AnonymBruker Skrevet 25. august 2020 #1 Skrevet 25. august 2020 Lurer litt fordi jeg selv føler veldig på det nå som barna er i de verste tenårene. Fikk barn svært tidlig. Var knapt myndig selv. Og fikk barn med min første kjæreste som var mye eldre enn meg og en skikkelig "badboy" som jeg da var svært så tiltrukket av. Var sammen i mange år og rakk å få 3 barn før jeg var 22. Han takla jo ikke familielivet og var både utro og havnet alltid i trøbbel med politiet. Jeg og barna klarte oss bra helt til de kom i tenårene og 2/3 begynte å ta etter sin far. De er konstant i trøbbel og sliter både med psyken og annet. Jeg er i møter hver uke pga oppfølging på forskjellige plan og jeg er helt utslitt. Har de siste årene hatt en ny mann. En helt motsatt av faren til ungene. Og jeg tar meg i å lure på hvordan det hadde vært å få barn med en mann uten så belastende gener. Jeg har ikke kapasitet til flere barn så har ikke tenkt å finne ut av det. Men jeg føler på en måte en liten sorg over å ikke få oppleve hvordan et normalt familieliv kan være. Uten barn med diagnoser i fleng og møter med skole, helsestasjon, sykehus, BUP, PPT osv. Jeg elsker ungene mine over alt på jord og ville ikke byttet dem ut. Men jeg skulle ønske de slapp alle de utfordringene de sliter med daglig. Og at de hadde en tilstedeværende pappa i livet sitt. Noen andre som kjenner seg igjen i det å angre på den man fikk barn med? Anonymkode: 3322f...aca 5
AnonymBruker Skrevet 25. august 2020 #2 Skrevet 25. august 2020 Jeg vil ikke si at jeg angrer. I likhet med deg ble jeg mor i ung alder med tette barn. Nå har vi ikke nådd tenårene riktig enda. Barnas far er en helt ok mann på mange måter, men det er flere av hans dårlige sider som jeg absolutt håper at de «tar» etter. Noen av de dårlige sidene er helt overkommelige, ingen er perfekt, ikke jeg heller. Er nå sammen med en mann som er mer lik meg. Ser for meg at vi hadde fått superpene og smarte barn med to engasjerte foreldre, og det er jo et godt utgangspunkt. Vi har kapasitet til det, men man vet jo aldri. Det blir ikke nå. Må bare understreke at dette ikke handler om utseende! Det er ikke noe galt med utseende til barna mine. De slekter heldigvis på sin mor også😂 Anonymkode: 74548...af7
AnonymBruker Skrevet 25. august 2020 #3 Skrevet 25. august 2020 Ja. Fikk et ikke planlagt barn tidlig i livet, med en mann jeg måtte få hjelp til å rømme fra, og så utholde problemer med i mange år. Barnet vokste opp med meg og med min omtenksomme og kjærlige familie rundt seg, men gener vant, og han ble som voksen skremmende lik sin far. Helt det motsatte av hva vi forsøkte å lære han. Det er en stor sorg. Får jeg barnebarn der får jeg være beredt på å stille opp for mor og barn, og håpe at de genene ikke vinner videre. Anonymkode: 1ec5e...1e5
AnonymBruker Skrevet 25. august 2020 #4 Skrevet 25. august 2020 Ja. Jeg fikk barn med en lav mann. Dessverre fikk vi gutter, og det gjør meg trist hvor mye de vil bli diskriminert i livet pga sin høyde. Og nei - jeg trenger ingen kommentarer om at jeg er en overfladisk bitch. Som sagt fikk jeg selv barn med en lav mann. Anonymkode: 078d2...f35 1
AnonymBruker Skrevet 25. august 2020 #5 Skrevet 25. august 2020 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja. Jeg fikk barn med en lav mann. Dessverre fikk vi gutter, og det gjør meg trist hvor mye de vil bli diskriminert i livet pga sin høyde. Og nei - jeg trenger ingen kommentarer om at jeg er en overfladisk bitch. Som sagt fikk jeg selv barn med en lav mann. Anonymkode: 078d2...f35 Jeg som svarte før deg. Jeg hadde inderlig gjerne byttet mitt barns utfordringer med dine fullgode muligheter til å leve et godt liv på alle måter. Selvgod, storforlangende, ingen evne til å ha empati med andre enn seg selv, eller ikke så høy. Om mitt barn (gutt) kunne krympe mot å bli normal i tanker og følelser, ja da hadde det vært fantastisk. Gled deg over å ha normale barn, og ikke lag et ikke- problem til et problem! Det er mange lave menn som lever svært gode liv. Å finne den rette er vanskelig for alle, men dette er ikke noe som gjør at de ikke kan finne kjærlighet og leve akkurat som de ønsker. Anonymkode: 1ec5e...1e5 8
