Jeg må ta baby og to-åring - ellers klikker han

[AnonymBruker]

Jeg og samboer fikk barn nr. 2 for noen måneder siden. Fra før har vi en jente på 2 år. Jeg er i barselpermisjon og han jobber fra 8-16. I tillegg driver vi med renovering av huset som jeg bruker mye tid på om dagene.

Etter ankomst av barn nr. 2 syntes samboer at jeg skulle ta baby om natten (amming, bleieskift og evt. byssing) noe som er greit selvsagt, men han syntes også at jeg skulle stå opp om morgenen å skifte på 2-åringen og lage matpakke slik at hun står klar for barnehagen mens samboer dusjer og kler seg før jobb. Han har så levert henne og hentet i barnehage etter jobb.

Så har det seg at to-åringen har startet å våkne tidligere om morgenen. Da har samboer prøvd å legge henne igjen flere ganger uten hell. Han vil ikke sette på TV til henne slik at vi evt. kan få sove litt lengre, fordi han frykter da at hun permanent vil våkne tidlig for å se TV. Samboer ber alltid meg prøve å legge henne igjen om ikke han får det til. Dette gjør jeg, men det nytter sjeldent. De siste dagene har samboer bedt meg stå opp og prøve å legge henne og hver gang jeg har stått opp for å gjøre dette har jeg oppdaget at hun har full bæsjebleie som jeg da må ta. (Dette har ikke han sett mår han har prøvd å legge henne igjen).  Dette synes jeg er slitsomt for da må jeg ta stell av to barn. I tillegg våkner jeg mye på natten av baby og vond rygg, og det er ikke alltid like lett å legge seg igjen når man først har våknet til.

I morges våknet jeg med sinnsykt vondt i ryggen og sa til samboer at jeg har sovet dårlig. Han sa jeg kunne stå opp og prøve å legge henne igjen slik at jeg fikk strekke litt på ryggen. Jeg stod opp til et barn med full bæsjebleie som overhodet ikke ville legge seg. Jeg ble irritert fordi jeg følte at samboer sendte meg opp for å ta bleieskiftet så jeg sa høyt at «hun har bæsjet! Hun har bæsjet! Kan du komme å ta det?» Han ble sur og sa «Nei, jeg må prøve å få litt søvn før jobb. Jeg har vært oppe med henne flere ganger nå». «Ja okei, men jeg har også vært mye våken i natt, skal jeg skifte på begge to jeg da?» spurte jeg, men han svarte ikke. Jeg gikk for å ta bleien som jeg alltid må og plutselig kommer samboer stormende inn på badet og bare «hvor faen er smokken?!». Baby hadde våknet og det var visstnok min feil. Samboer stod til slutt opp og kledde på seg i sinne, mens han kalte meg «en jævla idiot med en ufordragelig oppførsel». Jeg kalte han til slutt for en psykopat når han ikke roet seg. Resten av tiden frem til han måtte dra på jobb gikk han bare rundt og var irritert på meg. 
 

Greit nok at jeg kan sove litt frempå om dagene i barselpermisjon, men mange dager kan jeg ikke det, slik som i dag har jeg tegnetime hos kjøkkenleverandør ol. som jeg og baby må på. 

Nå nettopp dro samboer for å levere i barnehagen og ringte meg fra bilen. «Hadde hun bæsjet i morges?» «Ja?» svarte jeg spørrende. «Er du sikker på det for det luktet ikke noe på badet?» sa han. «Ehh ja, hvorfor skulle jeg løyet om det? Skal jeg ta bilde av bleia eller?» spurte jeg. «For hun har bæsjet igjen nå og hun pleier aldri å bæsje to ganger! Så bæsjet hun eller ikke i morges?!» spurte han igjen. «okei? Ja, hun bæsjet.» Han la bare på uten å si noe mer. Tydeligvis pottesur enda. 

Hva synes dere? Hvordan bør fordelingen egentlig være og hvordan gjør dere andre det?

Anonymkode: 5d87c...6e5

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri akseptert slik oppførsel. Legg dere på hvert deres rom, og la han ha ansvar for toåringen. 

Anonymkode: 124f0...5f7

[Kenelz]

Skjønner dere begge, høres ut som dere er slitne! Når han kommer med ekle kommentarer om deg så ber du han skjerpe seg fordi sånt oppførsel er langt fra akseptabelt. Man snakker ikke sånn til mennesker man er glad i. 

Neste gang så roper du ikke sånn babyen våkner, gå heller ned og vekk han. Han har like mye ansvar for begge to som du er uansett om han er på jobb eller ikke. 

