Føler meg totalt mislykket som mor

[AnonymBruker]

Vi har en 12 åring som er ekstremt frekk og uhøflig. Han svarer frekt, overser folk som snakker med ham og er direkte ugrei mot eldre familemedlemmer. Fikk ordentlig vondt inni meg når han svarte min mor frekt her om dagen. Så mye som hun har stilt opp for han. 
 

Faren hans ler dette vekk og sier at det er pubertet og hormoner, men jeg synes det begynner å bli ubehagelig. Hvordan blir han som voksen hvis han fortsetter på den måten?! 
 

Vi har til nå prøvd å fjerne goder (PC, spilling, iPad) når han har oppført seg dårlig. Men det hjelper ikke, han blir da enda mer utrivelig og sur enn før. Har prøvd å snakke med han i fredstid, men det går heller ikke. Han blir sur og lukker seg helt bare hvis jeg nevner oppførselen hans. 

Hva skal vi gjøre? Jeg er helt oppgitt og føler meg mislykket som mor.

Anonymkode: 932cc...f88

[AnonymBruker]

Hvorfor gjør han det? Hvordan har han det på skolen? Har han gode venner? 

Anonymkode: c22ca...dab

[AnonymBruker]

Hvor lenge mister han privilegiene? Her pleier 3-4 dager å gi en spakere unge.

Samtidig må du selvsagt undersøke om det er noe i livet til barnet som er ugreit og årsak. Faren burde ikke le, han har jo ansvar for oppførselen....

Anonymkode: 9dcda...082

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge mister han privilegiene? Her pleier 3-4 dager å gi en spakere unge.

Samtidig må du selvsagt undersøke om det er noe i livet til barnet som er ugreit og årsak. Faren burde ikke le, han har jo ansvar for oppførselen....

Anonymkode: 9dcda...082

Jeg fikk også inntrykk av at kanskje faren er litt av problemet her. Kanskje prøv å få han til å stå for litt av disiplinen i stedet for at bare du gjør det? 

Anonymkode: bbfcc...7be

[Hr. Aktiv]

Begge foreldre her er tafatte og setter ikke klare grenser og konsekvenser. Dere samarbeider heller ikke ref. far som ler.

Dere må ha noe å tilby barnet. Engasjer dere mere. Da først får dere også respekten dere savner. 

Så kan dere ikke bruke konsekvenser som dere vet ikke virker. Det virker mot sin hensikt. Snakk sammen og på en slik måte at barnet selv må tenke over svaret før det svarer. Ja og nei spørsmål er altså helt utelukket. 

Så kan dere ikke gi etter for noe uansett hvor utrivelig det blir. Sagt er sagt og det samme er avtaler. 

Avtaler må inngåes. Lange avtaler og kortere avtaler for mere forutsigbarhet. 

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har en 12 åring som er ekstremt frekk og uhøflig. Han svarer frekt, overser folk som snakker med ham og er direkte ugrei mot eldre familemedlemmer. Fikk ordentlig vondt inni meg når han svarte min mor frekt her om dagen. Så mye som hun har stilt opp for han. 
 

Faren hans ler dette vekk og sier at det er pubertet og hormoner, men jeg synes det begynner å bli ubehagelig. Hvordan blir han som voksen hvis han fortsetter på den måten?! 
 

Vi har til nå prøvd å fjerne goder (PC, spilling, iPad) når han har oppført seg dårlig. Men det hjelper ikke, han blir da enda mer utrivelig og sur enn før. Har prøvd å snakke med han i fredstid, men det går heller ikke. Han blir sur og lukker seg helt bare hvis jeg nevner oppførselen hans. 

Hva skal vi gjøre? Jeg er helt oppgitt og føler meg mislykket som mor.

Anonymkode: 932cc...f88

Der grunnen! Faren tillater dette. Sønnen gjør det for å imponere faren som han ser opp til.

Anonymkode: 70026...c04

[Blueberrymuffin]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har en 12 åring som er ekstremt frekk og uhøflig. Han svarer frekt, overser folk som snakker med ham og er direkte ugrei mot eldre familemedlemmer. Fikk ordentlig vondt inni meg når han svarte min mor frekt her om dagen. Så mye som hun har stilt opp for han. 
 

Faren hans ler dette vekk og sier at det er pubertet og hormoner, men jeg synes det begynner å bli ubehagelig. Hvordan blir han som voksen hvis han fortsetter på den måten?! 
 

Vi har til nå prøvd å fjerne goder (PC, spilling, iPad) når han har oppført seg dårlig. Men det hjelper ikke, han blir da enda mer utrivelig og sur enn før. Har prøvd å snakke med han i fredstid, men det går heller ikke. Han blir sur og lukker seg helt bare hvis jeg nevner oppførselen hans. 

