Hvordan oppfatter dere dere selv-De som er populære og med i vennegjenger? :)

[Jentepånett]

Hei!

Prøver å bli kjent med andre mennesker, og merker at det kansje ligger litt i lufta(er jente 32 år) at det gjelder å ha det ytre på stell. tar opp fag akkurat nå, og merker at det er nok et klasseskille med de som faktisk har råd til å se on fleek ut med alt fra hår til klær. Jeg er fra middelklassen, klær hos meg er en veldig basic stil,rene linjer og minimalistisk stil, hvis du skal trekke de generelle linjene,kan også være merklassisk i stilen.

Skulle selvfølgelig skulle jeg hatt råd til vesker sminke og penere klær. Hvem skulle vel ikke vært litt mer 100% på ting liksom?  Men som person er jeg nok litt mer laid back og fokurerer på trening og en "ren livsstil" Hva jeg mener med det er at det fort blir vanskelig å dra på det sosiale som ofte handler om spising og drikking. Ikke det at det er et problem, for her er greia. Ønsker å få innpass i venninnegjenger og opplever at folk gir et skuldertrekk og en nochalant holdning. Ting som tydelig signaliserer en holdning til at jeg ikke passer inn fordi det ikke er greit å ha mine prioriteringer, som kansje ofte ikke er det å sette seg inn i en rolle sosial sett? Virker som at dette er viktig?

Men det å være populær og sosial handler så mye mer enn akkurat hva du ser(som derfor er enkelre å måle. ting som f eks humor og det å forstå hverandre er jo ikke like målbart, og derfor også kansje vanligere å se his seg selv. 

Hvordan oppfatter dere som er med i en venninnegjeng dere selv? Ser ofte at personer jeg tiltrekkes av, er gjerne de som ahr masse likes på insta og egnetlig virker til å ha et rikt liv utenfor. Mulig de får mer tid til dette, da de kansje er raskere i oppfattelsen og at de ikke trenger å bruke like mye tid på lesker skole og andre plikter og ansvar i livet.Eller at de, slik som jeg misstenker, er rett og slett flinkere til å gjøre mer ut av seg selv og andre? Opplever dere dette selv?  Er det noe statusmessig du tenker på for å få dette til å gå opp? Har hørt at det gpr mye i status, men akkurat hvordan du opparbeider deg dette, virker så vanskelig å få tak på.. Alle kan vel kasnje si noe om hva og hvor du ligger sosialt sett,slik som du også kan si noe om hvor du ligger på skalaen tiltreknings messig sett. Faller også ofte for gutter som er trygge på seg selv og dermed er med i venne gjeng. Har aldri hatt en venne gjeng, og opplever dette som et mysterium som blir tåkelagt utgjennom forskjellige faser, for hvordan skal du få taket på noe du ikke helt selv klarer å definere.

Dere som er med i venninne gjenger,handler det om å gjøre seg tilgjengelig for alle til enhver tid? Er det ting som at venninna di som går i kjole istedenfor bukser, som kunne avgjort om du ville ha vært venninne? skjønner ikke helt kodeksen for å knekke venninne gjeng mentaliteten. Noen tips og råd?

[AnonymBruker]

Kjære deg! 

Først vil jeg bare gi deg en stor klem og si at jeg føler med deg ❤️

Jeg skjønner at det kan være vanskelig å finne "sine" venner, skjønne de sosiale kodene og føle at man passer inn. Har også slitt mye med det i oppveksten.

Sett i ettertid så tror jeg mye av grunnen til at jeg var utenfor, var at jeg ikke turte å være 100 prosent meg selv. De aller fleste mennesker tiltrekkes de som er genuine, åpne, ekte og avslappet i seg selv. Med avslappet mener jeg ikke en avslappet klesstil (for jeg kler meg skikkelig fargerikt og med masse kjoler og "dill"). Det jeg mener er at du står støtt i den du er og er tilfreds. Da utstråler du en ro og har mye mer fokus på å bli kjent med andre. Det er så vanskelig å bli ordentlig kjent med folk når du har mer enn nok med deg selv.. 

Det spiller liten rolle hvordan en ser ut, og speielt i 30-åra og oppover. Det viktigste er at du går i det du føler deg vel i, og at du tør å ta kontakt med andre og snakke med nye folk rundt deg. Småprat litt, spør om hobbier, interesser, skole/jobb, familieliv, ja hva som helst. Så finner du fort ut om det er mennesker du ønsker å ha med i livet ditt. 

