Er en så utrolig sliten mamma etter hverdagen startet igjen..

[AnonymBruker]

Ja føler meg som en skikkelig dritt som sier dette, men slik er det altså.. 

Jeg er alenemmma med (kun) 50% samvær med barna. Har de annenhver uke. Men likevel føler jeg meg helt ødelagt når jeg bare er kommet halvveis i uken.. 

Barna er 7 og 10 år. To fantastiske hærlige gutter som jeg elsker over alt på jord! 

Begge er sosiale, sportye, aktive, og spiller fotball.

Men nå som hverdagen har slått inn over meg så føles det som jeg ikke helt får puste! 

Denne uken har det vært 2 fotballkamper (på mandag) på to forskjellige plasser, med kun 30 min i tidsforskjell. Tirsdag var det ny kamp. Idag trening, og ny trening imorgen! 

I tillegg kommer full jobb, mathandling, middagslaging, lekser, mas om ps4 og ipad, leker og venner på besøk, turdager, matpakker, og jeg føler alt er et mas, stress og ork fra jeg står opp til barna har lagt seg!! 

Jeg er snill, tålmodig, og konsekvent med de, men likevel.. Så kjenner jeg at jeg er litt glad for at det kun er slik annenhver uke.. 

Og jeg får så dårlig samvittighet for å tenke slik!!

Jeg elsker barna mine, men akkurat nå har jeg mest lyst å bare gråte for jeg er så sliten! 

I tillegg så bor faren min hos meg denne måneden pga han venter på ny leilighet. Han hjelper jo til, men føler det blir litt "rot" i systemet og huset mitt.. Mamma kom også innom idag, og hadde ikke tid til å snakke med henne pga jeg måtte hjelpe barna mine med lekser.. 

Så får jeg dårlig samvittighet for å tenke slik om mine egne foreldre også!

Jeg VET at jeg er ressurssterk, og er flink til å lage og ha rutiner. Handler stort sett 1 gang i uken, lager menylister, har system, osv osv. Samarbeider også fint med barnefaren, men vil ikke spørre han om hjelp eller avlastning for har jo lyst til å fixe mamma livet al alene.. Som jeg har gjort nå i snart 4 år.. 

Dessuten så var det jo akkurat denne hverdagen jeg savnet i vår mens koronaen ga oss hjemmeskole og hjemmekontor... 

Huff, føler meg som verdens mest utakknemlige mamma.. 

Måtte bare dele surket anonymt med noen

Anonymkode: 60c7e...ecc

[AnonymBruker]

Du er bare sliten ❤️ prøv å legg deg litt tidligere og å gjøre noe kjekt med gutta dine. 

Anonymkode: 54298...517

[AnonymBruker]

Ja takk! Du har helt rett! Gleder meg til helg ❤️ 

Blir bare trist av å bli så utslitt av dem og hverdagen.. 😔

 

Anonymkode: 60c7e...ecc

[AnonymBruker]

Ikke normalt å bli så sliten av to helt vanlige (store) barn som du har bare 50% av tiden. Du bør sjekke "de vanlige" tingene som vitaminmangler, hjertelyd og blodtrykk. 

Anonymkode: 36da8...ab9

[Aureka]

Du er sliten, er vel ikke no grunn for å ha dårlig samvittighet for det. 

Er det mulig å senke ambisjonene? Kan du samarbeide med andre foreldre, må du være til stede på alle treninger og fotballkamper? Kan faren din som bor hos deg denne måneden følge gutta på fotballkamp? 
Man er en like god mamma/pappa selv om man ber om hjelp, avlastning og støtte.

Mine foreldre syntes det var stas å være med barnebarna på aktiviteter:)

[Aureka]

Og som en annen nevner, lurt med en sjekk hos legen for å teste blodverdier. 

