Føler ikke jeg blir likt i hjembygda

[AnonymBruker]

Dette handler ikke om at jeg bor her, for det er ikke planen og var det aldri. Men korona ødela så mye, jeg var blandt dem som mistet helt jobben. Forhåpentligvis er jeg i gang med et nytt liv ila oktober. Men i mars flyttet jeg tilbake fordi det var mest økonomisk. Foreldrene mine har stort hus så plass er ikke noe problem. 
 

Jeg har 2 jeg kan kalle venner, men disse har større nettverk og ene har fått familie og er i full jobb så det er forståelig at jeg blir den som tar initiativet oftest. Greia er, bare at jeg føler meg uvelkommen når jeg dukker opp på steder. Fester ikke, men møtte tilfeldigvis på en av mine venner og ble bedt med. Der var det selvfølgelig et par jeg kjent til fra før. Hilser ikke osv. Føler meg såklart litt utenfor når jeg hører det er fest om helgene og jeg er aldri invitert. Ikke at jeg vil feste, men jeg tror ikke jeg egentlig hadde blitt invitert om jeg var ville være med heller. 
Jobber frivillig, og hilser til bekjente uten å være pågående. Men jeg får ikke særlig respons! De svarer med enstavelsesord osv. Dette er de jeg har gått i klasse med her, og yngre og eldre som jeg gikk på skole med. 
De ser på alt jeg legger ut på insta, på story, men liker aldri bildene mine eller tar kontakt. De ser hver eneste story og er ofte de første som har sett. 
Jeg hører fra mine nærmere venner at enkelte snakker stygt om meg, jeg er mindre smart, tror jeg er så mye penere enn andre, prøver liksom å være en vestkantjente (går ikke i sånne dyre klær), Prøver å være sammen med bare slike som er noe, har spiseforstyrrelser osv.. 

Altså, jeg har ikke sagt noe om eller til noen av dem, og det er mange år siden vi gikk på skole sammen. Opplever også slik blandt de litt eldre/godt voksne her. Får stygge blikk når jeg går inn i butikken de jobber, andre som jeg kjente godt før ignorerer meg plutselig , ved å se vekk når de møter meg, (men ser alltid på storien og likte et bilde jeg la ut for 2 år siden for bare et par uker siden, uhell?  ) 

Jeg forventer ikke at alle skal være kjempe glad for å se meg eller invitere meg. Jeg liker ikke å drikke (som er en stor del av det sosiale om helgene her). Men jeg har aldri passet inn. Dere skriver ofte her, at man må se på seg selv. Være imøtekommende og engasjere seg. Men det er faktisk ikke bare min oppgave heller. Jeg har fått diagnose sosial fobi, pga jeg ble mobbet her (senskader) men dette har jeg ikke latt styre livet mitt ellers. Jeg har klart meg fint i jobber og sosialt på andre steder der jeg ikke kjente noen. Jeg har brutt noen grenser, snakket med folk i stedet for å late som jeg ikke ser dem. Møtte for litt siden jeg jeg gikk i klasse med (hun mobbet ikke) og spurte henne hva hun drev med. Det ble en liten prat, forventet ikke at vi skulle bli venninner liksom. 
Jeg har prøvd å tenke at alt er i hodet mitt, men gang på gang viser det seg at ting jeg føler har en viss sannhet.. 

Anonymkode: a362a...879

[AnonymBruker]

Spør de 2 vennene du har om de vet hvorfor? Vanskelig å forstå. Kan være rykter som er blitt spredd eller alt mulig egentlig. 

Anonymkode: 62fcb...586

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Spør de 2 vennene du har om de vet hvorfor? Vanskelig å forstå. Kan være rykter som er blitt spredd eller alt mulig egentlig. 

Anonymkode: 62fcb...586

Jeg har spurt, og de sier bare at de er slike, lett for å misslike folk, baksnakke. Ene mente at det er en del missunnelse mot meg. Jeg er forsiktig med å tro at folk er missunnelig, det finnes ikke noe mer irriterende enn folk som tror alt er missunnelse om man er mislikt. 
Men hva skal de med missunnelsen? Har de lyst å leve mitt liv liksom? Vi har jo helt forskjellige forutsetninger. 
Er jeg skummel å ha som venninne fordi de er redd for mennene sine? Jeg tror ikke det? Har ikke opplevd at noen har prøvd å få kontakt med meg av dem isåfall..

Anonymkode: a362a...879

[AnonymBruker]

Dette høres litt ut som bygdedyret. Er selv fra bygda og merker at folk ser veldig annerledes på meg etter at jeg flyttet til byen. Er nesten som de føler seg truet, og at de må forsvare seg, typ "ikke tro du er bedre enn oss fordi du har flyttet til byen og studert". Ikke at de sier det direkte, men merker at det er det de tenker...

Anonymkode: 59b95...6b5

[AnonymBruker]

Heter stedet noe på B?

Anonymkode: 8dbc0...b1f

[AnonymBruker]

Jeg er født og oppvokst på bygda, skal aldri flytte tilbake. 

Er som regel på bygda kun i forbindelse med juletiden og den slags.

Opplever ikke at bygdefolk unngår å hilse på meg, men det er mye hvisking og tisking. 

Tror det er sånne ting som gir bygdefolk glede i livet. Hele året går bort til fjøs, litt råning og ellers veldig lite, da veldig mye legges ned. Der hvor jeg kommer fra har de ikke engang svømmehall lengre.

Så det at "byfiser" kommer hjem i høytiden er deres store snakkis. "Se på hun der som hun har forandret seg blablablabla". De sitter på lokalkafeen i fjøsklær og kommenterer alle som går forbi. 

Hvis du skal bo der så bare bli vant til det. Slutt å hils på folk du også ? 😂

Anonymkode: 2177f...f9e

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette høres litt ut som bygdedyret. Er selv fra bygda og merker at folk ser veldig annerledes på meg etter at jeg flyttet til byen. Er nesten som de føler seg truet, og at de må forsvare seg, typ "ikke tro du er bedre enn oss fordi du har flyttet til byen og studert". Ikke at de sier det direkte, men merker at det er det de tenker...

Anonymkode: 59b95...6b5

Sånn er det stort sett over alt på "bøgda". Det er hovedgrunnen til at det aldri var aktuelt for meg å flytte tilbake etter fullført utdanning.

Anonymkode: dbcc5...896

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror det er sånne ting som gir bygdefolk glede i livet.

Anonymkode: 2177f...f9e

Spot on. Bygdedyret og janteloven lever hånd i hånd i beste velgående når man ender opp litt utenfor allfarvei.

Anonymkode: dbcc5...896

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er født og oppvokst på bygda, skal aldri flytte tilbake. 

Er som regel på bygda kun i forbindelse med juletiden og den slags.

Opplever ikke at bygdefolk unngår å hilse på meg, men det er mye hvisking og tisking. 

Tror det er sånne ting som gir bygdefolk glede i livet. Hele året går bort til fjøs, litt råning og ellers veldig lite, da veldig mye legges ned. Der hvor jeg kommer fra har de ikke engang svømmehall lengre.

Så det at "byfiser" kommer hjem i høytiden er deres store snakkis. "Se på hun der som hun har forandret seg blablablabla". De sitter på lokalkafeen i fjøsklær og kommenterer alle som går forbi. 

Hvis du skal bo der så bare bli vant til det. Slutt å hils på folk du også ? 😂

Anonymkode: 2177f...f9e

Lol! Morsomt at det er akkurat slik... hahaha.

 

Men jeg bryr meg lite. Om folk hvisker og tisker bak ryggen, så får jeg ikke vite det uansett.

Trives på bygda pga roen og all naturen som man får for seg selv. Er også lite kriminalitet på bygder.

Synes alt i alt at det positive veire opp det negative (den litt ''småbygd mentaliteten'' kan man leve med)

Anonymkode: e3875...935

[AnonymBruker]

veier opp*

Anonymkode: e3875...935

[AnonymBruker]

Oi, jeg ville flyttet, hva binder deg? Synes du har for mye tung bagasje i den bygda der og det kommer til å trykke deg ned, tror du ikke? Får deg til å tvile på andres motiver, til å tvile på deg selv. Du kan ikke leve sånn. Flytt til en fin plass der folk bare kjenner deg som den fine du er i dag.

Anonymkode: 5b5ec...35f