Skal det sosiale være så vanskelig?

[AnonymBruker]

Jeg sitter her idag og føler at det sosiale livet er blitt litt ork og er litt oppgitt.

De fleste av mine venner (25-35, Oslo) har ikke barn. Noen er single, noen har kjæreste og noen har samboer. Mange av dem bruker mye tid på jobb og de som har kjæreste bruker også mye tid med kjæresten. 

Jeg er i full jobb, har også kjæreste jeg er mye med, men prioriterer bevisst venner også. Det har jo hendt at jeg er invitert til en venn på andre siden av byen, jeg er sliten etter jobb og det er litt ork å dra så langt, men har jeg sagt jeg kommer, så kommer jeg. Selv om det er litt stress, er det jo som regel veldig hyggelig når man er der. 

Flere venner, spesielt de som er single, uttrykker at de er veldig opptatt av å beholde vennskap, men jeg merker at terskelen er litt lav for å ikke komme - litt lang dag på jobb, litt lang vei, ganske sliten. Man står selvfølgelig alltid fritt til å takke nei, men noen ganger opplever jeg at de ikke engang takker nei. Om de gjør det, er det et par timer før vi skal treffes. Dette gjelder også felles arrangement, der andre inviterer.

Det er noen ting jeg er oppvokst med som "folkeskikk", som jeg nå tenker kanskje er litt sært?

Det inkluderer: Hvis du er invitert et sted, så svarer du innen rimelig tid. Har du sagt ja, så kommer du. Er du invitert til noens hjem, så har du med en liten ting (flaske vin, blomst, sjokolade). Du er normalt hyggelig, takker for maten. Og ikke minst - hvis noen inviterer deg, så inviterer du neste gang. Og så videre. Jeg har et par barndomsvenninner som er slik, og det er veldig hyggelig å ha dem på besøk, samt å være hos dem. 

Men flere jeg kjenner er ikke slik i det hele tatt. Tidligere i uken inviterte jeg en gjeng hjem til meg - det ble nevnt forrige gang vi så hverandre, og en fra gjengen har mast på at hun gjerne vil hjem til meg, siden hun ikke har vært der og jeg har uteareale med plass til alle. Jeg tok derfor initiativ sist vi så hverandre, til positiv respons, og sendte så ut en felles melding. Noen sier de kommer, mange svarer ikke i det hele tatt, et par stykker gir korte svar som ikke sier meg så mye. Flere av de som sa ja sier samme dag, et par timer før, at de ikke kan likevel. Det endte med at jeg avlyste det hele, da frafallet ballet på seg.

Da har jeg gjort leiligheten klar til treff, kjøpt inn ekstra sitteputer og ekstra servise jeg trengte til alle. Jeg har vasket leiligheten, handlet inn vin og øl og snacks for et par tusen, og plantet i blomsterkassen. Så kan du si det er ikke nødvendig, nei, kanskje ikke, men jeg regner med at hvis man har invitert folk hjem til seg for et sommertreff så ordner man et minimum. I tillegg til at jeg inviterer jo ikke av plikt, men fordi det er hyggelig.

Nå føler jeg meg bare litt dum og trist. Og jeg føler at jeg ikke har så lyst til å gjøre dette igjen. Det er én annen i gjengen som ofte tar initiativ, og selv da er det halvparten som kommer. Men hun fortsetter med det, og det er derfor jeg får sett henne, og noen av de andre. Kanskje man må være så påståelig for å beholde vennskap.

Jeg kunne nevnt flere eksempler. Men hvis jeg er invitert til noens hjem, har jeg veldig respekt for at de har satt av kvelden, og kanskje gjort litt i stand. Er dette helt utdatert? Skal man bare ta lett på absolutt alt nå?

 

Anonymkode: 40333...68d

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sitter her idag og føler at det sosiale livet er blitt litt ork og er litt oppgitt.

De fleste av mine venner (25-35, Oslo) har ikke barn. Noen er single, noen har kjæreste og noen har samboer. Mange av dem bruker mye tid på jobb og de som har kjæreste bruker også mye tid med kjæresten. 

