Hvordan føles det når babyen er født?

[AnonymBruker]

Det nærmer seg fødsel og jeg føler meg tung, sliten, hormonell, tjukk og fæl😂 alt er et ork, det er tungt/vondt å reise seg, har mye vondt i føttene etc..

Hvordan er det når babyen er ute? Føler man seg (bokstavelig talt) 10 kg lettere og smertene er borte? Eller føles det likt som å være gravid? Hva med søvnen? Nå sover jeg veldig dårlig pga. finner ingen stilling + må tisse hele tiden..

Anonymkode: 9a355...6b3

[AnonymBruker]

Det er jo bokstavelig talt en lettelse, men søvnen ville jeg ikke sett frem til, av helt andre årsaker😂

Anonymkode: c23c0...443

[AnonymBruker]

Følte meg litt lettere ja. Og hadde ikke mye smerter. Bekkenplagene forsvant vel før jeg reiste meg fra fødesenga. Litt øm og sår når jeg satt og reiste meg. Behøvde ikke å sy, så det gikk fort over. 

Søvnen.. Guri, så naiv jeg var 😅 Sov også veldig dårlig tiden før fødselen og tenkte den første natta etter at endelig skulle det bli godt med en hel natts søvn. Vel, babyen min hadde andre planer og jeg sov ikke mer enn 3 timer sammenhengende på rundt 1 år 🙈😂

Anonymkode: 3510f...ab6

[Månestjerne]

Det er jo så forskjellig fra person til person, men det føltes som en lettelse, ja. Smertene forsvant med en gang, men så dukker det jo opp en haug med andre. Dagen etter fødselen var jeg ekstremt støl i hele kroppen. Jeg hadde brukt utrolig mange muskler jeg ikke visste fantes! Det er heller ikke akkurat deilig når melka setter i gang og brystene hovner opp. 

Søvn var ikke noe problem når babyen var nyfødt. Da sov hun lange strekk om gangen. Det slutta hun brått med rundt fire måneder. 

Det er så forskjellig, rett og slett. 

Men du har mye å glede deg til å føde er en opplevelse jeg ikke ville vært foruten. Veldig rå, intens opplevelse, mestringsfølelse (man har jo laget et helt nytt menneske!!!) og ikke minst er det fint å endelig få møte babyen sin. 

[AnonymBruker]

For meg (3 barn) har det vært som å slå på en bryter. Når ungen er ute er kroppen lettere, pusten går lettere, slipper høy puls for hver minste bevegelse, alle vondter i rygg/bekken/hofter er borte osv. Men selvfølgelig litt «mørbanket» i underliv og andre steder som følge av fødsel. Men dette føltes mer som konkrete vondter og smerter på enkelte plasser og ikke som at hele kroppen er vond/tung og ubekvem som på slutten av svangerskapet. 
 

Søvnen er oppstykket, men i motsetning til på slutten av svangerskapet så sover jeg godt når jeg/babyen sover. For min del har det altså blitt mindre søvn, men bedre kvalitet på den. Blir trøtt og sliten, men likevel på en annen (og bedre!!) måte enn på slutten av et laaangt svangerskap.

Anonymkode: 0e7ea...ba7

[Silva Pluvialis]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Følte meg litt lettere ja. Og hadde ikke mye smerter. Bekkenplagene forsvant vel før jeg reiste meg fra fødesenga. Litt øm og sår når jeg satt og reiste meg. Behøvde ikke å sy, så det gikk fort over. 

Søvnen.. Guri, så naiv jeg var 😅 Sov også veldig dårlig tiden før fødselen og tenkte den første natta etter at endelig skulle det bli godt med en hel natts søvn. Vel, babyen min hadde andre planer og jeg sov ikke mer enn 3 timer sammenhengende på rundt 1 år 🙈😂

Anonymkode: 3510f...ab6

Hvordan er det mulig å ikke bli psykotisk av så lite søvn?

 

[Outlander]

1 minutt siden, Uatskillelig said:

Hvordan er det mulig å ikke bli psykotisk av så lite søvn?

 

Dette var meg også. Du blir det. Rett og slett.  