Når du har en baby så er det en selvfølge at han skal hjelpe til med to-åringen sånn du slipper å konstant multitaske. 

Hadde ville kanskje hatt en sånn ordning: 

- Du fokuserer på baby om natten og mannen på 2-åringen.

- Mannen din kan stå opp tidligere og stelle til 2-åringen. 

- Om to-åringen våkner så får han vær den som legger hun igjen, her kan du hjelpe til om du allerede er våken selv og babyen sover. 

Ikke aksepter oppførselen til mannen din, han høres ikke helt bra ut men det kan vær fordi han er lei. 

[Raven.Writingdesk]

Denne tråden burde alle som romantiserer det å få to tette barn, lese.
 

Dere har hodet under vann, med to barn og husrenovasjon. Hva med huset kan vente? Ikke påta dere flere oppgaver enn høyst nødvendig når dere har hendene fulle med to barn! 
 

Dere begge sover dårlig, er stressa og sliten. Dere begynner nå å dumpe ansvar og skyld over på hverandre. Dere har like mye feil/rett, begge to. Det viktigste dere kan gjøre nå er å «rydde opp» mellom dere og sette inn tiltak for å forebygge at dette blir den nye «normen» hjemme hos dere. 

Jeg har ikke noe fasitsvar på hvordan dere skal fordele ansvarsoppgavene, men noen gang er det bedre å ty til de «enkleste» løsningene fremfor de som kanskje er de «mest korrekte»; la 2 åringen se litt på TV, om det betyr at dere voksne får litt mer søvn om morgenen. (Og dermed ikke har så kort lunte)

Avlys/utsett møtet med kjøkkenleverandør, eller send mannen din, sånn at du får sove! 
 

- kanskje legges 2åringen for tidlig, om hun står opp så tidlig?
Det høres ut som at barnet har dårlig mage, om hun har flere runder med bæsjebleier?

Det virker som dere takler hverdagen sånn «akkurat» med to små barn og dette huset, men når noe uforutsett eller ekstra dukker opp (2åringen våkner tidlig/har dårlig mage) - så krakelerer det hele. Dere har «lite å gå på». 
 

Du spør hvordan fordelingen bør være, men det finnes som sagt ingen fasit her. Det aller beste er om dere finner en fordeling hvor dere klarer å avlaste hverandre sånn at ikke begge er utmajet og irritabel på samme tid. Det kan være du har mer overskudd i perioder av småbarnsfasen, og igjen motsatt: at din mann makter mer. Så å søke en «perfekt fordeling» av ansvar tror jeg ikke er veien å gå, men heller å tone ned «alt annet» dere holder på med, ha god kommunikasjon, og velge løsninger som gjør at dere begge får nok søvn og nok hvile. Innhent også avlastning fra familie om dere har den muligheten. Spør en besteforeldre om å være på besøk hos dere noen timer med baby også kan du kanskje legge deg ned litt.. 

Lykke til ❤️

 

Endret 26. august 2020 av Raven.Writingdesk

[AnonymBruker]

Dere er nok på søvnunderskudd begge, og håndterer ikke situasjonen bra. Kjenner følelsen, jeg blir helt desperat og irrasjonell når jeg ikke får søvn.

Snakk om det, men ikke når dere står midt oppi det. Velg en ettermiddag eller kveld når dere har ro. Si at du synes dette er vanskelig, og spør om han kan være med på å finne en løsning som funker (menn er ofte "fiksere", og problemer lagt frem som problem og ikke klaging, hopper de ofte rett på). Gi begge en anledning til å si hvordan dere opplever netter og morgener for tiden. Ikke bebreid hverandre. Sett dere inn i den andres situasjon. 

Anonymkode: e3f55...bb3

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dere er slitne begge to og at dere er nødt til å finne andre måter å kommunisere på. Det er ikke så viktig hvem som har "rett", men sånn kan ikke foreldre oppføre seg. Dere jobber jo mot hverandre? Jeg får også vondt av den stakkars 2-åringen når det høres ut som hele dagen er en kamp om å slippe å hjelpe henne.

Her er hva jeg ville gjort annerledes:

- Lag matpakke og legg fram klær kvelden før. Da går morgenstellet kjappere.

- Ansvar for ett barn hver om natten. Vi sover på hvert vårt rom og har ansvar for et barn hver (baby 8 måneder og 2,5-åring). Ja, det er slitsomt å stå opp tidlig når man skal på jobb, men sånn er det med småbarn. Han får legge seg tidligere om kvelden. 

- Jobb med å ikke ta dere nær av ting den andre sier av frustrasjon. Ikke fyr opp hverandre, la slengkommentarer gå. 