Gode vennskap tar tid å bygge opp, og å vedlikeholde, så det krever innsats fra begge parter. 

Og husk at jo mer du øver, jo lettere blir det å få venner. Jeg måtte øve på å bygge selvtillit, øve på småprat, øve på å stole på at andre vil meg vel, øve på å holde kontakten med de som ønsket å bli venn med meg og øve på å omgåes i større grupper. Men selv den dag i dag, liker jeg best å være med max tre andre samtidig. Så vi er en gjeng på 4 jenter som møtes for å skrævle, drikke vin og spille brettspill. 

Kjæresten min derimot (som også er jente) har en mye større gjeng hun omgåes og kan være sosial over mye lengre tid og med mange flere folk i lhverdagen sin. 

Det er ikke noe fasit på dette, kun preferanse. Det viktigste er å ha et par gode venner som du veit du kan stole på og hvor de kan stole på deg. Man MÅ ikke ha en stor vennegjeng for å ha et lykkelig liv 😊

Anonymkode: c933f...bf1

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du inn i en gjeng? Jeg har aldri passet inn i store gjenger. Jeg gjemte meg på badet i barnebursdager som barn. Det ser idyllisk ut på Facebook, å ha en gjeng man møter til julebord, hytteturer etc. Har innsett at det er ikke meg, og det er helt greit. Jeg blir sliten av for mange rundt meg og liker dype samtaler fremfor smalltalk.

Jeg vil heller ha tre nære venner enn ti stykker i en overfladisk vennegjeng. Hvorfor strebe etter noe du ikke er en del av, og heller ikke må være for å ha det greit? 

Anonymkode: e55c2...75f

[Jentepånett]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor vil du inn i en gjeng? Jeg har aldri passet inn i store gjenger. Jeg gjemte meg på badet i barnebursdager som barn. Det ser idyllisk ut på Facebook, å ha en gjeng man møter til julebord, hytteturer etc. Har innsett at det er ikke meg, og det er helt greit. Jeg blir sliten av for mange rundt meg og liker dype samtaler fremfor smalltalk.

Jeg vil heller ha tre nære venner enn ti stykker i en overfladisk vennegjeng. Hvorfor strebe etter noe du ikke er en del av, og heller ikke må være for å ha det greit? 

Anonymkode: e55c2...75f

Fordi jeg ikke ser på venne gjenger på samme måte som deg:) 

Trist ø høre du har en slik erfaring, men min tilsier at venninne gjeng er hyggelig gir flere muligheter. Tror jeg er mer sosial enn deg. Jeg liker å snakke med mennesker jeg, å ha folk rundt meg og savner venninner som er i hverdagen og i samme situasjon. Som du bare kan ringe og melde sitt på sparket. Som er single og kan finne på noe og deler mer av livet. 

Geberelt merker jeg at jeg synes det er gøy at noe skjer og liker i å være sosial. Er personen som kan være med på f eks festival og konsert, eller cafe tur, liker å møte og prste med nye mennesker. Rett og slett for å oppleve litt annerledes enn hva som du gjør hver dag. Ihvertfall noe nytt. 

Ikke det at jeg er flink til det, eller gjør dette mye, men savner å finne venninner som er på samme måte. Sånn jeg kjenner venninnene mine, så løper de på hytta med familien eller kjæresten, og kunne lett ha vært mer fokusert på ting som jeg anser som detaljer, og velger derfor ikke å være med, mens jeg er med for opplevelsen. 

Savner hverdagsvenninnene og å motta snaps og meldinger litt sånn på sparket. Samt at jeg er singel barnløs og ønsker å ha litt mer ting som skjer. Ikke hele tiden, men føler at akkurat dette er enklere å få til i en gjeng, pluss at folk i en gjeng ofte er mer<våkne>på ting som insta, i hverdagen og ellers, på samme måte som jeg ønsker å være. For meg er ikke dette verken stress eller en rolle å ta på seg det handler kun om å ønske at noe skjer, som er gøy. Føler absolutt alle ønsker dette livet, og instendenfor å trekke hverandre opp, så blir det heller en kamp om å bevise for andre, noe som blir ubehagelig. Er ikke alltid sånn, men noen ganger oppleves det sånn. Vet ikke hva andre kan si på dette?