Hvordan stopper jeg, egentlig?

[AnonymBruker]

Onsdager fri fra jobb er egentlig en liten forbannelse. Unger levert i skole og barnehage, hjem og litt for mye tid til å tenke, trene (burde jeg sove litt?) og nå kom kostholdet for en dag. 

Jeg veide nesten 90 kilo da minstemann nærmet seg året og tok grep. Det gikk i rykk og napp nedover, med en kurve som stadig fløt opp og ned, men ca ti kilo nedgang i året. 

Nå bikket jeg under 70. Wow! Målet på 67 er i sikte. Men jeg har nok blitt litt "avhengig". Altså, av progresjon. Jeg sa i vekttråden at målet er egentlig å holde vekta. For jeg har en fin form nå, flat mage, disselår, litt heng bak og triste pupper men påkledd ganske smashing 🤣 jeg merker dog at brede skuldre og bekken gjør at jeg bør stoppe nå straks. Og fjeset har ikke godt av å bli magrere. Trygt på sunn BMI og føler meg på trivselsvekt. 

Men likevel så får hodet mitt en fin belønning av nedgang på vekta, og dårlig samvittighet om jeg bryter fasten (kjører 18-6 slavisk i snart tre uker, samme før ferien). Jeg har også blitt superemosjonell og lurer på om kaloriunderskudd og målet for en reise som har gitt selvtillit nærmer seg slutten. 

Jeg har treningsmål å jobbe med, men det føles så rart å ikke skulle kjempe for nedgang. 

Kanskje jeg skulle gitt TW på starten. 

Men hvordan stopper man på en vekt, egentlig? Ikke bare hva man gjør, men hvordan omstille hodet? 

Anonymkode: 69cbb...e34

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt det problemet, er altfor glad i mat  Men jeg har heller aldri hatt dårlig samvittighet - jeg har skyldfølelse når jeg har gjort noe galt, og blir flau hvis det egentlig ikke er min skyld, men har aldri dårlig samvittighet.

Anonymkode: d88c0...0c7

[addict]

Jeg har litt samme problemet. Nå skal jeg ned 5 kilo til da så ikke i mål enda, men har heller aldri levd et liv hvor jeg ikke alltid tenker at jeg må ned i vekt. 

 

Kanskje treningen vil hjelpe 🤷🏼‍♀️

[AnonymBruker]

Det er vel strengt tatt bare å sette på bremsen? 

Altså nå fremover så fokuserer du på å finne ut hvordan du må vri det du gjør nå slik at du fortsetter å gå ned, men MYE saktere. For så å finne punktet der vekta "står stille" 

Du må se seieren i "å ikke gå opp i vekt". Å ha klart å beholde vekta i enda en uke. Finne selvtillit i at du klarer det. For det er også en prestasjon. En som mange ikke klarer.

Og så kan du jo evt. fokusere på treningsmålene dine. 
Og gradvis sette deg nye mål, som ikke har direkte med vekt å gjøre.

Anonymkode: 4f593...392

[AnonymBruker]

Må nesten bare skifte fokus I stedet for å veie deg daglig hvis du gjør det, vei deg ukentlig eller månedlig. Ideelt sett, slutt å vei deg.

I stedet for ned i vekt, gå over til vedlikehold vekt til det blir normalt og rett. Så kan du starte på andre prosjekter  F.eks trene styrke, jogge, osv. Eller finne en ny hobby. Pass på at du slutter å tenke på vektnedgang i ale fall.

 

Anonymkode: a73ad...9c6

[AnonymBruker]

Tidligere anorektiker her. Det høres skummelt ut, slik jeg var i begynnelsen. Ruset og mestringen av et tall mindre. Jeg oppfrodrer deg til å stoppe nå, begynn å spis litt mer og se om det er nok for å holde vekta. Går du ned ytterligere, øk litt til. Hvordan er selvbildet ditt? Har du noe du føler mestring ved? Har du interesser? Tenk over dette, for ofte er det slik at de som ikke "greier å slutte" kanskje ikke føler seg så god til andre ting. Prøv å tenk gjennom ting du faktisk føler mestring ved og hva som gjør deg glad - bytt fokus til dette.

Anonymkode: 7f7e7...77f

[AnonymBruker]

Jeg sliter litt med det samme, har nådd målet mitt som jeg satt meg som er godt innenfor normalvektig, men finner flere unnskyldninger for at jeg har lyst å gå ned bare 5 kg til.. 

Jeg har en samboer som setter ned foten, han mener at det er en farlig vei å gå, når jeg selv hele tiden har vært klar på at jeg skulle være fornøyd om jeg nådde vekten jeg er på nå. Jeg prøver også å slå meg til ro med dette ved å minne meg selv på hvor langt jeg har kommet fra utgangspunktet mitt og at jeg burde være fornøyd om jeg faktisk klarer å holde vekten. I tillegg minner jeg meg selv på at jeg også ønsker å ha en vekt jeg klarer å vedlikeholde i lengden, å derfor bør si meg fornøyd nå slik at det også er rom for å leve litt. 

Jeg er også inne på den samme tanken som deg, med å heller flytte fokuset mitt over på trening..

Anonymkode: fed78...294

[Nuith]

Jeg har vært inne på den samme tanken, men siden det er konkurranseinstinktet mitt, og gleden av å se fremgang i tall, som er "triggeren" så tenker jeg at det skal gå ganske greit å flytte fokus fra "max X kcal, og et lavere tall på vekta" til "max X+Y kcal, samme tall på vekta, og høyere antall armhevninger/sit-ups/høyere vekt i benkpress/ta joggerunden raskere/tilsvarende treningsmål".