Anonymkode: 2b632...5f9

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og samboer fikk barn nr. 2 for noen måneder siden. Fra før har vi en jente på 2 år. Jeg er i barselpermisjon og han jobber fra 8-16. I tillegg driver vi med renovering av huset som jeg bruker mye tid på om dagene.

Etter ankomst av barn nr. 2 syntes samboer at jeg skulle ta baby om natten (amming, bleieskift og evt. byssing) noe som er greit selvsagt, men han syntes også at jeg skulle stå opp om morgenen å skifte på 2-åringen og lage matpakke slik at hun står klar for barnehagen mens samboer dusjer og kler seg før jobb. Han har så levert henne og hentet i barnehage etter jobb.

Så har det seg at to-åringen har startet å våkne tidligere om morgenen. Da har samboer prøvd å legge henne igjen flere ganger uten hell. Han vil ikke sette på TV til henne slik at vi evt. kan få sove litt lengre, fordi han frykter da at hun permanent vil våkne tidlig for å se TV. Samboer ber alltid meg prøve å legge henne igjen om ikke han får det til. Dette gjør jeg, men det nytter sjeldent. De siste dagene har samboer bedt meg stå opp og prøve å legge henne og hver gang jeg har stått opp for å gjøre dette har jeg oppdaget at hun har full bæsjebleie som jeg da må ta. (Dette har ikke han sett mår han har prøvd å legge henne igjen).  Dette synes jeg er slitsomt for da må jeg ta stell av to barn. I tillegg våkner jeg mye på natten av baby og vond rygg, og det er ikke alltid like lett å legge seg igjen når man først har våknet til.

I morges våknet jeg med sinnsykt vondt i ryggen og sa til samboer at jeg har sovet dårlig. Han sa jeg kunne stå opp og prøve å legge henne igjen slik at jeg fikk strekke litt på ryggen. Jeg stod opp til et barn med full bæsjebleie som overhodet ikke ville legge seg. Jeg ble irritert fordi jeg følte at samboer sendte meg opp for å ta bleieskiftet så jeg sa høyt at «hun har bæsjet! Hun har bæsjet! Kan du komme å ta det?» Han ble sur og sa «Nei, jeg må prøve å få litt søvn før jobb. Jeg har vært oppe med henne flere ganger nå». «Ja okei, men jeg har også vært mye våken i natt, skal jeg skifte på begge to jeg da?» spurte jeg, men han svarte ikke. Jeg gikk for å ta bleien som jeg alltid må og plutselig kommer samboer stormende inn på badet og bare «hvor faen er smokken?!». Baby hadde våknet og det var visstnok min feil. Samboer stod til slutt opp og kledde på seg i sinne, mens han kalte meg «en jævla idiot med en ufordragelig oppførsel». Jeg kalte han til slutt for en psykopat når han ikke roet seg. Resten av tiden frem til han måtte dra på jobb gikk han bare rundt og var irritert på meg. 
 

Greit nok at jeg kan sove litt frempå om dagene i barselpermisjon, men mange dager kan jeg ikke det, slik som i dag har jeg tegnetime hos kjøkkenleverandør ol. som jeg og baby må på. 

Nå nettopp dro samboer for å levere i barnehagen og ringte meg fra bilen. «Hadde hun bæsjet i morges?» «Ja?» svarte jeg spørrende. «Er du sikker på det for det luktet ikke noe på badet?» sa han. «Ehh ja, hvorfor skulle jeg løyet om det? Skal jeg ta bilde av bleia eller?» spurte jeg. «For hun har bæsjet igjen nå og hun pleier aldri å bæsje to ganger! Så bæsjet hun eller ikke i morges?!» spurte han igjen. «okei? Ja, hun bæsjet.» Han la bare på uten å si noe mer. Tydeligvis pottesur enda. 

Hva synes dere? Hvordan bør fordelingen egentlig være og hvordan gjør dere andre det?

Anonymkode: 5d87c...6e5

JÆVLA DRITTFYR

Hadde mannen min oppført seg så lite forståelsesfullt hadde jeg flytta fra han. 

vi har to barn med 18 mnd mellomrom. Da nye ble født tok mannen ALT med eldste. Og da mener jeg alt. Sånn skal det være. For en dårlig mann/kjæreste han er

Anonymkode: 6f7e5...e78

[AnonymBruker]

Hvorfor bruker du mye tid på å renovere huset når du har en baby og en toåring? Kan det ikke vente? 

