Hvordan skal jeg rette opp denne tabben?

[Klips]

Giftet meg for ett år siden, stor stas. Angrer bare bittert på en ting, og det var at jeg ikke fikk meg til å takke pappa for talen hans. Han er veldig glad i å holde tale, og jeg hadde høye forventninger, men jeg tror jeg var skuffet for at jeg ikke begynte å grine av den, så rett etterpå fikk jeg ikke sagt at den var fin. Kan tenke meg at han ble såret av det, men den dagen tenkte jeg rett og slett ikke klart. Har nevnt for mamma (snakker oftere med henne) etterpå at jeg kanskje ikke hadde fått takket og at jeg syntes talen var nydelig, men bablet i vei så hun ikke fikk svart på det, om jeg hadde glemt å si noe, om han hadde tatt seg nær av det osv. Jeg er utrolig feig når det gjelder slikt, så jeg glatter gjerne over så fort som mulig.

Fremdeles når jeg tenker kjipe tanker dukker dette opp, ikke sikker på om jeg enda har fått sagt til ham at jeg likte den. Var fast bestemt på å si det da vi møttes sist, da hadde vi akkurat hatt jubileum og jeg begynte å snakke om fine minner, men pappa begynte å snakke om at det var gått et år siden 11. september i stedet, og så ble det til at man snakket om det.

Vet ikke hva jeg skal gjøre med dette, håper pappa har gode minner fra han giftet bort sin eneste datter, men vet ikke om dette gnager på ham også. Eller hvordan jeg skal si det.

Hm, kanskje ikke så lett å råde meg, annet enn å ta tak i det og si takk.

Måtte bare skrive det ned, det kverner slik i meg fremdeles.

[Gjest Solskinn]

Ha det i bakhodet til sjansen byr seg igjen, for det gjör den sikkert.

Eller ring han en kveld og si at du har tenkt mye på det og ville passe på å si det til ham, det syns han sikkert er hyggelig!

Lykke til! :D

[Gjest care]

Jeg synes absolutt du skal takke pappan din. Jeg vil tro at han kanskje er litt sår fordi du ikke har takken han for den. Alle trenger ros og feedback på det som presteres.

Jeg synes du skal bringe bryllup på bane og si at du husker den fine talen han holdt for deg. Hvis du ikke sier det nå, vil du alltid angre på det. :blunke:

[Lillje]

Jeg tror nok ar faren din sitter igjen med fine minner fra ditt bryllup uannsett. Og som kjent har ikke mannfolk så lett for å tenke slik som oss jenter. Så jeg tror ikke han forventer seg en stor takk fra deg, men du kan jo takke han på en fin måte neste gang du besøker dem, framfor å gjøre det i telefon. For da blir det mye mer personlig, og kanskje en klem. Fedre liker slikt.

For en ting er sikkert: Jo lengre du venter, jo verre vil det bli for deg å takke han, samtidig som du får letter på samvittigheten din. Og det vil jo nesten virke litt dumt å komme mange år etter på for å takke han. Så jo lengre du venter jo verre vil det bli.

[Mathias]

Du har jo svaret selv Klips...

Si bare at det er noe du har hatt på samvittigheten lenge osv...

Direkte og ærlig...

[Gjest Anonymous]

Hall0!!! du har kjent pappaen din så lenge du har levd.. det kan vel ikke være vanskelig å nevne at talen var bra og at du var i tåke land den dagen!! selfølgelig er det forståelig å jeg tror nok at han ikke er bitter på dg.. du er jo tross alt hans datter!! si det me en gang du får sjangs.. så får du lettet hjertet ditt.. så enkelt er det!

[diddi]

Det mest imponerende er jo at du husker talen HANS ennå. DET er jo noe å si. Og så at den gjorde inntrykk på deg. Dette kan du jo ploppe ut med når som helst.

[Klips]

Tja, jeg husker litt av talen, husker ikke mye fra noen av talene.

Selvfølgelig har jeg kjent pappan min alltid, men jeg har kanskje litt andre slags samtaler med min enn du har med din, gjest. Det er ikke så lett å sette seg inn i hva slags forhold andre har til foreldrene sine, vet du.

Men jeg skal si det neste gang jeg treffer ham, 100 prosent sikkert. Svaret i denne saken ga seg kanskje selv, men av og til er det å lufte det man tenker på, det kan bli så uklart når det bare kverner i ens eget hode. Godt med litt støtte fra andre. Takk skal dere ha.

Må få ryddet opp i saker og ting, kan ikke ha sånne ting å gruble på.

[Melian]

Hvis du har vanskelig for å snakke med han om det (og kanskje det er vanskelig for han også?), om slike ting, så synes jeg du kan lage et kort til han. Da kan du skrive at du har dårlig samvittighet med at du synes du ikke fikk sagt godt nok at du likte talen hans (og kanskje hvorfor?)

Det finnesd mange fine kort å kjøpe, men du kan også lage et... kanskje med bilde deg som liten (som datteren hans), eller kanskje som brud?

[Gjest Klips.]

Kanskje det var en idé.

Men jeg skal virkelig prøve å få sagt det direkte neste gang. Er bare litt pysete når det kommer til alvorlige ting. Men dette skal jeg klare.

[Gjest Anonymous]

Snakker om å "lage seg problemer".......

[Gjest Gjesta]

Du kan jobare begynne og prate om hvor fin talen hans var engang anledningen byr seg, så får han hvertfall høre at du satt pris på den..! ..og da blir han jo glad . Ikke si at det har gnagd på samvittigheten din, da virker det bare som du vil få det ut for din egen del . Og da ble jo vitsen itt borte el?