Vurderer å gå fra samboer

[AnonymBruker]

Dette er situasjonen. Vi har vært sammen i 6 år. Etablert med bolig, et felles barn. Etter vi fikk barn har vi havnet i den klassiske fellen hvor parforholdet ikke har blitt en prioritering. Vi driver med vårt i hverdagen og tilbringer lite tid sammen. Man kan egentlig si at vi bor sammen og oppdrar felles barn, men vi lever på hver vår kant. Vi er sjeldent intime og ikke har jeg et ønske om det heller. Sexlysten er helt borte. Vet ikke om det er fordi jeg ikke tenner på han lengre eller hva. Disse følelsene har jeg kjent på i ca 1,5 år. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg prøver hardt og være en god mamma og samboer og få dagene til å fungere på best mulig måte. Vi sover heller ikke på samme rom. Dette har vært en varsellampe lenge, da jeg heller ikke vil sove på samme rom. Føles av og til som at jeg bare holder ut for vårt felles barn sin skyld. Trenger tips og råd fra dere som har vært i lignende situasjon, har dere blitt, har dere gått? Hvordan gikk det? Har dere gitt det tid, ble det bedre? Tanken på splitte opp er skremmende med tanke på barnet vårt. Samtidig ønsker jeg ikke å gå rundt å være ulykkelig resten av livet heller. 

Anonymkode: 633ad...a93

[AnonymBruker]

Det du lærer barnet ditt er at et sånt forhold er normalt. Du lærer at man ikke er nære, eller er det for hverandre. 

Faren til mitt barn vokste opp sånn. Foreldre som ikke delte seng,  ga klemmer eller kyss til hverandre. Han hørte aldri foreldrene si at de er glade i hverandre osv. Dette tok han med seg inn i vårt forhold og alle forhold han har hvert i og er i. Er en grunn til at han blei en eks. 

Mitt barn skal vokse opp i et kjærlig og nært hjem. Når foreldrene ikke klarer å gi den delen til hverandre så mener jeg det er skadelig for et barn. 

Din lykke?  Tenk på hva du lærer barnet. 

Anonymkode: a5b65...c22

[AnonymBruker]

Hva tenker samboeren din om dette? Er det greit for han at dere lever sammen som to voksne mennesker i et kollektiv?

Anonymkode: c353e...6c8

[AnonymBruker]

Han sier ikke noe på det og er opptatt med sitt, virker fornøyd med det. Har ikke indikert noe annet. Har heller ikke uttrykt noe misnøye fordi det er lite sex. For ja, kollektiv er det blitt. 

Anonymkode: 633ad...a93

[AnonymBruker]

Da jeg var barn så husker jeg at foreldrene mine klemte og kysset på hverandre daglig. Det gjorde de mens de lagde middag, snakket sammen, bar varer fra bilen, så tv om kvelden. De krangle aldri høylydt og når de var uenige og diskuterte og ble uenige så endte det ofte med at de lo og gå hverandre en klem. For barn så er det en enorm trygghet å vokse opp å se voksne som er venner og glade i hverandre og ikke i et hjem med trykket stemning og hvor foreldrene ikke virker som de liker hverandre. Det var vel egentlig først som voksen jeg forsto hvor heldig jeg hadde vært fordi når andre diskuterte foreldrene sine og konflikter dem i mellom og lignende så husket jeg bare hvor trygt det alltid var å komme hjem.

Anonymkode: 7a4cd...cc0

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere sovet på separate soverom? Hvor gammelt er barnet?

Anonymkode: cd1a5...aa2

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han sier ikke noe på det og er opptatt med sitt, virker fornøyd med det. Har ikke indikert noe annet. Har heller ikke uttrykt noe misnøye fordi det er lite sex. For ja, kollektiv er det blitt. 

Anonymkode: 633ad...a93

Jeg skjønner. Hvis du ikke ønsker å bryte opp nå foreslår jeg at du legger vekk problemet noen år. Det vil si at du aksepterer at dere er to voksne som bor i et kollektiv av praktiske grunner, i stedet for å se på dere som mislykkede samboere. Det kommer neppe til å gå i lengden, men hvis du ikke vil gjøre det slutt kan du like gjerne gjøre det beste ut av situasjonen og behandle samboeren din som en samarbeidspartner og venn. Det skal du ikke se bort fra at dere alle tre tjener på etter et brudd heller. Og pass på å bygge/ ivareta ditt sosiale liv på egenhånd.

Anonymkode: c353e...6c8

[Rights]

...

Endret 22. august 2020 av Rights

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge har dere sovet på separate soverom? Hvor gammelt er barnet?

Anonymkode: cd1a5...aa2

Barnet er 3 år. Har sovet separat det siste året. 

Anonymkode: 633ad...a93

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnet er 3 år. Har sovet separat det siste året. 

Anonymkode: 633ad...a93

Hvordan startet det egentlig? Har dere aldri diskutert det?

Hvis jeg hadde flyttet inn på et annet soverom hadde mannen blitt veldig lei seg, og jeg hadde måttet forsikre om at det var midlertidig. 

Anonymkode: cd1a5...aa2

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg var barn så husker jeg at foreldrene mine klemte og kysset på hverandre daglig. Det gjorde de mens de lagde middag, snakket sammen, bar varer fra bilen, så tv om kvelden. De krangle aldri høylydt og når de var uenige og diskuterte og ble uenige så endte det ofte med at de lo og gå hverandre en klem. For barn så er det en enorm trygghet å vokse opp å se voksne som er venner og glade i hverandre og ikke i et hjem med trykket stemning og hvor foreldrene ikke virker som de liker hverandre. Det var vel egentlig først som voksen jeg forsto hvor heldig jeg hadde vært fordi når andre diskuterte foreldrene sine og konflikter dem i mellom og lignende så husket jeg bare hvor trygt det alltid var å komme hjem.