Jeg er i full jobb, har også kjæreste jeg er mye med, men prioriterer bevisst venner også. Det har jo hendt at jeg er invitert til en venn på andre siden av byen, jeg er sliten etter jobb og det er litt ork å dra så langt, men har jeg sagt jeg kommer, så kommer jeg. Selv om det er litt stress, er det jo som regel veldig hyggelig når man er der. 

Flere venner, spesielt de som er single, uttrykker at de er veldig opptatt av å beholde vennskap, men jeg merker at terskelen er litt lav for å ikke komme - litt lang dag på jobb, litt lang vei, ganske sliten. Man står selvfølgelig alltid fritt til å takke nei, men noen ganger opplever jeg at de ikke engang takker nei. Om de gjør det, er det et par timer før vi skal treffes. Dette gjelder også felles arrangement, der andre inviterer.

Det er noen ting jeg er oppvokst med som "folkeskikk", som jeg nå tenker kanskje er litt sært?

Det inkluderer: Hvis du er invitert et sted, så svarer du innen rimelig tid. Har du sagt ja, så kommer du. Er du invitert til noens hjem, så har du med en liten ting (flaske vin, blomst, sjokolade). Du er normalt hyggelig, takker for maten. Og ikke minst - hvis noen inviterer deg, så inviterer du neste gang. Og så videre. Jeg har et par barndomsvenninner som er slik, og det er veldig hyggelig å ha dem på besøk, samt å være hos dem. 

Men flere jeg kjenner er ikke slik i det hele tatt. Tidligere i uken inviterte jeg en gjeng hjem til meg - det ble nevnt forrige gang vi så hverandre, og en fra gjengen har mast på at hun gjerne vil hjem til meg, siden hun ikke har vært der og jeg har uteareale med plass til alle. Jeg tok derfor initiativ sist vi så hverandre, til positiv respons, og sendte så ut en felles melding. Noen sier de kommer, mange svarer ikke i det hele tatt, et par stykker gir korte svar som ikke sier meg så mye. Flere av de som sa ja sier samme dag, et par timer før, at de ikke kan likevel. Det endte med at jeg avlyste det hele, da frafallet ballet på seg.

Da har jeg gjort leiligheten klar til treff, kjøpt inn ekstra sitteputer og ekstra servise jeg trengte til alle. Jeg har vasket leiligheten, handlet inn vin og øl og snacks for et par tusen, og plantet i blomsterkassen. Så kan du si det er ikke nødvendig, nei, kanskje ikke, men jeg regner med at hvis man har invitert folk hjem til seg for et sommertreff så ordner man et minimum. I tillegg til at jeg inviterer jo ikke av plikt, men fordi det er hyggelig.

Nå føler jeg meg bare litt dum og trist. Og jeg føler at jeg ikke har så lyst til å gjøre dette igjen. Det er én annen i gjengen som ofte tar initiativ, og selv da er det halvparten som kommer. Men hun fortsetter med det, og det er derfor jeg får sett henne, og noen av de andre. Kanskje man må være så påståelig for å beholde vennskap.

Jeg kunne nevnt flere eksempler. Men hvis jeg er invitert til noens hjem, har jeg veldig respekt for at de har satt av kvelden, og kanskje gjort litt i stand. Er dette helt utdatert? Skal man bare ta lett på absolutt alt nå?

 

Anonymkode: 40333...68d

Har dessverre inntrykk av at dette er normen ja. De som ikke bryr seg så hardt ville jeg ikke ansett som mer enn bekjente. 

Anonymkode: 9ec17...03e

[Brevkniven]

Jeg forstår godt hva du mener TS, og at det er frustrerende. Samtidig tror jeg mange faktisk er slitne pga jobb i dag og ikke alltid orker å være sosiale på fritiden. Men det er ingen unnskyldning for mangel på folkeskikk. 

Jeg tenker det er lov å si ifra om at du ble skuffet og forventet mer av vennene dine. 

[smilo]

Avlyste de som du treffer når andre inviterte også? For som oftest er det de samme som alltid avlyser og de samme som alltid dukker opp. 