Hva skal vi gjøre? Jeg er helt oppgitt og føler meg mislykket som mor.

Anonymkode: 932cc...f88

Signerer denne, slik som de andre over.

Er det en ting som er viktig i arbeid med barn og unge er det at man er konsekvent.

Det vil si at barnet ikke får noe handlingsrom utenfor de grensene som er satt.

Når far er ukonsekvent, og nærmest tillater slik atferd, så vil det ikke ha noen effekt hva mor sier eller gjør, fordi far ikke er konsekvent.

Her må begge foreldre dra samme vei, hvis ikke er det nytteløst. Du er ikke en dårlig mor, basert på det du skriver så er far skyld i problemet. 

[Arkana]

Jeg er enig med de andre. Dere må snakke sammen og bli enige om hvilken linje dere skal legge dere på, hva slags type atferd dere synes er greit og så må begge gjennomføre og være konsekvente. 

[AnonymBruker]

Når man er 12 bør man oppføre seg som folk mot andre mennesker, selv om man ikke alltid føler for å være så hyggelig og grei (og i den alderen og noen år fremover så kan man jo faktisk være litt utilregnelig i humør og lynne).

Dette er jo noe man helst bør skjønne selv, så man oppfører seg fordi det er rett, ikke fordi man ikke vil miste iPad. Men hvis han er vanskelig å snakke med, ville jeg nok også gått til klare beskjeder om hva som forventes (f.eks "svar ordentlig når vi er på besøk hos XX selv om du ikke egentlig er så interessert") og hvilke privilegier som inndras. I tillegg tenker jeg det er greit å uttrykke ovenfor han at dette er umoden oppførsel, og at ting han kanskje forventer å få lov til fordi han begynner å bli eldre (f.eks få dra alene til en plass, få være ute lengre etc. ?) ikke er aktuelt dersom man ikke kan oppføre seg modent. 

Også aktuelt å høre med skolen om de ser samme oppførsel, og om de evt. har sett noe som kan være med å gjøre livet vanskelig for gutten. Gutter er ofte lite villige til å prate om ting som skjer, men de har jo masse drama innad i guttegjenger også, og følelser i sving. Det med at de sloss og er ferdig med det er enten utdatert eller en myte etter min erfaring. Mye baksnakking og utestenging, ofte kamuflert eller unnskyldt med "det er bare kødd da!" som nok er utrolig vanskelig å takle hvis man havner oppi det som 12 åring uten et spesielt godt begrepsaparat for a takle følelser. 

Har hatt en del, for å si det rett ut.. drittunger, i den alderen på jobb (er lærer), og det kan vare fra en kort periode til flere år. Også hatt litt på hjemmebane! Men jeg tror ikke du skal tenke for mye at det er bare din feil som mor. Husk at dere er to om oppdragelsen (+ påvirkning fra skole, venner, andre voksne i omgangskretsen) og at unger er også folk som rett og slett er forskjellige, uavhengige av oppdragelsen. Søsken som er oppdratt tilnærmet likt kan også være helt ulike, hvor en er en drøm å forholde seg til som voksen, mens den andre må man virkelig jobbe for å komme innpå i det hele tatt! 

Anonymkode: 24f57...f1e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Faren hans ler dette vekk og sier at det er pubertet og hormoner,

Han trenger foreldreveiledning. Be om samtale med helsesøster eller familievernkontoret. 

Anonymkode: 72371...c3a

[Jr.Garcon]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har en 12 åring som er ekstremt frekk og uhøflig. Han svarer frekt, overser folk som snakker med ham og er direkte ugrei mot eldre familemedlemmer. Fikk ordentlig vondt inni meg når han svarte min mor frekt her om dagen. Så mye som hun har stilt opp for han. 
 

Faren hans ler dette vekk og sier at det er pubertet og hormoner, men jeg synes det begynner å bli ubehagelig. Hvordan blir han som voksen hvis han fortsetter på den måten?! 
 

Vi har til nå prøvd å fjerne goder (PC, spilling, iPad) når han har oppført seg dårlig. Men det hjelper ikke, han blir da enda mer utrivelig og sur enn før. Har prøvd å snakke med han i fredstid, men det går heller ikke. Han blir sur og lukker seg helt bare hvis jeg nevner oppførselen hans. 

Hva skal vi gjøre? Jeg er helt oppgitt og føler meg mislykket som mor.

Anonymkode: 932cc...f88

Du har vel forklaringen og løsningen på problemet der.

[AnonymBruker]

Faren har nok rett i at det er pubertet og hormoner, og en viss slakk for ustabilt humør må unger i den alderen få.

MEN! Selv om man ikke kan kontrollere humør og sinnstilstand, kan man kontrollere hvordan man oppfører seg. Man snakker skikkelig til hverandre og opptrer høflig. 

Anonymkode: 57b3c...6c7