Vennskap

[AnonymBruker]

Har i det siste etter flere oppgjør med meg selv blitt veldig obs på mennesker i livet mitt. Ser at jeg dessverre har veldig mange venner i livet mitt som ikke burde være der.. Noen unner meg ikke gode ting i livet, noen er ekstremt selvsentrerte, noen tar ikke kontakt tilbake og noen liker jeg bare ikke lenger pga holdninger og verdier og føler vi kræsjer.  
 

Problemet er om jeg skal «kvitte» meg med dem så har jeg omtrent ingen igjen.. Og jeg tenker mye på bryllup og babyshower - det å ikke ha «venner» der. Jeg vet det er mye bedre å ha få, nære venner enn disse som jeg åpenbart ikke liker særlig godt, men jeg er så redd for å bli helt venneløs og ikke ha noen å feire 17 mai, nyttårsaften osv med. Har dessverre ikke så mye familie igjen, men har en samboer  
 

Hva ville dere gjort? Føler det er så ekstremt vanskelig å få venner når man er i 30 årene. Jobber også hovedsakelig med godt voksne folk på 55-60+. Savner virkelig et genuint vennskap. Tror jeg absolutt kunne klart meg med 2-3 ekstremt nære venner, men det har jeg ikke har jeg merket i det siste..

Anonymkode: b1fe3...667

[AnonymBruker]

Skjønner hva du mener. Jeg har veldig få venner igjen, og ingen å feire ting med. Er ganske stusselig, og jeg har store planer om å gjøre en innsats for å finne noen. Driver bare å utsetter det. Har prøvd å treffe folk via vennegrupper på nett, men det holder aldri i lengden. Det beste er å treffe folk naturlig.. jobb, fritidsaktiviteter, naboer osv.

Hvor holder du til?

Anonymkode: 4ee6c...713

[AnonymBruker]

Du kan ha de i bakhånd, men prøv litt aktivt å finne andre venner som du har mer glede av, så fader du ut disse menneskene etterhvert som du får nye bekjentskaper 

Anonymkode: 0e408...477