Anonymkode: 7a4cd...cc0

 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Barnet er 3 år. Har sovet separat det siste året. 

Anonymkode: 633ad...a93

 

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg var barn så husker jeg at foreldrene mine klemte og kysset på hverandre daglig. Det gjorde de mens de lagde middag, snakket sammen, bar varer fra bilen, så tv om kvelden. De krangle aldri høylydt og når de var uenige og diskuterte og ble uenige så endte det ofte med at de lo og gå hverandre en klem. For barn så er det en enorm trygghet å vokse opp å se voksne som er venner og glade i hverandre og ikke i et hjem med trykket stemning og hvor foreldrene ikke virker som de liker hverandre. Det var vel egentlig først som voksen jeg forsto hvor heldig jeg hadde vært fordi når andre diskuterte foreldrene sine og konflikter dem i mellom og lignende så husket jeg bare hvor trygt det alltid var å komme hjem.

Anonymkode: 7a4cd...cc0

Dette er jeg selvsagt opptatt av og. Vi krangler aldri foran han, og vi er sjeldent uenige om ting. Er vi det, så diskuteres det. Ting flyter liksom bare avgårde. Han overøses av kjærlighet fra både mamma og pappa, hver eneste dag. 

Anonymkode: 633ad...a93

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan startet det egentlig? Har dere aldri diskutert det?

Hvis jeg hadde flyttet inn på et annet soverom hadde mannen blitt veldig lei seg, og jeg hadde måttet forsikre om at det var midlertidig. 

Anonymkode: cd1a5...aa2

Det startet som et snorkeproblem, hvor jeg sov veldig dårlig over lengre tid. Samboer ble utredet og fikk medisiner, men de hjalp ikke. Etterhvert syntes jeg det var godt å sove alene, da jeg var mer uthvilt når jeg våknet. Nå er det permanent og ingen klager på det heller. 

Anonymkode: 633ad...a93

[AnonymBruker]

Varsellamper så tidlig i forholdet sier det meste. Etter enda flere år blir det distrspekt, krangling og utroskap. 
Ta følelsene dine på alvor og skap deg en god framtid. 

Anonymkode: 47d2d...5b7

[AnonymBruker]

Akkurat det samme her. Begynte med at mannen la seg på et annet rom så jeg og babyen ikke skulle vekkes av alarmen hans tidlig om morgenen. Etter det har vi sovet på hvert vårt rom. At eldste har fått søsken er nesten et under. 

Vi har altså vært foreldre og ikke kjærester de siste årene. Dessverre tok jeg mannen i utroskap i sommer. Forsvarer IKKE utroskap, men kan på en måte forstå hvorfor. Selv om jeg aldri ville gjort det samme mot ham. 

Vi jobber med forholdet, han sier det er meg han vil ha. At han angrer... Skal i parterapi over helgen. 

Anonymkode: 7dda9...bcd

[AnonymBruker]

Dere har barn sammen, er best å bli værende i lag for barnets del.

Anonymkode: fbd84...b25

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere har barn sammen, er best å bli værende i lag for barnets del.

Anonymkode: fbd84...b25

Ikke for enhver pris.

Den historien over her, om h*n som vokste opp med iskalde foreldre - sånn vokste jeg opp også. Det var aldri et godt ord, aldri klem eller kyss eller glad i hverandre (eller ungene) osv osv. Vi søsken vokste opp i et kaldt hjem. Og det har preget oss alle sammen negativt. Jeg har aldri vært i et langvarig forhold av forskjellige grunner, og jeg er sikker på at den største grunnen er hvordan jeg hadde det i oppveksten og hvordan det formet meg. 

Å sove på hvert sitt rom trenger ikke være noen fare for forholdet eller å vise overfor barnet at det er noe galt, så lenge det er noe annet i hverdagen som barnet ser mellom foreldrene av kjærlighet. Så lenge foreldrene kan være kjærlige overfor hverandre, venner og vel forlikte, så tror jeg ikke barnet tar skade av det. 

Men, TS, vil du leve videre sånn? Uten kjærlighet og sex og gode følelser? Vil du se tilbake på livet ditt og savne lidenskap og kjærlighet osv osv.? 

Anonymkode: a345b...c9e

[RoH]

Er det du eller han som er problemet TS

Endret 23. august 2020 av RoH

[AnonymBruker]

Mine foreldre viste aldri kjærlighet til hverandre da jeg vokste opp. Ingen små, kjærlige berøringer, ingen klemmer eller små kyss. Det har definitivt preget meg.

Anonymkode: 5e41a...f16

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mine foreldre viste aldri kjærlighet til hverandre da jeg vokste opp. Ingen små, kjærlige berøringer, ingen klemmer eller små kyss. Det har definitivt preget meg.

Anonymkode: 5e41a...f16

Dette gjelder meg også. Litt OT men hvordan føler du det har preget deg ifht hvordan du er idag?

Anonymkode: 68a4a...960

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Mine foreldre viste aldri kjærlighet til hverandre da jeg vokste opp. Ingen små, kjærlige berøringer, ingen klemmer eller små kyss. Det har definitivt preget meg.

Anonymkode: 5e41a...f16

Har det egentlig preget deg? Viktig å ikke sykeliggjøre seg selv.

Mine foreldre var likedan, de er skilt. 

Jeg er ikke preget av det du nevner da jeg ikke visste bedre. 

Anonymkode: 39ed7...514