Jeg gjorde det slutt med samboer i kveld - knust

[AnonymBruker]

Trenger bare et sted å tømme tankene :(. Øynene er helt hovne og jeg er dødssliten. Vi har hatt utfordringer lenge, jeg har vært usikker i hvertfall et halvt år eller lengre.. Han har fått behovene fylt og ingen klager, jeg har prøvd å leve uten "ting" jeg syns er viktig, har prøvd å ta det opp, uten hell. Vi er så forskjellige at nå plager vi hverandre bare og det har gått alt for langt til at vi har evne til å fikse. 

Jeg skulle ønske det fungerte. At vi fortsatt var kjærester. At jeg kunne ringe han nå og spørre om det går bra og hvor han dro. Han pakket tingene sine og var klar til å dra i løpet av to timer. Han sa bare "ok" da jeg sa at nå går det ikke lengre. Var kald og ikke interessert i å si noe. Jeg føler hjertet rives i fillebiter. Jeg vil dette, men samtidig vil jeg dra i brekket. Hater å vite at jeg sårer han. At det ikke er noe "vi" lengre. At bestevennen min forsvinner. Men jeg er redd vi hadde endt med å virkelig hate hverandre og en stygg avslutning hvis ikke. Jeg ønsker han ingenting vondt, jeg er glad i han. 

Jeg føler meg liten, uinteressant, som en kjip person. Jeg har mistet mye av meg selv og prøvd og prøvd. Snakke snakke. Blir vanskelig samtale når man er på forskjellig ende av følelsesskalaen. 

Jeg håper jeg får sove. Jeg håper han er hos venner. Gruer meg til i morgen. 

Anonymkode: 1225a...389

[AnonymBruker]

Klem til deg 💓💓💓

Anonymkode: f858e...ff6

[Tesss]

Stor klem ❤️❤️

[AnonymBruker]

💔

Anonymkode: 49c37...1ba

[Silva Pluvialis]

Stor klem. ❤️

Kjærlighetssorg er vondt, men det blir bedre med tiden. 

[Pillarguri]

Du har det vondt nå.  Men dette er noe du har tenkt på lenge, så det er nok en riktig avgjørelse for deg. Føler med deg og skjønner hvor vanskelig dette er. Håper du kan finne trøst i at i dag er du på bunn, heretter kan det bare gå oppover. Etterhvert finner du glede på nytt og kan legge det vonde bak deg.  Sender deg varme tanker og ønsker deg lykke til.

[PokemonGone]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler meg liten, uinteressant, som en kjip person

Disse følelsene er midlertidige.
I går gråt jeg i sengen, jeg husket lykkelige øyeblikk som jeg delte med en spesiell person i livet mitt, og jeg husket triste øyeblikk også. Jeg gråt så mye at jeg følte meg lurt, det er så lenge siden jeg snakket med denne personen. Hvorfor?
Da jeg våknet opp, var alle minnene fremdeles der, men de gjorde ikke så vondt som kvelden før. 

Gi deg selv nok tid til å savne, gråte og gå videre. Stor klem til deg😊❤
 

[AnonymBruker]

 Det jeg vil si er at det er vondt nå, fryktelig vondt, men det vil gå over. Noen ganger er det best slik, at man innser at det ikke lenger fungerer. Ett forhold er å gi og ta, men du skal ikke måtte gi opp ting du liker. Dessverre mister mange seg selv i ett forhold. Det er ikke bra. Ta tiden du trenger til å sørge nå. Det vil med tiden gå helt over, det vet jeg. Klem til deg 🤗

Anonymkode: 665b4...f82

[Jean-Jaques]

Jeg synes du virker både snill og empatisk siden du er så lei deg og fordi du håper han er hos venner og har d bra. D betyr at du bryr deg tenker j 😊 så ønsker deg alt godt ts🤗

[AnonymBruker]

Det er vanlig å kjenne på panikken og tvilen idet man gjør det slutt. Selv folk som har vært ulykkelige i 20 år kan få den følelsen når ordene er sagt og kofferten pakket. Selv om man logisk vet at brudd er riktig, henger ikke hjertet og det ubevisste med i svingene. Man er vant til å høre sammen med denne personen, h*n har vært flokken din, og drømmen om det som kunne ha vært ligger der fremdeles uforløst.

Kanskje elsker man personen, tross alt. Ofte er forhold ambivalent, slik du beskriver - selv om det var store konflikter som ødela, var det også gode ting som man nå mister. Jeg gikk til psykolog i den perioden jeg gjorde det slutt med min ekssamboer, og psykologen understreket at dyp kjærlighetssorg er den største livskrisen vi går igjennom (om man ikke regner med eksepsjonelt grufulle ting som at barn dør, ulykker osv.) Det er bare noe man må stå i, holde ut og overleve, enten ved å spise is foran tv-en eller grine til trist musikk eller springe i skogen til man er så sliten at man klarer å sove etterpå. 

Min erfaring er at den verste tåka av tvil og panikk letter litt etter noen uker, når hjernen og kroppen har fått tid til å omstille seg. Kjærlighetssorgen varer så klart lenger, men man tenker mer klart og husker på hvorfor man tok valget. 

Anonymkode: a9107...34a

[AnonymBruker]

20 timer siden, Pillarguri skrev:

Du har det vondt nå.  Men dette er noe du har tenkt på lenge, så det er nok en riktig avgjørelse for deg. Føler med deg og skjønner hvor vanskelig dette er. Håper du kan finne trøst i at i dag er du på bunn, heretter kan det bare gå oppover. Etterhvert finner du glede på nytt og kan legge det vonde bak deg.  Sender deg varme tanker og ønsker deg lykke til.

Takk. Det stemmer at jeg har tenkt lenge, men der glemmer jeg jo nå som det bare føles fælt.

16 timer siden, PokemonGone skrev:

Disse følelsene er midlertidige.
I går gråt jeg i sengen, jeg husket lykkelige øyeblikk som jeg delte med en spesiell person i livet mitt, og jeg husket triste øyeblikk også. Jeg gråt så mye at jeg følte meg lurt, det er så lenge siden jeg snakket med denne personen. Hvorfor?
Da jeg våknet opp, var alle minnene fremdeles der, men de gjorde ikke så vondt som kvelden før. 

Gi deg selv nok tid til å savne, gråte og gå videre. Stor klem til deg😊❤
 

Leit å høre at du føler det sånn også. Takk for at du tok deg tid til å svare! En del av meg vil egentlig ikke videre akkurat nå. Huff. 

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Det jeg vil si er at det er vondt nå, fryktelig vondt, men det vil gå over. Noen ganger er det best slik, at man innser at det ikke lenger fungerer. Ett forhold er å gi og ta, men du skal ikke måtte gi opp ting du liker. Dessverre mister mange seg selv i ett forhold. Det er ikke bra. Ta tiden du trenger til å sørge nå. Det vil med tiden gå helt over, det vet jeg. Klem til deg 🤗

Anonymkode: 665b4...f82

Tusen takk for svar, det hjelper litt. 

10 timer siden, Jean-Jaques skrev:

Jeg synes du virker både snill og empatisk siden du er så lei deg og fordi du håper han er hos venner og har d bra. D betyr at du bryr deg tenker j 😊 så ønsker deg alt godt ts🤗

Det var hyggelig å høre. Ja, jeg har mye omsorg for han og skulle ønske jeg kunne gjøre noe, både for han og meg, og at det ikke var som det her.. At jeg kunne slippe å gjøre det mot han, og at vi fungerte. 

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er vanlig å kjenne på panikken og tvilen idet man gjør det slutt. Selv folk som har vært ulykkelige i 20 år kan få den følelsen når ordene er sagt og kofferten pakket. Selv om man logisk vet at brudd er riktig, henger ikke hjertet og det ubevisste med i svingene. Man er vant til å høre sammen med denne personen, h*n har vært flokken din, og drømmen om det som kunne ha vært ligger der fremdeles uforløst.

Kanskje elsker man personen, tross alt. Ofte er forhold ambivalent, slik du beskriver - selv om det var store konflikter som ødela, var det også gode ting som man nå mister. Jeg gikk til psykolog i den perioden jeg gjorde det slutt med min ekssamboer, og psykologen understreket at dyp kjærlighetssorg er den største livskrisen vi går igjennom (om man ikke regner med eksepsjonelt grufulle ting som at barn dør, ulykker osv.) Det er bare noe man må stå i, holde ut og overleve, enten ved å spise is foran tv-en eller grine til trist musikk eller springe i skogen til man er så sliten at man klarer å sove etterpå. 

Min erfaring er at den verste tåka av tvil og panikk letter litt etter noen uker, når hjernen og kroppen har fått tid til å omstille seg. Kjærlighetssorgen varer så klart lenger, men man tenker mer klart og husker på hvorfor man tok valget. 

Anonymkode: a9107...34a

Takk for svar. Innlegget ditt er veldig likt hvordan jeg vet at jeg egentlig tenker når jeg tenker "klart", så det er fint å se noen andre skrive det. Jeg gikk også til psykolog ved forrige brudd, da var det eksen som gikk og ikke jeg. Det er vondt, langt inni margen. Føles så usikkert og vaklete. Vet ikke om jeg klarer å holde meg, liksom. Jeg sprakk istad og prøvde å ringe, men han la på og skrev en melding om at han trenger tid før vi kan snakke. Jeg skal ikke ringe igjen. 

Anonymkode: 1225a...389

[AnonymBruker]

Sender også over en klem. ❤️

Er selv i prosessen, men tør ikke helt ta samtalen... Uff, det er så fælt.

Anonymkode: bc937...56f

[AnonymBruker]

Ts du virker som et bra menneske. Det er fint å lese alt du skriver.

De vonde følelsene vil gå over, men det vil selvsagt ta tid. Lykke til videre.

Anonymkode: f3f9a...54d

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skulle ønske det fungerte. At vi fortsatt var kjærester. At jeg kunne ringe han nå og spørre om det går bra og hvor han dro. Han pakket tingene sine og var klar til å dra i løpet av to timer. Han sa bare "ok" da jeg sa at nå går det ikke lengre. Var kald og ikke interessert i å si noe. Jeg føler hjertet rives i fillebiter. Jeg vil dette, men samtidig vil jeg dra i brekket. Hater å vite at jeg sårer han. At det ikke er noe "vi"....

Jeg føler meg liten, uinteressant, som en kjip person.

Anonymkode: 1225a...389

Sånn var siste eksen min også da han gikk. Tydelig i villrede men slo opp, full av dramatiske følelser. Mens jeg var kald som is, da det var klart at det blei brudd, selv om jeg ønska forholdet. Han tok ifølge venner bruddet hardt. Han melder meg iblant og virker på en måte som han trenger meg. Jeg følte alltid han trengte meg da vi var sammen, men det er ikke en særlig funksjonell dynamikk etter at det blei slutt, for det er jo ikke min jobb å lette bruddet. Det gjorde vondt å bli forlatt, men for meg som blei dumpa var det mer en rå smerte. Jeg fant en slags trøst i sjokket ved bruddet. Og jeg blei på en måte "skrudd av" og følelsesløs. Ville bare ha det gøy og pulte rundt, helt ulikt meg. Fant en ny kjæreste ganske fort etter de første mnd. Og jo lenger tid som går, glemmer jeg hvem jeg var med eksen. Jeg går videre og har fokus på den nye...Og jeg håper at eksen etterhvert glemmer hvem vi var, og kanskje finner seg noen. 

Anonymkode: 1a2c2...ac2

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sender også over en klem. ❤️

Er selv i prosessen, men tør ikke helt ta samtalen... Uff, det er så fælt.

Anonymkode: bc937...56f

Masse lykke til, håper du lander på riktig avgjørelse!  Det er uansett vondt og vanskelig. Klem tilbake! 

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts du virker som et bra menneske. Det er fint å lese alt du skriver.

De vonde følelsene vil gå over, men det vil selvsagt ta tid. Lykke til videre.

Anonymkode: f3f9a...54d

Takk. Ja, og nå går tiden fryktelig sakte. Dag to med våkne med gråt. Lurer på hvor han er og hva han tenker. Om jeg har tenkt helt feil. 

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sånn var siste eksen min også da han gikk. Tydelig i villrede men slo opp, full av dramatiske følelser. Mens jeg var kald som is, da det var klart at det blei brudd, selv om jeg ønska forholdet. Han tok ifølge venner bruddet hardt. Han melder meg iblant og virker på en måte som han trenger meg. Jeg følte alltid han trengte meg da vi var sammen, men det er ikke en særlig funksjonell dynamikk etter at det blei slutt, for det er jo ikke min jobb å lette bruddet. Det gjorde vondt å bli forlatt, men for meg som blei dumpa var det mer en rå smerte. Jeg fant en slags trøst i sjokket ved bruddet. Og jeg blei på en måte "skrudd av" og følelsesløs. Ville bare ha det gøy og pulte rundt, helt ulikt meg. Fant en ny kjæreste ganske fort etter de første mnd. Og jo lenger tid som går, glemmer jeg hvem jeg var med eksen. Jeg går videre og har fokus på den nye...Og jeg håper at eksen etterhvert glemmer hvem vi var, og kanskje finner seg noen. 

Anonymkode: 1a2c2...ac2

Jeg skjønner. Det er jo en måte å takle det på. Bra at du har det bedre og fant en måte gjennom det på.

Jeg visste på en måte at jeg ikke kom til å "få noe" fra han fordi det er sånn han er og han har ikke.. Hva skal man si. Han går ikke inn i de følelsesmessige tingene. Selv om jeg tenkte det på forhånd, så gjør det jævlig vondt nå. Trodde ikke han skulle forsvinne med tingene sine i løpet av timer og så forsvinne fra min verden på et blunk. Selv om jeg hadde nådd bunnen og ikke så noen vei ut for oss. Nei fy faen. Dette er vondt. Den logiske delen av meg skjønner (selv om den er avskrudd nå) at han er den eneste som kunne gjort situasjonen lettere, samtidig som han er den eneste jeg ikke kan be om det fra også. 

Tenk om jeg har gjort feil. Er umulig å tenke klart. Er det ekte? 

Anonymkode: 1225a...389

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg visste på en måte at jeg ikke kom til å "få noe" fra han fordi det er sånn han er og han har ikke.. Hva skal man si. Han går ikke inn i de følelsesmessige tingene. Selv om jeg tenkte det på forhånd, så gjør det jævlig vondt nå. Trodde ikke han skulle forsvinne med tingene sine i løpet av timer og så forsvinne fra min verden på et blunk. Selv om jeg hadde nådd bunnen og ikke så noen vei ut for oss. Nei fy faen. Dette er vondt. Den logiske delen av meg skjønner (selv om den er avskrudd nå) at han er den eneste som kunne gjort situasjonen lettere, samtidig som han er den eneste jeg ikke kan be om det fra også. 

Tenk om jeg har gjort feil. Er umulig å tenke klart. Er det ekte? 

Anonymkode: 1225a...389

Jeg går lett inn i de følelsesmessige tingene. Men bare når jeg føler meg trygg. Å bli dumpa er det motsatte. Eksen blei sjokkert. Han hadde trodd jeg skulle gråte. Være sårbar. Men jeg lukka meg igjen. Vi har ikke veksla mer enn høflighetsfraser sia bruddet. 

Samtidig var det å bli dumpa en slags rar velsignelse, fordi det fortalte meg at de tegnene jeg hadde sett på manglende framtidsretta energi, var helt sanne. Det var en klarhet - han ville ikke framtida, ikke det jeg drømte om, mine verste drømmer blei sanne - så ingenting mer å være redd for. Det blei en tillatelse til å slutte å kjempe for ham. Slutte å være trofast og lojal mot ham. Uansett hvor grusomt jeg syntes det var, så var det en håndfast beskjed. Som satte meg fri.

Mens han virka som han blei mer og mer fortvila og forvirra jo lenger tid som gikk etter bruddet. Som om han lette etter en slags "fasit" på om brudd var rett. 

Anonymkode: 1a2c2...ac2

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg går lett inn i de følelsesmessige tingene. Men bare når jeg føler meg trygg. Å bli dumpa er det motsatte. Eksen blei sjokkert. Han hadde trodd jeg skulle gråte. Være sårbar. Men jeg lukka meg igjen. Vi har ikke veksla mer enn høflighetsfraser sia bruddet. 

Samtidig var det å bli dumpa en slags rar velsignelse, fordi det fortalte meg at de tegnene jeg hadde sett på manglende framtidsretta energi, var helt sanne. Det var en klarhet - han ville ikke framtida, ikke det jeg drømte om, mine verste drømmer blei sanne - så ingenting mer å være redd for. Det blei en tillatelse til å slutte å kjempe for ham. Slutte å være trofast og lojal mot ham. Uansett hvor grusomt jeg syntes det var, så var det en håndfast beskjed. Som satte meg fri.

Mens han virka som han blei mer og mer fortvila og forvirra jo lenger tid som gikk etter bruddet. Som om han lette etter en slags "fasit" på om brudd var rett. 

Anonymkode: 1a2c2...ac2

Takk for at du tar deg tid til å dele erfaringene dine. Det er veldig rart å lese fordi det gir mye mening, men på en annen måte en hvordan jeg opplever det. Men jeg vet jo det er mange måter å oppleve dette på. Det du skriver med at ditt verste mareritt ble sant og da var det ikke mer å være redd for, uff.. Det traff meg virkelig. Fordi selv om jeg er på motsatt side, så er det sånn jeg føler det. Bare at jeg ER redd, jeg er livredd og det er selvpåført. Veldig baklengs. Og her er det jeg som har kjempet lenge for å prøve å fikse hvordan det er for meg, og være en soldat for forholdet og leve med ting fordi jeg ville at det skulle gå. Så har jeg tatt fra meg selv den grunnen. Nei, jeg blir seriøst helt koko. 

Har snakket med jobb og venter på at legen skal ringe. Er hos en venninne og bare gråter. Orker ikke dra til leiligheten enda. 

Anonymkode: 1225a...389

[AnonymBruker]

Våkner idag og gråter. Føler meg så sliten og tom. Har enda ikke snakket sammen. Det er tortur å se han aktiv på messenger. Føler meg så i villrede på om vi kunne blitt "fikset" med hjelp. Han foreslo jo selv å gå og snakke med noen forrige onsdag, da det var millimeter fra å bli slutt. Det er bare den kommentaren han kom med på lørdag, før bruddet, som fikk meg til å tenke at strikken er helt tøyd, jeg klarer ikke mer, han forstår ikke følelser eller andres opplevelse av ting. savner han fælt. Savner det fine. Savner ikke det ensomme og usikre, men alt det gode.

Aner ikke hva jeg gjør om han ringer meg og vil fikse ting. En del av meg tror det er urealistisk for han er ikke "sånn", at hans reaksjon blir å være hard og kald og tenke at sånn er det. Mens en annen del av meg håper at det skal bli motbevist. Samtidig har han flyttet ut med alle tingene sine, og hvordan skulle vi klart å kommen tilbake fra det? Skulle ønske han sa nei da jeg slo opp og at vi klarte å snu skuta sammen..

Jeg var i leiligheten i går med en venninne for å se om han har glemt noe/tatt med seg alt, og pakket ned småting han har glemt. Det var HELT JÆVLIG å pakke vekk gaver og bursdagskort. Han ga meg den fineste julegaven jeg noen gang har fått i fjor og nå ligger den i en pose så jeg skal slippe å se den :(. Gråter bare ved tanken på det. 

Anonymkode: 1225a...389

[AnonymBruker]

Jeg er i en lignende situasjon som deg, bare at vi ikke har kommet frem til endelig brudd enda.

Vi har vært i total krise det siste halvåret. Det har blitt brudd 3 ganger, men vi har gått tilbake til hverandre. Nå går vi i terapi for å gi det et siste forsøk, men jeg er forberedt på at det ikke kommer til å fungere.

De tre bruddene vi har vært igjennom har vært på hans initiativ. Den første gangen var jeg helt knust og i villrede. Gang nr 2 var jeg også knust men enig i at det var riktig avgjørelse. Gang nr 3 var jeg lei meg men dagen etter var jeg løsningsorientert og klar. Nå for tiden føler jeg meg forberedt til gang nr 4.

Mitt poeng er at følelser modnes. Tiden leger og etter en stund blir det enklere. Du vet det selv, men det forholdet du beskriver høres ikke ut som et sunt forhold. Kjærlighet skal ikke være så voldsomt vanskelig over lang tid, og du skal ikke prøve å leve uten «ting» som du egentlig ønsker. Et sunt parforhold deler du med en som elsker hele deg og som matcher deg på tingene du ønsker her i livet. Ja, alle møter på problemer i langvarige relasjoner, og man må jobbe for å bevare det man har. Likevel finnes det grenser til hva man er villig til å gjøre for hverandre, og hvor lenger man både skal og bør ha det vanskelig. 