Anonymkode: 57b46...8cf

[AnonymBruker]

Herregud. 😂

Dere må begge ta en chill pill slik som dere styrer på over en bleie. Det blir litt mindre søvn om dagen, så da får dere være ekstra snille med hverandre. Men ta en prat om måten dere behandlet hverandre på og pass på at det ikke fortsetter. Det er ikke ok.

Anonymkode: bcf23...38e

[AnonymBruker]

For meg er det naturlig at den som er hjemme i permisjon står opp og steller barn, så den som skal på jobb er nogenlunde uthvilt og klar. Og bytte på å sove i helgene, evnt at du får hvile om ettermiddagen. 

Men det høres ut som dere har tatt dere vann over hodet med renoveringen, dere bør vurdere om det kan vente. 

Anonymkode: 17a38...c26

[AnonymBruker]

Har han covid? Siden han ikke kjenner lukten av bæsjebleien?

Føler med dere, det er slitsomt med for lite søvn.  
 

Hvorfor renovere huset nå? Hva kan vente? Når begge er helt utslitt må begge bare ta det de orker, og renovering bør utsettes, om du har høyere kapasitet på hjemmebane nå så blir det mer på deg, dessverre, i en periode. Dere må være romslige og snille. Og morgenene bør fordeles, slik at dere står opp faste dager, tar dere av begge barna, uten å vekke den andre. 

Jeg legger meg klokken ni om dagen (når eldste barnet sovner), på grunn av baby som krever meg og ett eldre barn som våkner om natten. Kjedelig og slitsomt, mister absolutt all tid for meg selv, men det kommer til å gå seg til. Går fremdeles rundt som en zombie. 

Anonymkode: 61318...4f5

[AnonymBruker]

Takk for mange gode råd. Jeg postet nå denne tråden til samboer og henviste at vi hadde fått gode råd. Vet dere hva han svarte meg? 
 

«Tar ikke med at eg har vært oppe 3 ganger på natten og at vi har avtalt at du hjelper til med morgenstell før jeg levere i barnehagen. Og at jeg foreslo at du skulle prøva å leie henne i seng for å strekke ut ryggen som du klagde på at du hadde vondt i, og at når hun hadde bæsjebleie (som du normalt skifte uansett når du hjelper til med morgenstellet når baby sove!!!) Så skriker du inn på soverommet kl 06:00 å vekker alle for at jeg ska stå opp å ta bleia! Poster du dette skal jeg love deg at du får kommentarer din idiot!»

vel...der kom idiotkommentaren igjen.

og så siterer han overskriften:

« *Jeg må ta baby og to-åring - ellers klikke han* 

«Fy faen så vemmelig du er din forbanna tosk!🤮🤮🤮»

Jeg poengterte at jeg hadde den dramatiske overskriften for å få litt mer klikk innpå det jeg har skrevet og da svarte han:

«Det gir jeg faen i. Jeg gidder ikke lese mer enn overskriften av noe du har skrevet»

 

Jeg blir helt oppgitt.
Hilsen TS

Anonymkode: 5d87c...6e5

[Kenelz]

Når folk spør om hvorfor de renoverer:

Vet ikke med dere, men jeg har nettopp kjøpt meg et hus fra tidlig 70-tallet som må renoveres. Gammel lukt sitter igjen på både vegger og gulv, kjøkkenet er omtrent nesten ikke eksisterende, badet ser virkelig ikke ut og vannrørene må byttes ut. Har en 5 åring og er gravid. 

Kan godt hende kjøkkenet til TS ikke kunne lengre brukes eller at det har lenge vært under oppussing og ikke kan utsettes lengre? Hva vet vel vi?

Sikkert ikke gøy å vente med renovering til babyen er noen par år gammel. 

[AnonymBruker]

Merkelig at voksne mennesker bruker kg i en krangel... 

Anonymkode: 6b9df...382

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for mange gode råd. Jeg postet nå denne tråden til samboer og henviste at vi hadde fått gode råd. Vet dere hva han svarte meg? 
 

«Tar ikke med at eg har vært oppe 3 ganger på natten og at vi har avtalt at du hjelper til med morgenstell før jeg levere i barnehagen. Og at jeg foreslo at du skulle prøva å leie henne i seng for å strekke ut ryggen som du klagde på at du hadde vondt i, og at når hun hadde bæsjebleie (som du normalt skifte uansett når du hjelper til med morgenstellet når baby sove!!!) Så skriker du inn på soverommet kl 06:00 å vekker alle for at jeg ska stå opp å ta bleia! Poster du dette skal jeg love deg at du får kommentarer din idiot!»

vel...der kom idiotkommentaren igjen.

og så siterer han overskriften:

« *Jeg må ta baby og to-åring - ellers klikke han* 

«Fy faen så vemmelig du er din forbanna tosk!🤮🤮🤮»

Jeg poengterte at jeg hadde den dramatiske overskriften for å få litt mer klikk innpå det jeg har skrevet og da svarte han:

«Det gir jeg faen i. Jeg gidder ikke lese mer enn overskriften av noe du har skrevet»

 

Jeg blir helt oppgitt.
Hilsen TS

Anonymkode: 5d87c...6e5

Jeg skjønner at han blir irritert ang det, du la den frem som om han ikke gjorde en dritt. Men unødvendig ordbruk. 

