Hva mener dere med livsplaner?

[AnonymBruker]

Har sett at folk kommenterer "når livplanene går i dass", er dettte planer man selv har lagt eller tror dere vi er født med en livsplan? Saken er bare at jrg har siden jeg har liten følt at min livpslan er det det er, men at det ikke setter i gang før i fremtiden. Så jeg stresset liksom aldri mot det. Jeg hadde ikke denne planen så mye i tankene egentlig, men det meldte seg hele tiden og til slutt prøvde jeg. Så kjennes det plutselig som det dummeste jeg noen gang har gjort. Og det virker som dørene blir mer og mer stengt, som at fortiden min medler seg og at jeg må "tilbake til det gamle kjedelige" men jeg føler livet med både folk og sted er feil. Saken er at alt annet bare er en malplassering. Plassere meg tilfeldig, og kjenne på at jeg mistet alt som ga mening i livet. Er så lei av at livet alltid skal komme med nye hinder eller minne på at det ikke skal være lett. Tør liksom ikkevære lykkelig lenger for jeg vet det sttraffer seg. 

Hvordan bryte opp en dør som virker lukket? Jeg finner meg ikke i å bli forfulgt av en slags livsoppgave, så når jeg endelig sier "ja" og tar sjansen, føler meg hjemme men så skal dørene liksom bare lukkes igjen, så må jeg tilbake til det gamle kjedelige... så hvordan bryter man opp igjen? 

Anonymkode: 2883f...6a1

[AnonymBruker]

Kan det være at du må forandre tankegangen på at det erikke noe i fremtiden, men at alt skjer her og nå. Fremtiden trenger ikke være flere år frem i tid men kan og være det neste minuttet. Som nå for 59 min siden skrev du dette innlegget og jeg kommer da i din fremtid og gir deg et svar på noe du skrev i din fortid.

Tror det er at du må jobbe med deg selv at du skal få til å byte opp det. Det er tungt på veien, men det blir lettere med hvert skritt du tar.

Anonymkode: 93775...236

[AnonymBruker]

Det er øyeblikket her og nå som definerer fremtiden. Det du gjør  nå, kan definere hva du blir å gjøre i morgen.

Anonymkode: 93775...236

[AnonymBruker]

Jeg har aldri brukt ordet livsplan. Men til å svare på det du spør om så føler jeg noen ganger at noe kanskje ikke er så tilfeldig? Feks enkelte folk og venner jeg har møtt opp gjennom. Akkurat som ting har falt mer på plass når jeg har møtt de. Litt det samme som hvis man "endelig" finner en hobby eller noe man liker godt og som passer perfekt med "meg". 

Andre tenker vel på livsplaner som hva de har lyst å gjort i løpet av feks en 5års periode. Barn, ny jobb, et kurs, en reise osv. 

Anonymkode: 88f8f...5ed