morgenduggen dekke blomstene på marken, snart vil solskinnet omfavne deg og tørke tårene på kinnet ditt, snart vil fuglene synge i trærne, snart vil lyshavet folde hendene sine ut og fylle naturen med livets musikk; snart vil smerten din være over. Snart er det morgen, snart vil alt det som var, bare være et vagt minne fra fortiden som langsomt vil blekne hen etter hvert som tiden går, snart vil livsgledens smil banke på døren din og ha med seg en krans av hvite liljer; snart er det en ny dag i livet ditt, fylt av håp og undring, skjønnhet og liv; ta vare på denne dagen og ikke vær redd; ikke vær redd for å gå den i møte.

Så ikke gråt, min venn, ikke gråt,
vær så snill,
ikke gråt.

Ekspander  

- Brian

Anonymkode: b4088...963

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...