[AnonymBruker]

Akkurat det med avlysning er jeg enig, men å forvente en gave fra alle som kommer på besøk eller at andre skrubber leiligheten først er veldig merkelig. 

Anonymkode: 6ae4e...d1f

[AnonymBruker]

Skulle ønske du var min venn!! Er så lei av at folk aldri kan eller avlyser samme dag. Men det verste er jo at folk er utrolig sløve på invitere tilbake. Vi har mer eller mindre sluttet å invitere til noe sosialt, da det går bare ene veien med veldig mange. 

Anonymkode: cf04c...770

[AnonymBruker]

Interessant å høre hva andre anser som "normen". Vi er bare 4 jenter som treffes i ny og ne, men vi er gode å å gi tilbakemeldinger, invitere hverandre og gjøre hyggelige ting. Jeg har barn, men de andre har kjøreste/samboer og ingen barn. Jeg må naturlig melde avbud når vi planlegger da jeg har barnet på deltid, men de andre jentene er veldig søte og ønsker å finne tider som passer for alle. Ingen av oss skurer leiligheten ned eller alltid kommer med gave, men vi tar ofte med det vi vil drikke selv. Og utenom bursdager, så er det sjelden matservering.. Synes det er veldig deilig at det er så lavterskel og avslappet, for det eneste vi vil er jo å skrævle, kanskje spille et spill og drikke litt vin 😊

Anonymkode: 579dc...984

[bekymra]

Hva med å rullere på hvem som inviterer og være enige om en kveld annenhver måned eller hver måned, alt etter som..? Sånn at det blir mer fast rutine på det. Da vet alle hvem som skal arrangere neste gang og når det er. 

[AnonymBruker]

Jeg ville kun sett på hun andre som inviterer som en venn og ditchet resten. Hva skal du med slike «venner»?

Anonymkode: 762b3...712

[AnonymBruker]

Så mye bare for et besøk?! Hvorfor legge lista så høyt? Ved en spesiell anledning kan jeg forstå, men for et besøk??

Anonymkode: 5d7d7...8be

[AnonymBruker]

Har full forståelse for at folk ikke orker å være sosiale etter jobb!! 

Særlig om man har barn, så er dette ofte noe man har best tid til i helgene, men det er kanskje ikke alle som er klar over sine egne grenser enda.

Anonymkode: 08298...45d

[AnonymBruker]

Det med å ha med noe som en oppmerksomhet til verten er virkelig ikke vanlig der jeg kommer fra. Det har skjedd kun et par ganger. Så der er det nok kulturkræsj mellom deg og dine venner.

Anonymkode: 08298...45d

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Det med å ha med noe som en oppmerksomhet til verten er virkelig ikke vanlig der jeg kommer fra. Det har skjedd kun et par ganger. Så der er det nok kulturkræsj mellom deg og dine venner.

Anonymkode: 08298...45d

Jeg er forresten norsk.

Anonymkode: 08298...45d

[Heidi_82]

Du høres ut som en fantastisk venn! Selvsagt er det vanlig høflighet å ta med noe til verten, ikke hør på de som sier noe annet, de tar feil. I tillegg er det vanlig å møte til tiden, ikke avlyse i siste liten, og takke for laget/maten når man går. Dessverre er folk flest kjipe og selvopptatte. Skulle tro det gikk an å forvente mer av voksne mennesker, men nei! Jeg har samme opplevelse som deg, blitt skuffet gang på gang. Nå gidder jeg ikke invitere lenger. Bruker heller tid og penger kun på familie. Savner å ha venner som ”gir“ like mye tilbake, men orker ikke flere skuffelser. Hadde elsket å ha deg som venn!! 🥰

[Brevkniven]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det med å ha med noe som en oppmerksomhet til verten er virkelig ikke vanlig der jeg kommer fra.

Vanlig der jeg kommer fra, dvs. Norge 🙂 men ulike familier/hjem har ulik skikk og bruk selvfølgelig. 

[AnonymBruker]

Drar dere aldri på besøk uten å ha med noe?? Aldri på besøk bare for å skravle et par timer? Må alle besøk innebære gave?!