Anonymkode: 17a38...c26

[Kenelz]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for mange gode råd. Jeg postet nå denne tråden til samboer og henviste at vi hadde fått gode råd. Vet dere hva han svarte meg? 
 

«Tar ikke med at eg har vært oppe 3 ganger på natten og at vi har avtalt at du hjelper til med morgenstell før jeg levere i barnehagen. Og at jeg foreslo at du skulle prøva å leie henne i seng for å strekke ut ryggen som du klagde på at du hadde vondt i, og at når hun hadde bæsjebleie (som du normalt skifte uansett når du hjelper til med morgenstellet når baby sove!!!) Så skriker du inn på soverommet kl 06:00 å vekker alle for at jeg ska stå opp å ta bleia! Poster du dette skal jeg love deg at du får kommentarer din idiot!»

vel...der kom idiotkommentaren igjen.

og så siterer han overskriften:

« *Jeg må ta baby og to-åring - ellers klikke han* 

«Fy faen så vemmelig du er din forbanna tosk!🤮🤮🤮»

Jeg poengterte at jeg hadde den dramatiske overskriften for å få litt mer klikk innpå det jeg har skrevet og da svarte han:

«Det gir jeg faen i. Jeg gidder ikke lese mer enn overskriften av noe du har skrevet»

 

Jeg blir helt oppgitt.
Hilsen TS

Anonymkode: 5d87c...6e5

Vel, klikker han ikke når han kaller deg for «en jævla idiot med en ufordragelig oppførsel» eller er det en helt normalt oppførsel fra han sin side? 
 

Hadde sendt han ut døra sånn helt ærlig.

Endret 26. august 2020 av Kenelz

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Merkelig at voksne mennesker bruker kg i en krangel... 

Anonymkode: 6b9df...382

Nei det er ikke merkelig i det hele tatt. Jeg er interessert i å vite hvordan andre gjør det med fordeling. 
 

TS

Anonymkode: 5d87c...6e5

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Kenelz skrev:

Når folk spør om hvorfor de renoverer:

Vet ikke med dere, men jeg har nettopp kjøpt meg et hus fra tidlig 70-tallet som må renoveres. Gammel lukt sitter igjen på både vegger og gulv, kjøkkenet er omtrent nesten ikke eksisterende, badet ser virkelig ikke ut og vannrørene må byttes ut. Har en 5 åring og er gravid. 

Kan godt hende kjøkkenet til TS ikke kunne lengre brukes eller at det har lenge vært under oppussing og ikke kan utsettes lengre? Hva vet vel vi?

Sikkert ikke gøy å vente med renovering til babyen er noen par år gammel. 

Kjøper man noe som må renoveres med en toåring og baby, har man ikke tenkt seg om. 

Trenger ikke vente i årevis, mye av rutiner faller på plass ila noen måneder. 

Anonymkode: 17a38...c26

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Kenelz skrev:

Når folk spør om hvorfor de renoverer:

Vet ikke med dere, men jeg har nettopp kjøpt meg et hus fra tidlig 70-tallet som må renoveres. Gammel lukt sitter igjen på både vegger og gulv, kjøkkenet er omtrent nesten ikke eksisterende, badet ser virkelig ikke ut og vannrørene må byttes ut. Har en 5 åring og er gravid. 

Kan godt hende kjøkkenet til TS ikke kunne lengre brukes eller at det har lenge vært under oppussing og ikke kan utsettes lengre? Hva vet vel vi?

Sikkert ikke gøy å vente med renovering til babyen er noen par år gammel. 

Men hvorfor kjøpe et så dårlig hus at man må drive med renovering i denne fasen av livet?

Anonymkode: b15c6...543

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner at han blir irritert ang det, du la den frem som om han ikke gjorde en dritt. Men unødvendig ordbruk. 

Anonymkode: 17a38...c26

Hvor han jeg antydet at han ikke gjør en dritt? Jeg skrev jo at han hadde stått opp og prøvd å legge henne flere ganger og at han leverer og henter i barnehagen.

TS

Anonymkode: 5d87c...6e5