Usikker på fremtiden og tatt feil valg. Andre på min alder har mye mer orden

[Gjest Nattugle87]

Jeg føler jeg har surret det en del til for meg selv,og tatt en del lite gjennomtenkte valg fra starten.

Jeg har opplevd litt av hvert og flyttet til ulike fosterhjem,har aldri blitt fult opp når det gjelder skole. Jeg var masse til psykolog ungdom og videregående,og en kombinasjon av mange ting gjorde at jeg har et elendig karaktersnitt. Jeg klarte nok ikke konsentrere meg på den tiden.

Jeg begynte på barnehagelærer-studiet,men sluttet og begynte å jobbe. Jobbet seks år før jeg begynte på barnehagelærer-studiet igjen. Jeg har nå brukt fem år på studiet fordi jeg har fått barn ila utdanningen. Skulle vært ferdig utdannet nå,men skjedde ting siste halvår som gjør at jeg må ta praksis og eksamen neste år.

Nå i mellomtiden har mannen fått skade,og begynt omskolering. Da er vi to som ikke er ferdig utdannet og vi er i midten av tretti årene. Han får jo inntekt iallefall.

Jeg har begynt å jobbe innenfor et annet omsorgsyrke, på en type bolig. Kollegaene der spør om jeg ikke skal utdanne meg innenfor det. De sier jeg er jo ung enda (32 år). Jeg vet at jeg må ta opp masse fra videregående om jeg skal få det til. Vi har hus og barn. Jeg blir likevel veldig usikker på fremtiden. Jeg elsker jobben min og føler jeg får brukt egne erfaringer der. Jeg merker jeg ikke vil trives så godt i barnehage som jeg gjør i boligen. Jeg føler virkelig jeg elsker jobben min nå, men jeg er bare assistent.

Føler alle rundt oss har orden på livet. De har kjøpt nytt hus og eid flere boliger allerede, og vi har liksom måttet starte på nytt.

[AnonymBruker]

om det er noen trøst så er jeg 45 år, nettopp kjøpt min første leilighet på 39 m2. holder på med utdannelse nå🤭😏😁mange av oss som ikke lever A4. husk på at facebook virkeligheten har en parallell verden😬

Anonymkode: b29c9...ea8

[Gjest Nattugle87]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

om det er noen trøst så er jeg 45 år, nettopp kjøpt min første leilighet på 39 m2. holder på med utdannelse nå🤭😏😁mange av oss som ikke lever A4. husk på at facebook virkeligheten har en parallell verden😬

Anonymkode: b29c9...ea8

Takk for at du sier det. Så flink du er! Jeg har jo tatt FEIL utdanning, og føler det er verre.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Nattugle87 skrev:

Takk for at du sier det. Så flink du er! Jeg har jo tatt FEIL utdanning, og føler det er verre.

halvparten av befolkningen i norge har valgt feil😆vi er ikke de eneste som har surret, heldigvis(?). håper det ordner seg for deg🌸

selv har jeg opplevd mye mobbing og utfrysing som gav meg så sterk angst at jeg ikke klarte videre studier. jeg burde tatt studiekompetanse og høyere utd den gangen-men var ødelagt😢

ingen lærere grep inn, null hjelp. begynte og drikke rundt 13-års alderen. i dag er jeg avholds, og selv om sikkert omverden ser på meg som en loser; har hverken partner, barn, hus eller god jobb, er jeg glad for at jeg ikke er det stedet jeg var i ungdommen. for det var et mørkt sted. heier på deg!💕

Anonymkode: b29c9...ea8

[Knirke]

Du har mann, barn, jobb og hus... Du har jo hele livet på stell!😉Da jeg var 32 hadde jeg ingen av delene. 

Hvis du elsker jobben og vil jobbe videre med det, så ta en vurdering på om det vil lønne seg å ta utdannelse. Å ikke ha en utdannelse er ikke ensbetydende med å henge etter, det betyr bare at du har lavere lønn enn de med utdannelse. 

Endret 24. august 2020 av Knirke

[AnonymBruker]

2 timer siden, Nattugle87 skrev:

Jeg føler jeg har surret det en del til for meg selv,og tatt en del lite gjennomtenkte valg fra starten.

Jeg har opplevd litt av hvert og flyttet til ulike fosterhjem,har aldri blitt fult opp når det gjelder skole. Jeg var masse til psykolog ungdom og videregående,og en kombinasjon av mange ting gjorde at jeg har et elendig karaktersnitt. Jeg klarte nok ikke konsentrere meg på den tiden.

Jeg begynte på barnehagelærer-studiet,men sluttet og begynte å jobbe. Jobbet seks år før jeg begynte på barnehagelærer-studiet igjen. Jeg har nå brukt fem år på studiet fordi jeg har fått barn ila utdanningen. Skulle vært ferdig utdannet nå,men skjedde ting siste halvår som gjør at jeg må ta praksis og eksamen neste år.

Nå i mellomtiden har mannen fått skade,og begynt omskolering. Da er vi to som ikke er ferdig utdannet og vi er i midten av tretti årene. Han får jo inntekt iallefall.

Jeg har begynt å jobbe innenfor et annet omsorgsyrke, på en type bolig. Kollegaene der spør om jeg ikke skal utdanne meg innenfor det. De sier jeg er jo ung enda (32 år). Jeg vet at jeg må ta opp masse fra videregående om jeg skal få det til. Vi har hus og barn. Jeg blir likevel veldig usikker på fremtiden. Jeg elsker jobben min og føler jeg får brukt egne erfaringer der. Jeg merker jeg ikke vil trives så godt i barnehage som jeg gjør i boligen. Jeg føler virkelig jeg elsker jobben min nå, men jeg er bare assistent.