[AnonymBruker]

Hver fødsel og etter-tid etter fødselen er nok ulik fra person til person. 

Man er samtidig oppslukt av en baby. På både godt og vondt. 

Noen føler de kan løpe maraton, andre får hverken sove,spise, tisse, nr 2 eller noe annet etterpå. Og noen får kanskje litt bolledeig mage, men alt forsvinner relativt raskt. Alt fra timer til noen uker til noen mnd. 

Noen har problemer med det psykiske, andre med søvn, babyen trenger deg 24/7 og noen babyer sover så og si døgnet rundt. Noen blir sydd fra a til å, mens andre ikke fikk en rift. 

Bevegelse kommer etter hvert, søvn kan du se frem til om en stund med mindre du fikk en baby som sover mye. 

Alt er veldig individuelt. 

Anonymkode: a9a9e...69f

[Månestjerne]

2 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Hvordan er det mulig å ikke bli psykotisk av så lite søvn?

 

Det er ikke mulig. Man blir koko. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde store smerter etter  første fødsel, utdrivningsfasen var ikke i nærheten av så smertefullt som det var etterpå. Ikke klarte jeg å stå, eller gå noe særlig på flere uker. Var i elendig form. I tillegg var det jo vondt å amme i starten. I svangerskapet var jeg i storform og trente helt frem til termin. 

Andre fødsel var helt annerledes, mye enklere og følte meg i superform med en gang. Ingen smerter nedentil og bare litt smerter i forbindelse med amming. Følte meg aldri tung i noen av svangerskapene, så det har jeg ingen erfaring med.

Anonymkode: 90e12...3fb

[Jolanda]

Ja, jeg gjorde det. Det var som og slå av en bryter. Underlivet var ømt men ellers følte jeg meg som meg selv igjen. Bekkenplagene forsvant med én gang også. Selv om søvnen med en baby er en historie for seg selv var den fortsett bedre enn som høygravid. Kvaliteten de timene jeg sov var så mye bedre. 

[bekymra]

Vær obs på at hovne bein og armer bruker en del tid på å bli normale igjen, og at du i forbindelse med det må tisse veldig ofte de første dagene etter fødsel. Det var ikke jeg forberedt på. 

Ellers var de eneste plagene jeg hadde rett etter fødsel stølhet, var som jeg hadde hatt en intens treningsøkt (hadde vel forsåvidt det også da..)

De neste ukene/månedene er det melk overalt (dersom du ammer), pass på å ha masse amminnlegg tilgjengelig. Anbefaler libero sine.

[AnonymBruker]

Det er en lettelse ja, og veldig rart at alle plager blir borte med en gang. Dette er før du får melkespreng da - forvent en god del kaos de dagene og egentlig de første månedene til ting går seg til.

Når det gjelder søvn er det ille på slutten av graviditeten, men det blir uendelig mye verre etterpå. Du aner rett og slett ikke hvor sliten det går an å bli. Husk på at det er en fase og sov når babyen sover er mitt beste tips. Rydding og alle aktiviteter og besøk kan vente. Her var siste barnet en syvsover, men fikk da liten vektoppgang, så det hjalp ikke på søvnen til mor gitt når jeg måtte vekke hver 3. Time 😅 De andre barna mine var mye våkne på helt skrudde tider av døgnet, det var veldig tungt altså!

Anonymkode: 1a4cb...50c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Hvordan er det mulig å ikke bli psykotisk av så lite søvn?

 

Fikk jo lagt meg til å sove litt igjen etter ammingen. Så i løpet av et døgn ble det flere timer, men det var slitsomt med så korte etapper.

Anonymkode: 3510f...ab6

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde store smerter etter  første fødsel, utdrivningsfasen var ikke i nærheten av så smertefullt som det var etterpå. Ikke klarte jeg å stå, eller gå noe særlig på flere uker. Var i elendig form. I tillegg var det jo vondt å amme i starten. I svangerskapet var jeg i storform og trente helt frem til termin. 

