Ufør psykisk syk datter uten nettverk

[AnonymBruker]

Jeg har en voksen datter som nærmer seg 30. Hun har så lenge jeg kan huske slitt psykisk og har i voksen alder fått diagnosene emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, sosial angst og kronisk depresjon. Jeg er bekymret for henne da hun ikke er i stand til å opprettholde ett nettverk og skaffe seg venner og derfor sitter mye alene i hybelen sin. Med mindre hun er i behandling ( som hun er 1 gang i uka ) eller tar seg en tur på treningssenteret/matbutikken så sitter hun inne alene. Hun ble ufør ifjor etter å ha prøvd ut diverse behandlinger, arbeidspraksiser og utdanninger gjennom 12 år.

Jeg har flere ganger prøvd å spørre henne forsiktig om hvordan det er for henne å ikke ha venner, og om hun ikke savner å ha noen venner/venninner hun kunne hatt på besøk eller dratt ut med for å finne på noe, men da svarer hun bare at hun trives alene og at hun ikke føler at andre mennesker liker henne(forhåndsdømmer) fordi hun er ufør og fordi hun ikke alltid klarer å følge opp avtaler. Jeg tror hun trekker seg ekstra mye vekk fordi hun er i to grupper som er stigmatisert ( psykisk syk og uføretrygdet ).

Jeg husker jo allerede i barndommen at hun slet med å holde på vennskap. Hun ville aldri ha besøk etter skolen fordi hun var utslitt etter skoledagen, og ville sjeldent dra på besøk til andre av samme grunn. 

Jeg er bekymret for hva som skal skje den dagen jeg går bort. Vi bor på hver vår side av landet og snakker i telefon ca 1 gang i uka, og hun har sporadisk kontakt på facebookchat med ett søskenbarn. Jeg lurer veldig på hvordan det skal gå med henne som lever så isolert i fremtiden. Greit at noen er mer introvert men det kan da umulig være bra når det kommer til dette punktet 

 

Anonymkode: e2648...1f4

[AnonymBruker]

Kan hun flytte hjem?

bygg leilighet i kjellern feks. Hun kan ta en jobb uten mye pes og press og ha dere nær seg?

Anonymkode: 27740...2fe

[AnonymBruker]

Huff, forstår deg. Jeg er i samme situasjon som henne med samme diagnoser men jeg har klart å opparbeide meg en grei hverdag og venner som forstår min sykdom. Men jeg har vært der datteren din er nå. Hadde jeg bodd i nærheten av henne så skulle jeg gjerne hjulpet henne litt på vei hvis hun hadde ønsket. 

Kvinne 30.

Anonymkode: 5f4aa...c73

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Kan hun flytte hjem?

bygg leilighet i kjellern feks. Hun kan ta en jobb uten mye pes og press og ha dere nær seg?

Anonymkode: 27740...2fe

Hun fungerer ikke i jobb. De har prøvd henne ut i 12 år og hver eneste gang ender det i akuttinnleggelse etter få uker. Hun dissosierer og selvskader hvis hun blir veldig overveldet eller stresset.

Hun ønsker heller ikke å flytte hjem da hjemstedet har mye vonde minner for henne, og jeg har heller ikke mulighet til å flytte ned til henne på grunn av andre forpliktelser jeg har her hjemme. Jeg hadde henne på besøk hos meg i sommer ett par uker, og har tilbudt meg å betale flybilletten hennes så ofte som mulig om hun har lyst til å besøke meg oftere slik at vi kan finne på ting sammen, men hun sier bare at hun ikke vil være en byrde og at hun er flau over seg selv..

Anonymkode: e2648...1f4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Kan hun flytte hjem?

bygg leilighet i kjellern feks. Hun kan ta en jobb uten mye pes og press og ha dere nær seg?

