Påvirkning fra dårlig venninnegjeng

[AnonymBruker]

Ser ofte at andre her spør etter råd om venninner og gjenger. Jeg har etter 15 år i en gjeng brutt ut. Dette er nå flere år siden og det er virkelig det beste jeg har gjort for meg selv. Tror dette er peak self-love! 

Når jeg ser tilbake merker jeg hvor mye de styrte livet mitt. Ikke bevisst selvfølgelig, de er ok mennesker, men rett og slett med hvordan de fikk meg til å føle meg! Min opplevelse var at jeg ikke var like viktig/kul/pen som de andre. Jeg følte meg rett og slett mindre verdifull enn andre mennesker. Nesten ubetydelig. Helt til noen trengte noe av meg, da kunne jeg bety noe igjen. Min naturlige reaksjon ble å skru opp det jeg var god på og endte som en blanding av klovn og hovedpsykologen i gjengen. Dette tok jeg med meg videre i livet. Det har ført til at jeg har tatt mange dårlige valg i livet, både når det kommer til andre vennskap, og særlig til dating. For hva skjer når du går inn i datingmarkedet og føler deg mindre verdifull? Jo, du slår deg til ro med noe du egentlig ikke vil ha og du setter ikke grenser for deg selv. Hva skjer da når de du dater ikke har respekt for deg, behandler deg dårlig og så drar? Jo, jeg tenkte jeg var enda mindre verdifull og skrudde ned forventningene mine til en mann enda mer. Førte til noen valg som jeg absolutt ikke kan stå for i dag.

Jeg jobber nå aktivt med å lære å ta gode valg, prøve nye ting, stole på meg selv samt tanken at jeg fortjener et godt liv og kan forvente anstendig oppførsel av folk rundt meg. Jeg skjemmes over hvem jeg var og vurderer å flytte til et helt nytt sted for å begynne med hvite ark.

Så. Nå er jeg 35 år, singel og prøver å navigere i verden med min nye selvtillit, men mye skal læres. Jeg tenker ofte at det er for sent for meg nå, men jeg forsøker 80% av tiden å tenke at dette ordner seg. Tror egentlig at jeg er en ganske god catch nemlig:)

Grunnen til at jeg skriver dette er delvis for å få det ut, delvis for å høre om andres erfaringer, men aller mest for å fortelle at du må ikke finne på å være med folk som kontinuerlig får deg til å føle deg mindre verdifull. Folkene du omgir deg med farger hele livet ditt.

Har noen andre vært i samme situasjon? 

 

Anonymkode: a4ad6...211

[AnonymBruker]

Hadde to nære være venninner, som jeg har brukt utallige timer å være der fordi under samlivsbrudd, utroskap, sykdom og andre ganger de trengte noe. Så gikk jeg gjennom samlivsbrudd, og ingen var der for meg. Husker jeg i starten forsvarte med at de kanskje hadde det travelt eller andre grunner, etterhvert forstod jeg at de ikke kom der for å være der for meg når jeg trengte støtte og omsorg.

Man føler seg ganske liten når sånt skjer, var ikke vennskapet verdt mer enn som så? Ikke bare var jeg langt nede på grunn av samlivsbruddet, plutselig var ikke mine nære venninner så nære lengre heller. Min reaksjon har vært at jeg ikke stoler på andre mennesker lengre, bortsett fra et par nære i familien. Det er bedre med ingen venner, enn dårlige venner. Ikke helt sunt å ha det sånn, men er vel en forsvarsmekanisme som slår inn.

Anonymkode: 6db53...5d6