Andre fødsel var helt annerledes, mye enklere og følte meg i superform med en gang. Ingen smerter nedentil og bare litt smerter i forbindelse med amming. Følte meg aldri tung i noen av svangerskapene, så det har jeg ingen erfaring med.

Anonymkode: 90e12...3fb

Meg har, søvn var et annet kapittel. Første barnet sov ikke mer enn maks et par-tre timer sammenhengende før det var over to år og operert for falske mandler. Det første året var helt ekstremt og barnet sov kun når det var i bevegelse. I tillegg hadde det kolikk og skrek omtrent døgnet rundt de første 5 månedene. 

Andre barn var "normalt" med tanke på søvn. Våknet, ble ammet sov videre. 

Anonymkode: 90e12...3fb

[Outlander]

TS- det er så forskjell fra person to person og fødsel til fødsel.  Etter fødsel 1, jeg følte meg så utrolig bra med ENGANG barn var ut. Smerten forsvant, og jeg kunne egentlig sitte innen et par timer uten noe smerter.  Hadde noen sting, men følte meg så mye bedre.  Barn #2, kontra, var et helvetes fødsel, alt for stort barn, revet nesten helt gjennom, mistet mye blod og måte ha mange sting.  I dag 13 år seinere har jeg fortsatt senskader.   Jeg var veldig dårlig mange uker etter fødselen.  Barn #3, keisersnitt og bra jeg sparte jentedelene for den helvete som forrige fødsel, men hadde mye smerter fra selve operasjonen.  Deretter kom hormonene helt ut av kontroll slik jeg sleit i flere måneder med stor fødselsdepresjon og var helt ut av hodet.   Jeg er veldig ferdig å få barn nå for å si det mildt. 

[AnonymBruker]

Jeg følte meg som om jeg hadde vært med på en flykrasj. Kjempevondt nedentil og traumatisert i sjela. Full av angst og beskyttelsesinstinkt for babyen. Klarte ikke sove når jeg samtidig hadde ansvar for babyen. Jeg var heldig med at ammingen gikk fint og babyen var frisk. Men jeg følte meg ikke som meg selv.

Anonymkode: 0215b...691

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det nærmer seg fødsel og jeg føler meg tung, sliten, hormonell, tjukk og fæl😂 alt er et ork, det er tungt/vondt å reise seg, har mye vondt i føttene etc..

Hvordan er det når babyen er ute? Føler man seg (bokstavelig talt) 10 kg lettere og smertene er borte? Eller føles det likt som å være gravid? Hva med søvnen? Nå sover jeg veldig dårlig pga. finner ingen stilling + må tisse hele tiden..

Anonymkode: 9a355...6b3

Det er helt nydelig etter fødsel! Energien kommer tilbake, man ER jo minst 10 kg lettere og alt er bare...bra 😄 Den første natta etter fødsel sover man ikke så mye, pga adrenalinet. Tar tid før det går ned etter påkjenningen. Samt at man bare ikke kan lukke øynene fra den nydelige lille skapningen som ligger på brystet! Men med en gang ammingen kommer igang blir søvn en drøm! Masse gode ekstrahormoner fra amming som gjør at man sover SÅ godt! Det er skikkelig bra  

Anonymkode: 996d1...63d

[AnonymBruker]

Jeg har født to ganger og har alltid følt meg elendig etter fødsel; svimmel, ustø, ikke noe energi, mørbanket, nye vondter, vanskelig å gå på do, osv. De ulike plagene forsvinner fra alt fra noen timer til uker. 

Anonymkode: 20a20...060

[Sariou]

50 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Hvordan er det mulig å ikke bli psykotisk av så lite søvn?

 

Man takler ting ulikt. Jeg har to runder med babyer som har spist annenhver time hele natta og for min del er det helt uproblematisk. Søvnen blir oppstykket, men jeg sover godt når jeg sover pga. ammehormoner. Har samsovet med begge, så jeg slipper å stå opp i noen særlig grad. Med denne babyen hadde jeg to døgn hun måtte flaskemates og da måtte jeg stå opp og pumpe hver tredje time på nettene og det var helt jævlig. Så lenge jeg slipper å stå opp går det fint.