[AnonymBruker]

Først kampene: her kunne du spurt om noen kunne ta med seg en av guttene for deg. Så kunne du kommet etter evt. Treningene kunne faren din blitt med på. Eller du må spørre om de kan sitte på med noen. Når din mor kom innom, kunne ikke hun hjulpet en av guttene med lekser? Så hadde dere kanskje hatt tid til å prate litt også. 
Vet det er fort gjort å havne i fella, men du må kanskje roe ned litt og begynne å be om litt hjelp. Prøv å bli kvitt det «være flink pike» syndromet. 
Er det for langt å sykle til trening for 10 åringen f.eks? 

Anonymkode: b9613...296

[AnonymBruker]

Ikke normalt å bli så sliten av en hverdag som er såpass avslappet.

Når legger du deg om kvelden?

Anonymkode: c1767...b07

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Ikke normalt å bli så sliten av en hverdag som er såpass avslappet.

Når legger du deg om kvelden?

Anonymkode: c1767...b07

Avslappet?? Ble sliten bare av å lese det hun skrev om hverdagen sin jeg. Jeg har riktignok ikke barn, men du bestemmer ikke hvorvidt dette er normalt eller ikke. Det er nok normalt å ha perioder hvor ting er ekstra slitsomt med barn, spesielt når man skiller lag med den andre forelderen. 

Anonymkode: 30c1b...96b

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Avslappet?? Ble sliten bare av å lese det hun skrev om hverdagen sin jeg. Jeg har riktignok ikke barn, men du bestemmer ikke hvorvidt dette er normalt eller ikke. Det er nok normalt å ha perioder hvor ting er ekstra slitsomt med barn, spesielt når man skiller lag med den andre forelderen. 

Anonymkode: 30c1b...96b

Det er normalt med perioder som er ekstra slitsomme, ja, men det TS skisserer her burde ikke være en voldsomt slitsom periode. De fleste foreldre jeg kjenner, inkludert meg selv har mer hektiske liv enn dette, hver uke, uten at de er utslitte av den grunn. Det gjelder både de av oss som er alene om ansvaret, og de som er to.

Men om man f.eks ikke passer på å få nok søvn, regelmessige måltider, frisk luft og å få rørt på seg jevnlig, så blir man jo fort sliten.

Anonymkode: c1767...b07

[AnonymBruker]

Sjekk deg for vitaminer osv hos legen. Hverdagen du beskriver høres fullt overkommelig ut.
 

Bli mer strukturert og ta vare på deg selv. Legg deg om kvelden, tren, spis ordentlig, kom deg ut i frisk luft, få nok lys og prepp mer i forhold til måltider og aktiviteter. 
 

 

Anonymkode: dc9c4...702

[AnonymBruker]

Det er skikkelig slitsomt å ha foreldre boende over en lenger periode. Men han flytter vel snart? Ellers så bruker du friuka til handling, matlaging og husarbeid. Da kan du konsentrere deg om gutta når de kommer. 

Anonymkode: 97215...cd9

[AnonymBruker]

Dette er en helt normal for stort sett alle foreldre, alle blir slitne innimellom. Men det er nå hverdagen med barn,hjem og jobb. Og når du kun har barna 50% i tillegg så kan du jo hente deg inn igjen i barnefrie uker. Men ta gjerne en sjekk hos legen om du føler det er litt utmattende. Jeg er 100% alene med mine, vært siden de var 4 og 6, så i 13 år. Aldri kjent på den følelsen at jeg er helt utmattet. Men når barna er 7 og 10 så kan de hjelpe til litt hjemme også, det har de ikke vondt av 

Anonymkode: fbeaf...48f

[Outlander]

 Når kommer du hjem fra jobben?  Har 2 plikt lik gutter selv som nå er seint i ungdomstiden og girl, jeg føler for deg, det ER hektisk og vi er jo 2!  

Det som er nok mest stressende er å få kabaler til å gå opp i forhold til trening og kamper.  Er slitsomt nok det.  I forhold til mathandling burde du gjør ukes innkjøp før de kommer til deg.  Her kan du forberede middager og fryse de ned, slik at du kan ta ting ut dagen før og bare varme de opp.  Ellers planlegge enkelte mat de dagene som er verst - pølser, fiskekaker, pizza osv.  Men planlegging de ukene du IKKE har de er ekstremt viktig!  