Jeg er sikker på at du kommer til å føle deg lettet snart. Lykke til ❤️ 

Anonymkode: 92b27...d4f

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i en lignende situasjon som deg, bare at vi ikke har kommet frem til endelig brudd enda.

Vi har vært i total krise det siste halvåret. Det har blitt brudd 3 ganger, men vi har gått tilbake til hverandre. Nå går vi i terapi for å gi det et siste forsøk, men jeg er forberedt på at det ikke kommer til å fungere.

De tre bruddene vi har vært igjennom har vært på hans initiativ. Den første gangen var jeg helt knust og i villrede. Gang nr 2 var jeg også knust men enig i at det var riktig avgjørelse. Gang nr 3 var jeg lei meg men dagen etter var jeg løsningsorientert og klar. Nå for tiden føler jeg meg forberedt til gang nr 4.

Mitt poeng er at følelser modnes. Tiden leger og etter en stund blir det enklere. Du vet det selv, men det forholdet du beskriver høres ikke ut som et sunt forhold. Kjærlighet skal ikke være så voldsomt vanskelig over lang tid, og du skal ikke prøve å leve uten «ting» som du egentlig ønsker. Et sunt parforhold deler du med en som elsker hele deg og som matcher deg på tingene du ønsker her i livet. Ja, alle møter på problemer i langvarige relasjoner, og man må jobbe for å bevare det man har. Likevel finnes det grenser til hva man er villig til å gjøre for hverandre, og hvor lenger man både skal og bør ha det vanskelig. 

Jeg er sikker på at du kommer til å føle deg lettet snart. Lykke til ❤️ 

Anonymkode: 92b27...d4f

All ære til de som fremdeles leser og svarer, det føles godt. 

Det høres stressende ut med mange brudd og forsøk også! Jeg håper du tåler det og dere bestemmer noe endelig snart. Unner deg absolutt ikke å gå med det hengende over deg. 

Tusen takk for et veldig fint innlegg <3. Det er godt å høre andre sette ord på det på den måten, for det er så mye rot i mitt hode nå. Jeg er helt klar til å overbevise meg selv om at dette skjedde aaaalt for brått, når det ikke er realiteten. Kanskje det stemmer, det med at menn ofte ikke forstår alvoret underveis også "plutselig" er det slutt (for dem) og de skjønner ikke hvorfor. Jeg lurer så fælt på hva han tenker. 

Han ser ut til å ha vanskeligheter med å se når han må være støttende eller når det er nødvendig. Det er veldig hardt for meg, spesielt når jeg sier hvorfor jeg trenger det og hvordan han kan gjøre det. Så får jeg istedet beskjed om at jeg  VIL lage et helvete og leter etter ting å lage problemer rundt - når jeg vil avklare det som har skjedd sånn at jeg kan bli ferdig med det. For meg er det viktig at han kan vise forståelse for hvorfor jeg har blitt såret av ting han har sagt eller gjort! At han tar noe slags ansvar for det. Det er vondt å gå og bære på noe sårende alene, og så bli avvist med at "jamen det var jo ikke sånn, så den saken er ferdig snakket" eller med at hvis jeg fortsetter å dra opp ting så "gidder han ikke mer av det helvetet her". 

Han har også i stor grad sluttet å legge seg sammen med meg. Sa utallige ganger over flere måneder at han kommer straks, også ble han liggende og spille på mobilen og se videoer til ett, halv to på natta - i uka. Jeg trengte ikke at vi la oss sammen alle dager, men jeg sa at jeg trengte at han prioriterte det også, ikke at det var MER vanlig å bli liggende på sofaen til etter midnatt enn å legge seg sammen. Eventuelt om han kunne legge seg i senga litt med telefonen også skru av etterhvert.. Han skjønte ikke hvorfor og selv om han sa ja, så var det raskt tilbake til gamle vaner. 

Får dårlig samvittighet av å skrive dette. 

Anonymkode: 1225a...389