Dilemma rundt etternavn

[AnonymBruker]

Feministen i meg har et stoort dilemma rundt dette med etternavn.

Jeg har et -sen-navn, altså et guttenavn og -sen. Forloveden min har et gårdsnavn som er ganske sjeldent. Dermed syns jeg hans etternavn trumfer mitt navn. Hadde det vært omvendt hadde jeg nok argumentert for at vi begge skulle hatt mitt etternavn.

Jeg vil hete det samme som barna mine. I tillegg vil jeg at barna skal slippe mellomnavn, og igjen måtte "velge" mellom foreldrenes etternavn om de en dag skal gifte seg.

Det jeg tenker å gjøre er å ha mitt eget etternavn som mellomnavn, slik at jeg fortsatt kan bruke det i jobbsammenheng og lignende, men feministen i meg skriker med tanken på at det er navnet til mannen som trumfer. Jeg føler meg veldig umoderne og teit som "gir opp" mitt navn for hans. Samtidig syns jeg av prinsipp at det mest unike navnet med mest slektshistorie burde trumfe, for å gjøre avgjørelsen enklere. 

Han har gått med på at sønnen vår (om vi får en sønn) kan hete det guttenavnet jeg har i mitt etternavn, og det syns jeg er veldig fint, for da blir på en måte navnet ført med videre i slekten, selv om det ikke er med etternavnet. Og fordi navnet er fint, syns jeg, hehe! 

Noen som har noen råd her? Er jeg en dårlig feminist for å gi opp etternavnet mitt?

Anonymkode: 13d65...e71

[HopelessFear]

Legg fra deg ideologien, den vil gjøre mer skade enn det den er verd. Jeg har selv et typisk sen etternavn, men har et unikt slektsnavn/gårdsnavn som mellomnavn etter min mor. Jeg kommer til å ta med min mors navn som mellomnavn, han kommer til å ta det samme og hans etternavn som er et slektsnavn/gårdsnavn. Slekt burde alltid triumfere ideologi.

[AnonymBruker]

Nei. Feminisme betyr at du kan ta egne valg basert på egne ønsker, uavhengig av tradisjonelle kjønnsmønster.

Her velger du ikke å ta hans navn fordi mannens navn alltid skal velges, men fordi det er et sjeldnere og mer tradisjonsrikt valg. 

Feminismen vi kjemper for er likestilling, likeverd og retten til å ta våre egne valg. Dine følelser og din logikk sier at du ønsker å ta hans navn, så da er det din fulle rett som feminist å velge dette.

Det er mange som tror feminisme handler om at vi skal presse frem alt det kvinnelige, men egentlig handler det bare om at kvinner og deres valg betyr like mye som menns valg. 

Anonymkode: e61bc...d4a

[AnonymBruker]

Jeg og eksen valgte å bruke hans etternavn, som er veldig sjeldent både på oss to og barna.

Jeg har valgt å beholde dette etternavnet fordi jeg vil hete det samme som barna mine. Nå når jeg har fått barn med ny samboer har jeg valgt å ta inn hans etternavn som mellomnavn og datteren vår har kun hans etternavn. Dette navnet er også sjeldent. På den måten har jeg faktisk samme etternavn som alle barna, selv om de har ulike etternavn.

Det som er feministisk er at kvinner får gjøre egne valg som passer dem, ikke at alle skal følge en ny mal i stedet for en gammel mal.

Anonymkode: 5764e...c8a

[AnonymBruker]

Gjør det som føles rett. Jeg beholdt mitt navn da jeg giftet meg. Vi har to barn, ene har fars navn som etternavn og mitt som mellomnavn, den andre har motsatt. 

Anonymkode: 56877...196

[AnonymBruker]

Kanskje denne tanken gjør det lettere å velge:

Ditt navn er ren oppkalling av en mann. (Kanskje din tipp-tipp oldefar eller hva vet jeg, mest sannsynlig en du overhodet ikke har hatt et forhold til.) Ergo ikke så veldig "feministisk" å beholde det.

Din mann sitt navn er oppkalling etter en gård eller et sted.

Dermed kan det være lettere å forsvare at du velger gårdsnavnet for deg selv. 

Anonymkode: e621f...11f

[AnonymBruker]

Velg det du føler er rett. Jeg tok min manns etternavn som mellom navn og han tok mitt som etternavn. Rett og slett fordi han har et -sen navn og jeg har et sjeldent etternavn som må søkes om å få lov til å ta, så ikke tale om at jeg ville "gi fra meg" mitt fine etternavn og han var helt med på å ta mitt

Anonymkode: 868fb...db1

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje denne tanken gjør det lettere å velge:

Ditt navn er ren oppkalling av en mann. (Kanskje din tipp-tipp oldefar eller hva vet jeg, mest sannsynlig en du overhodet ikke har hatt et forhold til.) Ergo ikke så veldig "feministisk" å beholde det.

Din mann sitt navn er oppkalling etter en gård eller et sted.

Dermed kan det være lettere å forsvare at du velger gårdsnavnet for deg selv. 

Anonymkode: e621f...11f

Jeg er veldig enig med denne. 

Du kan også føye til at det er en likestilt tanke velge det sjeldneste navnet uavhengig av hvem som "eier" det i utgangspunktet. Hos dere var det tilfeldigvis mannen som hadde et sjeldent navn.

Jeg har nemlig vært gjennom akkurat samme tankeprosess, da han har et mye sjeldnere etternavn enn jeg. Hans navn er fra familiegården og bæres kun av etterkommere av noen som kommer fra denne gården. Til sammen her i landet er de ca 50. Han har flere kvinnelige slektninger hvor både ektemann og barn har fått hennes navn. 

Anonymkode: a2252...059

[AnonymBruker]

Gjør det som føles rett for deg

Anonymkode: d00d4...9ee

[AnonymBruker]

On 8/25/2020 at 4:53 PM, AnonymBruker said:

Jeg er veldig enig med denne. 

Du kan også føye til at det er en likestilt tanke velge det sjeldneste navnet uavhengig av hvem som "eier" det i utgangspunktet. Hos dere var det tilfeldigvis mannen som hadde et sjeldent navn.

Jeg har nemlig vært gjennom akkurat samme tankeprosess, da han har et mye sjeldnere etternavn enn jeg. Hans navn er fra familiegården og bæres kun av etterkommere av noen som kommer fra denne gården. Til sammen her i landet er de ca 50. Han har flere kvinnelige slektninger hvor både ektemann og barn har fått hennes navn. 

Anonymkode: a2252...059

Vi prøvde å gå for sjeldneste navnet. Problemet kom når det var så likt at om vi valgte et navn så ble det flest av det valgte navnet. Så vi gikk for det som fløt best 

Anonymkode: 9e490...0dd