I tillegg, kan ikke foreldrene dine hjelper de med lekser siden de er der når guttene kommer hjem fra skolen?  Det med PS4/ipad osv er en evig kamp for alle, må nok sette noe konkret regler der for å slippe den evig massen. 

[AnonymBruker]

Har selv 50-50. For min del fant jeg ut at jeg måtte få bedre til de ukene jeg ikke har ungene, og det var løsningen for min del. Lenge var det slik at de ukene faren hadde ungene, så var det for meg en blanding av sorg for å ikke se ungene mine, og at jeg skulle få til så mye i forhold til jobb, trening og sosiale ting. Nå prioriterer jeg å få overskudd av de barnefrie ukene, og har mye mer å gi de ukene de er hos meg. 

Anonymkode: 511be...9e0

[AnonymBruker]

Overgangen mellom ferie og hverdag er alltid litt brutal. Og nå har du faren din boende hos deg, sånn at du alltid må forholde deg til en ekstra.

Men snart er det helg. Og barnefri uke. Faren din kan helt sikkert handle og lage middager noen dager, og snart flytter han sånn at du får den vanlige hverdagen din tilbake. Du er ikke en dårlig person selv om du blir sliten. Og matpakker kan barna smøre selv, mine smører mens vi spiser frokost «for da kan dere velge selv hva dere vil ha på brødskiva idag».

Anonymkode: 4dc3f...722

[AnonymBruker]

Jeg har bare én, men har ham 100 % og jobber fullt. Pluss en hund 😅 Jeg bestiller matvarer så jeg slipper å handle, har robotstøvsuger, lager middag når han har lagt seg så det bare er å varme opp når vi kommer hjem, osv. Du må kanskje legge inn en større innsats når du er alene? Lage litt middager som kan fryses ned, ta en grundig vask så du bare kan flikke litt med barna dine hjemme, osv.

Anonymkode: 98e56...a87

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja føler meg som en skikkelig dritt som sier dette, men slik er det altså.. 

Jeg er alenemmma med (kun) 50% samvær med barna. Har de annenhver uke. Men likevel føler jeg meg helt ødelagt når jeg bare er kommet halvveis i uken.. 

Barna er 7 og 10 år. To fantastiske hærlige gutter som jeg elsker over alt på jord! 

Begge er sosiale, sportye, aktive, og spiller fotball.

Men nå som hverdagen har slått inn over meg så føles det som jeg ikke helt får puste! 

Denne uken har det vært 2 fotballkamper (på mandag) på to forskjellige plasser, med kun 30 min i tidsforskjell. Tirsdag var det ny kamp. Idag trening, og ny trening imorgen! 

I tillegg kommer full jobb, mathandling, middagslaging, lekser, mas om ps4 og ipad, leker og venner på besøk, turdager, matpakker, og jeg føler alt er et mas, stress og ork fra jeg står opp til barna har lagt seg!! 

Jeg er snill, tålmodig, og konsekvent med de, men likevel.. Så kjenner jeg at jeg er litt glad for at det kun er slik annenhver uke.. 

Og jeg får så dårlig samvittighet for å tenke slik!!

Jeg elsker barna mine, men akkurat nå har jeg mest lyst å bare gråte for jeg er så sliten! 

I tillegg så bor faren min hos meg denne måneden pga han venter på ny leilighet. Han hjelper jo til, men føler det blir litt "rot" i systemet og huset mitt.. Mamma kom også innom idag, og hadde ikke tid til å snakke med henne pga jeg måtte hjelpe barna mine med lekser.. 

Så får jeg dårlig samvittighet for å tenke slik om mine egne foreldre også!

Jeg VET at jeg er ressurssterk, og er flink til å lage og ha rutiner. Handler stort sett 1 gang i uken, lager menylister, har system, osv osv. Samarbeider også fint med barnefaren, men vil ikke spørre han om hjelp eller avlastning for har jo lyst til å fixe mamma livet al alene.. Som jeg har gjort nå i snart 4 år.. 

Dessuten så var det jo akkurat denne hverdagen jeg savnet i vår mens koronaen ga oss hjemmeskole og hjemmekontor... 

Huff, føler meg som verdens mest utakknemlige mamma.. 

Måtte bare dele surket anonymt med noen

Anonymkode: 60c7e...ecc

Hvorfor sier folk at de er alenemamma nårmde KUN ser barna sine 2 av 4uker i måneden? 

Jeg ser de 24/7 hver dag.Kan jeg kalle meg selv alenemamma? 

Har mann men han jobber vekke flere uker i strekk hver gang. 

Alt hver dag faller på meg.Kun meg. Hver dag.Hver uke.

Om det blir for mye for deg så må du si nei til noen av tingene.Du velger selv.Og ja skjønner at det kan bli slitsomt.

Men du har 1uke hver gang på å hente deg inn igjen.Mange har ikke det.Ikke 5min engang!

Vær glad for det!

Og det er mye å holde styr på og følge opp. Sånn er det bare!

Kan du spørre om barna kan sitte på med noen og bytte av og til?Eller bare si nei til kamp en dag?

Faren tar vel ansvar når han har de?Så ikke rettferdig at han da skal måtte avlaste deg når det er din tur?

Men om du har en tung periode så snakk med han og hør om han kan hjelpe litt.Eller dere kan bytte litt på det de gangene det blir litt mye for deg.

Den samvittigheten forsvinner ikke uansett hvor mye eller litr du følger opp barna dine.Tror alle føler at de ikke mestrer alt alltid.

Du er nok en god mor for det

Anonymkode: 87e55...1c8

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er normalt med perioder som er ekstra slitsomme, ja, men det TS skisserer her burde ikke være en voldsomt slitsom periode. De fleste foreldre jeg kjenner, inkludert meg selv har mer hektiske liv enn dette, hver uke, uten at de er utslitte av den grunn. Det gjelder både de av oss som er alene om ansvaret, og de som er to.

Men om man f.eks ikke passer på å få nok søvn, regelmessige måltider, frisk luft og å få rørt på seg jevnlig, så blir man jo fort sliten.

Anonymkode: c1767...b07

Du som har peiling. Når burde livet til ts være slitsomt nok til å kunne være ille nok da?

Anonymkode: 0df34...6af

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Hvorfor sier folk at de er alenemamma nårmde KUN ser barna sine 2 av 4uker i måneden? 

Jeg ser de 24/7 hver dag.Kan jeg kalle meg selv alenemamma? 

Har mann men han jobber vekke flere uker i strekk hver gang. 

Alt hver dag faller på meg.Kun meg. Hver dag.Hver uke.

Om det blir for mye for deg så må du si nei til noen av tingene.Du velger selv.Og ja skjønner at det kan bli slitsomt.

Men du har 1uke hver gang på å hente deg inn igjen.Mange har ikke det.Ikke 5min engang!

Vær glad for det!

Og det er mye å holde styr på og følge opp. Sånn er det bare!

Kan du spørre om barna kan sitte på med noen og bytte av og til?Eller bare si nei til kamp en dag?

Faren tar vel ansvar når han har de?Så ikke rettferdig at han da skal måtte avlaste deg når det er din tur?

Men om du har en tung periode så snakk med han og hør om han kan hjelpe litt.Eller dere kan bytte litt på det de gangene det blir litt mye for deg.

Den samvittigheten forsvinner ikke uansett hvor mye eller litr du følger opp barna dine.Tror alle føler at de ikke mestrer alt alltid.

Du er nok en god mor for det

Anonymkode: 87e55...1c8

Oppgulpet ditt var svært hjelpsom egentlig.  Bra at du deltar i "hvem er best" krigen. 

Anonymkode: e321a...c58