Anonymkode: 27740...2fe

Når man er blitt uføretrygdet så har du antageligvis allerede vært i masse jobber uten mye pes og press, det er det som er problemet og derfor mange blir uføretrygdet. Samfunnet har ikke tid og ressurser til å tilrettelegge, og man blir uføretrygdet. 

Anonymkode: 5f4aa...c73

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff, forstår deg. Jeg er i samme situasjon som henne med samme diagnoser men jeg har klart å opparbeide meg en grei hverdag og venner som forstår min sykdom. Men jeg har vært der datteren din er nå. Hadde jeg bodd i nærheten av henne så skulle jeg gjerne hjulpet henne litt på vei hvis hun hadde ønsket. 

Kvinne 30.

Anonymkode: 5f4aa...c73

Kan jeg spørre hvordan hverdagen din ser ut? Noen tips og råd for å hjelpe henne ( siden du har vært der selv )

Anonymkode: e2648...1f4

[gullhjerte]

Har hun noen interesser hun kunne fordypet seg i? Strikking, bøker, brettspill, tegning, jogging, geocaching - det finnes folk som møtes overalt og utøver hobbyen sin.

Røde kors, dyrebeskyttelsen og lignende veldedige organisasjoner kan kanskje være noe hun kan delta i så mye hun selv ønsker, hvor det er mulig å bygge seg et nettverk. 🙂 

Jeg vet også at Pokemon Go (spill på mobil) samler folk i alle aldre som spiller sammen ute. Kjenner flere som har dette som hobby, både unge voksne, voksne og godt voksne 🙂 Det første stedet å kikke da er messenger-grupper for Pokemon Go, knyttet til det stedet man bor. Kan være veldig sosialt, men svært lite bindende. 

[AnonymBruker]

Bare for å få det sagt så er det en del iv30 årene som ikke har særlig nettverk og venner. 

Er det lenge siden hun ble uføretrygdet? Jeg tenker at veien til å bli uføretrygdet kan være tung. Og hvis det ikke er lenge siden, trenger hun kanskje litt tid til å samle seg. Hvis hun går til behandling kan det være at det tar litt tid også. 

Hva driver hun ellers med om dagene? 

Anonymkode: 6bdfe...b97

[AnonymBruker]

56 minutter siden, gullhjerte skrev:

Har hun noen interesser hun kunne fordypet seg i? Strikking, bøker, brettspill, tegning, jogging, geocaching - det finnes folk som møtes overalt og utøver hobbyen sin.

Røde kors, dyrebeskyttelsen og lignende veldedige organisasjoner kan kanskje være noe hun kan delta i så mye hun selv ønsker, hvor det er mulig å bygge seg et nettverk. 🙂 

Jeg vet også at Pokemon Go (spill på mobil) samler folk i alle aldre som spiller sammen ute. Kjenner flere som har dette som hobby, både unge voksne, voksne og godt voksne 🙂 Det første stedet å kikke da er messenger-grupper for Pokemon Go, knyttet til det stedet man bor. Kan være veldig sosialt, men svært lite bindende. 

Hun har to hobbyer, det ene er å tegne og det andre er å spille. Jeg har foreslått at hun kanskje kunne begynne å spille online med andre men hun er veldig skeptisk. Redd for å ikke være god nok, at de andre skal bli sinte på henne osv. 

Hun har snakket endel om å begynne i billedterapi der hvor hun behandles nå, så jeg håper at hun er villig til å prøve det ut. De har ikke lov til å ha kontakt utenfor sykehusets vegger, men da kan hun i det minste forhåpentligvis få noen jevnaldrende å prate med en times tid i uken.  

Skal ta opp dette med frivillig arbeid med henne

 

Anonymkode: e2648...1f4

[Yuumi]

Jeg spiller også. Hva spiller hun? 

Ellers kanskje hun kan melde seg inn i en sånn hey girl gruppe på facebook. Vil du si hvor i landet hun bor?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bare for å få det sagt så er det en del iv30 årene som ikke har særlig nettverk og venner. 