Anonymkode: 5d7d7...8be

[AnonymBruker]

Jeg er i midten av 20-årene og i min vennegjeng er det ikke vanlig å ha med noe til verten med mindre det er bursdag eller en annen spesiell anledning. Bruker heller ikke å lage så stor greie ved å ordne så veldig mye og stille med drikke osv., som oftest tar man bare med øl og vin selv. Men å avlyse rett før når man har sagt ja, er veldig uhøflig og dårlig gjort ja. 

Anonymkode: c0207...fa4

[Brevkniven]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Drar dere aldri på besøk uten å ha med noe?? Aldri på besøk bare for å skravle et par timer? Må alle besøk innebære gave?!

Anonymkode: 5d7d7...8be

Selvfølgelig. Men TS skissere et litt større besøk (sommertreff) hvor hvor det ligger mer planlegging bak og til og med en invitasjon:

"Da har jeg gjort leiligheten klar til treff, kjøpt inn ekstra sitteputer og ekstra servise jeg trengte til alle. Jeg har vasket leiligheten, handlet inn vin og øl og snacks for et par tusen, og plantet i blomsterkassen. Så kan du si det er ikke nødvendig, nei, kanskje ikke, men jeg regner med at hvis man har invitert folk hjem til seg for et sommertreff så ordner man et minimum."

Når jeg vet verten / vertinnen stiller bl.a. med øl og snacks tar jeg selvfølgelig med en liten oppmerksomhet. Det er jo for å takke verten / vertinnen. Men for et vanlig "skravlebesøk" gjør jeg ikke det. Mulig vi tenker på to ulike situasjoner her. Jeg tar utgangspunkt i TS sitt innlegg i svaret mitt, og tenker ikke på generelle venninnebesøk. 

[AnonymBruker]

37 minutter siden, Brevkniven skrev:

Selvfølgelig. Men TS skissere et litt større besøk (sommertreff) hvor hvor det ligger mer planlegging bak og til og med en invitasjon:

"Da har jeg gjort leiligheten klar til treff, kjøpt inn ekstra sitteputer og ekstra servise jeg trengte til alle. Jeg har vasket leiligheten, handlet inn vin og øl og snacks for et par tusen, og plantet i blomsterkassen. Så kan du si det er ikke nødvendig, nei, kanskje ikke, men jeg regner med at hvis man har invitert folk hjem til seg for et sommertreff så ordner man et minimum."

Når jeg vet verten / vertinnen stiller bl.a. med øl og snacks tar jeg selvfølgelig med en liten oppmerksomhet. Det er jo for å takke verten / vertinnen. Men for et vanlig "skravlebesøk" gjør jeg ikke det. Mulig vi tenker på to ulike situasjoner her. Jeg tar utgangspunkt i TS sitt innlegg i svaret mitt, og tenker ikke på generelle venninnebesøk. 

Men ts skrev om alt hun hadde gjort til oss på kg. Jeg fikk ikke inntrykk av at hun hadde uttrykk at det var mer enn et hverdagslig besøk overfor venninnene?

Anonymkode: 5d7d7...8be

[AnonymBruker]

Mitt inntrykk er at det sosiale endret seg veldig etter at mobiltelefonen og sosiale medier/chat tok over livene våre. Det er blitt mye mer "innafor" å melde avbud i siste liten, eller å holde alle mulighetene åpne/ikke gi et tydelig svar, når man bare kan sende av gårde en melding og ikke må forholde seg direkte til det andre menneskets reaksjon.

Ting var mer forpliktende før når alt foregikk ansikt til ansikt eller over telefonsamtale, og man ikke nødvendigvis fikk tak i folk så fort. Var ikke bare å avlyse en time før, når man ikke visste hvordan man skulle få tak i vedkommende, eller man måtte plukke opp røret og ringe hjem til noen som man hørte ble skuffa. Da tok man seg heller sammen og møtte opp som avtalt, med mindre man faktisk var syk.

De sosiale båndene holder på å skli ut på mange måter. 

Anonymkode: 4c498...69f