AnonymBruker Skrevet 25. august 2020 #6 Skrevet 25. august 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Jeg som svarte før deg. Jeg hadde inderlig gjerne byttet mitt barns utfordringer med dine fullgode muligheter til å leve et godt liv på alle måter. Selvgod, storforlangende, ingen evne til å ha empati med andre enn seg selv, eller ikke så høy. Om mitt barn (gutt) kunne krympe mot å bli normal i tanker og følelser, ja da hadde det vært fantastisk. Gled deg over å ha normale barn, og ikke lag et ikke- problem til et problem! Det er mange lave menn som lever svært gode liv. Å finne den rette er vanskelig for alle, men dette er ikke noe som gjør at de ikke kan finne kjærlighet og leve akkurat som de ønsker. Anonymkode: 1ec5e...1e5 Jeg skjønner faktisk den anonyme. Er av en lav slekt med sterke lave gener og de laveste mennene i familien av både onkler, brødre og søskenbarn sliter med å finne seg damer. Det er jo sånn at man ønsker det beste for sine barn og ikke at de skal slite med å finne en partner feks. Så det må være lov å si at man skulle ønske de hadde sluppet unna det. Anonymkode: 3322f...aca 1
Brunello Skrevet 25. august 2020 #7 Skrevet 25. august 2020 Ut fra en del tråder her inne, bør du få veldig mange JA på spørsmålet. 5
AnonymBruker Skrevet 25. august 2020 #8 Skrevet 25. august 2020 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg skjønner faktisk den anonyme. Er av en lav slekt med sterke lave gener og de laveste mennene i familien av både onkler, brødre og søskenbarn sliter med å finne seg damer. Det er jo sånn at man ønsker det beste for sine barn og ikke at de skal slite med å finne en partner feks. Så det må være lov å si at man skulle ønske de hadde sluppet unna det. Anonymkode: 3322f...aca I Finnmark er det mange lave gutter og også en del jenter som er ekstra lave. Så er kanskje lettere for dem å få seg dame der oppe. Anonymkode: ffebb...880
AnonymBruker Skrevet 25. august 2020 #9 Skrevet 25. august 2020 Jeg tror de aller fleste som fikk barn tidlig angrer på mannen de fikk barn med. Det er liten sjanse for at mannen du treffer som 18-åring er din sjelevenn, og så lenge man blir skilt så ville vel de fleste valgt annerledes senere. Anonymkode: 8d5ed...8c5 3
AnonymBruker Skrevet 25. august 2020 #10 Skrevet 25. august 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Ja. Jeg fikk barn med en lav mann. Dessverre fikk vi gutter, og det gjør meg trist hvor mye de vil bli diskriminert i livet pga sin høyde. Og nei - jeg trenger ingen kommentarer om at jeg er en overfladisk bitch. Som sagt fikk jeg selv barn med en lav mann. Anonymkode: 078d2...f35 Hvor lav er mannen din og hvor ligger guttene dine på percentil skjema? Anonymkode: 74046...be7
AnonymBruker Skrevet 25. august 2020 #11 Skrevet 25. august 2020 Ja, uten tvil. Har vært et helvete på jord. Angrer ! Anonymkode: 0a994...a4d
AnonymBruker Skrevet 25. august 2020 #12 Skrevet 25. august 2020 18 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvor lav er mannen din og hvor ligger guttene dine på percentil skjema? Anonymkode: 74046...be7 Mannen min er i overkant av 1.70 og jeg er like høy. Ønsker ikke å gå inn i flere detaljer. Anonymkode: 078d2...f35
Lykkeligliten Skrevet 25. august 2020 #13 Skrevet 25. august 2020 Ja på sett og vis gjør jeg det for hadde jeg utsatt det hadde jeg unngått alt av krangler og konflikter med barnefar. På en annen side jeg elsker barnet mitt mer enn alt! Så jeg er glad jeg fikk barn med han, hvis ikke hadde jeg aldri fått datteren min😊