Føler alle rundt oss har orden på livet. De har kjøpt nytt hus og eid flere boliger allerede, og vi har liksom måttet starte på nytt.

Tok en bachelor (min første) da jeg var 40. Vi er flere som lever litt på utsiden av A4, men vi finnes  

Anonymkode: 4af6d...01b

[Gjest Nattugle87]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tok en bachelor (min første) da jeg var 40. Vi er flere som lever litt på utsiden av A4, men vi finnes  

Anonymkode: 4af6d...01b

Fortell gjerne om hva du gjorde 👏🙃

[AnonymBruker]

Du kan ta fagbrev på jobb 😊

Anonymkode: c5bd5...148

[AnonymBruker]

Det virker som om du er opptatt av å ta utdanning, men har du egentlig funnet ut hva du vil? Hva vil DU jobbe med her og nå? Det er nåtiden om er viktig for om du jobbet med det samme om 5 eller 10 år er ikke sikkert! Da kan dj ha andre ønsker igjen. Det gjør ingenting om man surrer litt og velger feil. Etter hvert ser man at ingen har en rett-frem linje i livet, de fleste prøver og tester litt forskjellig i yrkeslivet. Hvis du trives som assistent nå, hvorfor ikke bare jobbe som det en stund og legg utdanning på hylla en stund? Om du fremdeles ønsker å ta en utdanning innen dette feltet, hvis DU ønsker det (og ikke fordi de på jobben sier du burde), så kan du gjøre det om så du er 35 eller 40 år. 
Du kan jo prøve å «lande litt» nå og se om dette er noe du trives med i hverdagen? 
 

For øvrig har jeg surra en del selv. Startet på en bachelor da jeg var 22 år etter å ha jobbet i butikk noen år og fått barn. Fullførte, men viste at det egentlig var feil.. Tok litt tilfeldige fag før jeg startet på en mastergrad innen samme feltet. Holdt på å kaste opp bare ved tanken på pensum. Tok tak i meg selv og hoppet av studiet.  Tok sjansen på å starte en helt ny utdanning for å bli det jeg egentlig har hatt lyst til siden jeg var barn. Allerede første forelesning viste jeg at dette var rette valget for meg. Har jobbet fulltid hele tiden underveis samt fått barn. Det er jo dumt å ha brukt en del tid på å finne sin vei, men jeg ville aldri havnet her hadde det ikke vært for livet jeg har levd. Mine livserfaringer førte meg inn på denne veien som jeg ikke så for meg i 20-årene. Det er så deilig å endelig har havnet på rett hylle i livet og jeg føler det uansett var verdt det!  Utdanningene mine er innen to vidt forskjellige felt. Jeg er ferdig med denne mastergraden når jeg er 32 år og det syns jeg er ungt! 

Anonymkode: 926f7...f9a

[Gjest Nattugle87]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan ta fagbrev på jobb 😊

Anonymkode: c5bd5...148

Nei jeg jobber ikke på et sånt sted. Bare bachelor her. Er en institusjon.

[Gjest Nattugle87]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det virker som om du er opptatt av å ta utdanning, men har du egentlig funnet ut hva du vil? Hva vil DU jobbe med her og nå? Det er nåtiden om er viktig for om du jobbet med det samme om 5 eller 10 år er ikke sikkert! Da kan dj ha andre ønsker igjen. Det gjør ingenting om man surrer litt og velger feil. Etter hvert ser man at ingen har en rett-frem linje i livet, de fleste prøver og tester litt forskjellig i yrkeslivet. Hvis du trives som assistent nå, hvorfor ikke bare jobbe som det en stund og legg utdanning på hylla en stund? Om du fremdeles ønsker å ta en utdanning innen dette feltet, hvis DU ønsker det (og ikke fordi de på jobben sier du burde), så kan du gjøre det om så du er 35 eller 40 år. 
Du kan jo prøve å «lande litt» nå og se om dette er noe du trives med i hverdagen? 
 

For øvrig har jeg surra en del selv. Startet på en bachelor da jeg var 22 år etter å ha jobbet i butikk noen år og fått barn. Fullførte, men viste at det egentlig var feil.. Tok litt tilfeldige fag før jeg startet på en mastergrad innen samme feltet. Holdt på å kaste opp bare ved tanken på pensum. Tok tak i meg selv og hoppet av studiet.  Tok sjansen på å starte en helt ny utdanning for å bli det jeg egentlig har hatt lyst til siden jeg var barn. Allerede første forelesning viste jeg at dette var rette valget for meg. Har jobbet fulltid hele tiden underveis samt fått barn. Det er jo dumt å ha brukt en del tid på å finne sin vei, men jeg ville aldri havnet her hadde det ikke vært for livet jeg har levd. Mine livserfaringer førte meg inn på denne veien som jeg ikke så for meg i 20-årene. Det er så deilig å endelig har havnet på rett hylle i livet og jeg føler det uansett var verdt det!  Utdanningene mine er innen to vidt forskjellige felt. Jeg er ferdig med denne mastergraden når jeg er 32 år og det syns jeg er ungt! 

Anonymkode: 926f7...f9a

Jeg har ikke tenkt å ta utdanning fordi de på jobben sier det , jeg skrev en del mer. Jeg føler selv at jeg har valgt feil og at det andre er rett.

Fint å høre at du har klart deg så bra , med master OG en annen bachelor før fylte 32