Er det lenge siden hun ble uføretrygdet? Jeg tenker at veien til å bli uføretrygdet kan være tung. Og hvis det ikke er lenge siden, trenger hun kanskje litt tid til å samle seg. Hvis hun går til behandling kan det være at det tar litt tid også. 

Hva driver hun ellers med om dagene? 

Anonymkode: 6bdfe...b97

Hun ble ufør for ca 1 års tid siden. Før det var hun på AAP og noe slags tiltakspenger . Hun har gått i behandling i rundt 15 år , men kun de siste 3 har vært for å behandle borderlinediagnosen. 

Hun prøver å trene 3-4 ganger i uka, går i gruppeterapi 1 gang i uka og har individualterapi enten 1 gang i uka eller annen hver uke. Bortsett fra det så går det mye i å surfe på nettet, litt spilling på pc og ser på tv serier. Av og til så går hun seg en tur eller tar t banen til sentrum for å se folk.

Anonymkode: e2648...1f4

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Yuumi skrev:

Jeg spiller også. Hva spiller hun? 

Ellers kanskje hun kan melde seg inn i en sånn hey girl gruppe på facebook. Vil du si hvor i landet hun bor?

Er ikke helt oppdatert på alt hun spiller, men hun har ihvertfall spilt Final Fantasy, Zelda og Red Dead Redemption.

Hun var med i en slik gruppe ( vet ikke om det er den samme du nevner ) men hun har veldig angst og opplevde at det var vanskelig å klare å inkludere seg selv da hun møtte opp.

Hun bor i Oslo.

Anonymkode: e2648...1f4

[AnonymBruker]

Det er krevende å være venn med en som har en slik personlighetsforstyrrelse. Og for den som har en slik type personlighetsforstyrrelse kan relasjoner til andre mennesker være vanskelig og problematiske.

En hobby eller interesse hun kan i stor grad utføre på egenhånd er kanskje det beste. Venner og nettverksbygging vil mest sannsynlig ikke fungere og vil kun gi henne lav mestringsfølelse. 

Anonymkode: 8dfc2...1ba

[Yuumi]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke helt oppdatert på alt hun spiller, men hun har ihvertfall spilt Final Fantasy, Zelda og Red Dead Redemption.

Hun var med i en slik gruppe ( vet ikke om det er den samme du nevner ) men hun har veldig angst og opplevde at det var vanskelig å klare å inkludere seg selv da hun møtte opp.

Hun bor i Oslo.

Anonymkode: e2648...1f4

Jeg spiller dessverre ingen av de spillene, men det at hun spiller åpner jo for en stor sosial mulighet hvis hun bare tør ta skrittet ut i online verdenen. 

Dette er sikkert et rart forslag, men kanskje hun kunne sett på twitch. Det er en streamingtjeneste for gamere, og det er så utrolig mange forskjellige folk som streamer og alle mulige spill så det er garantert at det er mange som spiller de spillene hun liker. Da kan hun være så anonym hun vil og komme mye nærmere det online samfunnet. 

Jeg har også vært mye alene opp gjennom, og det sosiale innen gaming har av og til vært det eneste sosiale jeg har hatt.

Sitter faktisk ved siden av mannen min nå som jeg møtte på ett spill. Uten at det er relevant. Men jeg ville virkelig oppfordret henne til å øve seg på å være sosial online. Om hun får angst eller noe som helst så kan hun bare slå av pcen. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er krevende å være venn med en som har en slik personlighetsforstyrrelse. Og for den som har en slik type personlighetsforstyrrelse kan relasjoner til andre mennesker være vanskelig og problematiske.

En hobby eller interesse hun kan i stor grad utføre på egenhånd er kanskje det beste. Venner og nettverksbygging vil mest sannsynlig ikke fungere og vil kun gi henne lav mestringsfølelse. 

Anonymkode: 8dfc2...1ba

Men kan man gå gjennom livet uten en eneste venn uten å visne bort til slutt da? En ting er jo å være introvert og like alenetid, men det blir jo noe helt annet når man ønsker å ha noen rundt seg men ikke får det til. Hun knekker helt sammen de gangene hun har prøvd seg på sosialt samvær men følt at hun ikke passer inn eller mestrer det.

Jeg har alltid hatt noen få men nære venner så jeg klarer ikke å se for meg at det kan være sunt at den eneste sosiale stimulansen man får er enten fra psykologen sin eller moren sin.

Anonymkode: e2648...1f4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det er krevende å være venn med en som har en slik personlighetsforstyrrelse. Og for den som har en slik type personlighetsforstyrrelse kan relasjoner til andre mennesker være vanskelig og problematiske.

Ja, det kan være krevende. Men så finnes de som faktisk tåler dette fordi man sliter/Har slitt selv. Jeg har kommet noen steg videre enn datteren til ts og jeg har flere psykisk syke venner som jeg hjelper når de har dårlige perioder. Den ene venninna mi er - som ts skriver hun frykter - eneste gjenlevende etter at faren hennes døde for 3 år siden. Det er viktig at mennesker som sliter ikke blir overlatt til seg selv!

Ts, hva med psykisk helseteam i kommunen? Er datteren din i det systemet? Der kan hun bli kjent med andre i hennes situasjon, trene gratis, tilbud som ridetur med hest og mye forskjellige aktiviteter. Du kan jo prøve der. 

Anonymkode: 5f4aa...c73

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Yuumi skrev:

Jeg spiller dessverre ingen av de spillene, men det at hun spiller åpner jo for en stor sosial mulighet hvis hun bare tør ta skrittet ut i online verdenen. 

Dette er sikkert et rart forslag, men kanskje hun kunne sett på twitch. Det er en streamingtjeneste for gamere, og det er så utrolig mange forskjellige folk som streamer og alle mulige spill så det er garantert at det er mange som spiller de spillene hun liker. Da kan hun være så anonym hun vil og komme mye nærmere det online samfunnet. 

Jeg har også vært mye alene opp gjennom, og det sosiale innen gaming har av og til vært det eneste sosiale jeg har hatt.

Sitter faktisk ved siden av mannen min nå som jeg møtte på ett spill. Uten at det er relevant. Men jeg ville virkelig oppfordret henne til å øve seg på å være sosial online. Om hun får angst eller noe som helst så kan hun bare slå av pcen. 

Twitch ja! Det har hun nevnt for meg at hun har pleid å se på iblant(Aner ikke om hun chatter eller skriver der da). Tror faktisk hun har fått en del spilltips derfra.

Er det noen arrangerte treff her i Norge for gamere?

Anonymkode: e2648...1f4

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men kan man gå gjennom livet uten en eneste venn uten å visne bort til slutt da? En ting er jo å være introvert og like alenetid, men det blir jo noe helt annet når man ønsker å ha noen rundt seg men ikke får det til. Hun knekker helt sammen de gangene hun har prøvd seg på sosialt samvær men følt at hun ikke passer inn eller mestrer det.

Jeg har alltid hatt noen få men nære venner så jeg klarer ikke å se for meg at det kan være sunt at den eneste sosiale stimulansen man får er enten fra psykologen sin eller moren sin.

Anonymkode: e2648...1f4

Å slite i relasjoner er en del av sykdomsbildet 

Anonymkode: 8dfc2...1ba

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å slite i relasjoner er en del av sykdomsbildet 

Anonymkode: 8dfc2...1ba

Det er jeg fullt klar over som pårørende.

Anonymkode: e2648...1f4

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er jeg fullt klar over som pårørende.

Anonymkode: e2648...1f4

Så da vet du at venner og nettverk mest sannsynlig er en arena hun ikke vil mestre og lykkes i. Og at det vil være bedre å finne andre ting hun kan mestre - som for eksempel en hobby eller interesse 

Anonymkode: 8dfc2...1ba