AnonymBruker Skrevet 25. august 2020 #14 Skrevet 25. august 2020 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg vil ikke si at jeg angrer. I likhet med deg ble jeg mor i ung alder med tette barn. Nå har vi ikke nådd tenårene riktig enda. Barnas far er en helt ok mann på mange måter, men det er flere av hans dårlige sider som jeg absolutt håper at de «tar» etter. Noen av de dårlige sidene er helt overkommelige, ingen er perfekt, ikke jeg heller. Er nå sammen med en mann som er mer lik meg. Ser for meg at vi hadde fått superpene og smarte barn med to engasjerte foreldre, og det er jo et godt utgangspunkt. Vi har kapasitet til det, men man vet jo aldri. Det blir ikke nå. Må bare understreke at dette ikke handler om utseende! Det er ikke noe galt med utseende til barna mine. De slekter heldigvis på sin mor også😂 Anonymkode: 74548...af7 Merkelig måte å tenke på. Ligger jo mellom linjene at du tror eventuelle barn med din nye mann vil være "bedre" og penere/smartere enn de du har fra før. Driver foreldre seriøst og hierarkiserer mellom ungene sine og deres egenskaper på den måten? Mulig jeg overtolker, men fikk en uggen feeling. Kan ikke si jeg kjenner meg igjen. Er også skilt og det er mye jeg ikke liker ved min eksmann. Men ungene våre er fullkomne og fantastiske akkurat som de er, og eventuelle nye barn vil aldri overgå det uansett hvem pappaen er, de vil bare være like fantastiske på sin egen måte. Anonymkode: 77d19...cfe 5
GammelKaktus Skrevet 25. august 2020 #15 Skrevet 25. august 2020 Sånn i det store og det hele så angrer jeg ikke på noe jeg. Er så glad i barnet mitt og den han er. Han har det beste fra oss begge og jeg ville ikke endret noe med han. Tror ikke noe hadde vært annerledes om jeg hadde fått barn med en "bedre" mann og vi hadde vært sammen heller jeg, de blir som de skal være uansett. Kjenner flere oppegående mennesker som er høyt utdannet og sliter med barna som har diagnoser i hytt og pine så det at man har et godt forhold og såkalt "gode gener" er da ingen hindring mot at man får barn som sliter, men det er selvsagt greit for de voksne for da er de to om det. 1
AnonymBruker Skrevet 25. august 2020 #16 Skrevet 25. august 2020 4 hours ago, AnonymBruker said: Jeg som svarte før deg. Jeg hadde inderlig gjerne byttet mitt barns utfordringer med dine fullgode muligheter til å leve et godt liv på alle måter. Selvgod, storforlangende, ingen evne til å ha empati med andre enn seg selv, eller ikke så høy. Om mitt barn (gutt) kunne krympe mot å bli normal i tanker og følelser, ja da hadde det vært fantastisk. Anonymkode: 1ec5e...1e5 Det er din mening, men tror du guttene er enig? De fleste ville heller hatt muligheten til å ha kjæreste og ha sex. Du aner ikke hvordan det er når ingen vil ha deg, og når det motsatte kjønn ler av deg pga utseende ditt. Anonymkode: 9d42c...647 1
AnonymBruker Skrevet 25. august 2020 #17 Skrevet 25. august 2020 Tanken kan ha streifet meg, ja.. Anonymkode: aa9cc...32e
AnonymBruker Skrevet 25. august 2020 #18 Skrevet 25. august 2020 Angrer ikke, for da hadde jeg ikke fått barnet jeg har i dag. Men hadde jeg visst alt han kom til å gjøre mot barnet da jeg var gravid, hadde jeg aldri fortalt han om at han skulle bli far. Anonymkode: 42441...23a
AnonymBruker Skrevet 25. august 2020 #19 Skrevet 25. august 2020 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er din mening, men tror du guttene er enig? De fleste ville heller hatt muligheten til å ha kjæreste og ha sex. Du aner ikke hvordan det er når ingen vil ha deg, og når det motsatte kjønn ler av deg pga utseende ditt. Anonymkode: 9d42c...647 Er du mann? Hvor høy er du? Anonymkode: 078d2...f35
AnonymBruker Skrevet 25. august 2020 #20 Skrevet 25. august 2020 Gammel barnløs (frivillig) her: Ok, jeg forstår hendelige uhell. Så jeg har full sympati med kvinner som har fått ett - 1 - barn med en idiot. Men jeg klarer virkelig ikke å få sympati med kvinner som har fått flere barn med samme idioten.... Anonymkode: 9063f...a58 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå