Dersom du kunne gått tilbake i tid og gitt deg selv et råd som gravid?

[AnonymBruker]

Som overskriften sier, hvilke råd ville du gitt deg selv på starten av graviditeten? Noe du ville fokusert mer på? Noe du ville fokusert mindre på? Ville du fortalt det til folk tidligere eller senere og eventuelt hvorfor? 

Anonymkode: 07ee5...9a3

[AnonymBruker]

At det er dumt å jobbe 100 % helt fram til permisjonen bare på trass, fordi man nekter å være "blant de gravide som sykemelder seg", selv om det egentlig var nødvendig å bremse ned litt... Plutselig starter fødselen på vei ut fra jobb siste dagen, og de 14 "hviledagene" forsvinner. Ikke kjekt å være utslitt og ødelagt mentalt og fysisk og gå rett i fødsel. Det gikk ikke så bra i ettertid. Ingen som takka meg for det på jobb heller:p

Anonymkode: 9380c...2bf

[AnonymBruker]

Ikke gjør det.

Anonymkode: 6314b...302

[AnonymBruker]

Som anonym skriver over her, det er dumt og presse seg på jobb når man burde vært sykemeldt. Neste gang skal jeg definitivt lytte mer til min egen kropp og mindre til mine mannlige kollegaer i 50 årene som mener at bekkenløsning er noe som gravide i Norge har funnet på for og slippe og jobbe - ingen i Afrika har bekkenløsning ifølge dem 🤦‍♀️

Et lite tips... Jeg var tidlig ute med det meste av utstyr, kjøpte stort sett alt på tilbud eller brukt. Fikk hele tiden høre at jeg kunne kjøpe etter baby var født. Men jeg er veldig glad for at jeg hadde det meste på plass før baby kom. Ikke bare pga corona, men også fordi jeg måtte ha på alarm hver 3. time hele døgnet de første 2 ukene fordi baby ikke gikk nok opp i vekt - måtte mates etter klokken. Hadde også en traumatisk fødsel med en del komplikasjoner, var veldig dårlig i etterkant, blødde pga renselsen... Da synes jeg det var greit og slippe og gå ut døren. Alle fødsler er forskjellige selvfølgelig, det vet man jo ikke på forhånd. 

Anonymkode: 7d8bf...5ea

[månki]

Hør på kroppen. Den sier ikke i fra på tull. 
 

ikke stress så mye over fødsel. den går som regel veldig bra, og den er kun noen timer før det er over. 
 

vær åpen om det som kjennes vanskelig ut også. Det er helt normalt med både panikkfølelse og å ikke glede seg hele tida. 
 

du kjenner deg selv best. Alle rundt deg og alle bøkene er ikke fasiten.

[Gjest Kerrs Pink]

33 minutter siden, månki skrev:

Hør på kroppen. Den sier ikke i fra på tull. 
 

ikke stress så mye over fødsel. den går som regel veldig bra, og den er kun noen timer før det er over. 
 

vær åpen om det som kjennes vanskelig ut også. Det er helt normalt med både panikkfølelse og å ikke glede seg hele tida. 
 

du kjenner deg selv best. Alle rundt deg og alle bøkene er ikke fasiten.

Dette 👏

[snurk]

Jeg er 33 uker gravid med mitt andre baen og har 2 ting jeg skulle endret på:

Jeg skulle ønske at jeg ikke presset meg så mye i første trimester når jeg var fryktelig kvalm og dårlig. Jeg føler det er litt sånn at hvis man er kvalm fordi man er syk så er det full aksept for å ikke gå på jobben, men hvis man er kvalm fordi man er gravid så må man nesten bare bite tenna sammen og kommer seg igjennom det. 

Jeg skulle ønske at jeg fra starten av var mye flinkere til å spise sunt og få trent/mosjonert regelmessig. Det er helt fint å legge på seg i svangerskapet, men det føles ikke like godt når man vet at mesteparten av vekta kommer av at man ligger på sofaen og spiser sjokolade 😳 på slutten av svangerskapet blir alt ekstra tungt og jeg skulle virkelig ønske meg litt mer muskelmasse og bedre kondisjon.

[AnonymBruker]

At jeg hørte på kroppen, rett og slett. På slutten var jeg konstant trøtt, men jeg følte meg så "mislykket" om jeg sov halve dagen. DET skulle jeg gjerne ha omgjort, og sovi så mye jeg bare orket! 

 

Anonymkode: 61dad...a5d