Hvordan lære barn å snakke om følelser?

[AnonymBruker]

Har en på snart 2,5 år som plutselig blir tydelig lei seg. Noen ganger kommer det litt ut av det blå, andre ganger hvis vi sier at hun må slutte med noe hun synes var gøy (eks på situasjon: hun skrek veldig høyt high pitch mange ganger og jeg sa med rolig vanlig snakke stemme «slutte å skrike, vi får så vondt i ørene» og hun bli så lei seg og ser ut som hun blir veldig såret, begynner å hikste stille med tårer i øyenkroken).

Foreløpig har jeg sagt noe ala «ble du lei deg vennen? Hvorfor er du lei deg da? Vil du ha en kos?» Evt legger jeg til en at mamma ikke er sint Eller unnskyld hvis det er min feil. 
 

men hun klarer jo ikke å si hvorfor hun er lei seg. Og jeg vil lære henne å sette ord på følelsene sine. Men hvordan gjør jeg det? Hun sier bare «mmm» når jeg spør om hun er lei seg og vil ha kos.

aner ikke om min fremgangsmåte er riktig heller. 

Anonymkode: bc49d...176

[AnonymBruker]

Akkurat i den situasjonen så sier  jeg til barna at jeg forstå de syns det ikke er noe gøy å slutte med noe de syns var morsomt. At det er helt i orden å bli litt krise og lei. Samtidig er høy skriking inne noe vi ikke syns er greit siden vi alle må ha innestemme. At det er greit å kunne leke roligere,  men samtidig ha det gøy. 

Vi formulerer oss aldri sånn at barna er ansvarlige for å gjøre oss vondt. Så vondt i ørene syns jeg blir mye ansvar å legge på et lite barn. Kanskje feil tenkt at meg, men vi prøver å unngå dette så langt det lar seg gjøre. 

Har ei lita tuppe på 4 nå som gråter og hikster fordi hun blir lei seg ut av det blå. Da sitter vi ved siden av helt til hun roer seg og kan forklare seg. Ikke altid det går. Men vi forklarer at det er enklere for henne og for oss å hjelpe hvis hun kan si det med ord. Har vi tre andre voksne barn som dette har fungert på, men min søster har sin tilnærming  som fungere på hennes barn igjen.

Så er du usikker så skaff peke bøker med følelser eller andre bøker som dere leser på sengen 😊 Vi bruker de her på minste siden hun er litt mer sensitiv enn de andre barna har hvert. 

Anonymkode: fe4c1...5a0

[Mezinchaleft]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har en på snart 2,5 år som plutselig blir tydelig lei seg. Noen ganger kommer det litt ut av det blå, andre ganger hvis vi sier at hun må slutte med noe hun synes var gøy (eks på situasjon: hun skrek veldig høyt high pitch mange ganger og jeg sa med rolig vanlig snakke stemme «slutte å skrike, vi får så vondt i ørene» og hun bli så lei seg og ser ut som hun blir veldig såret, begynner å hikste stille med tårer i øyenkroken).

Foreløpig har jeg sagt noe ala «ble du lei deg vennen? Hvorfor er du lei deg da? Vil du ha en kos?» Evt legger jeg til en at mamma ikke er sint Eller unnskyld hvis det er min feil. 
 

men hun klarer jo ikke å si hvorfor hun er lei seg. Og jeg vil lære henne å sette ord på følelsene sine. Men hvordan gjør jeg det? Hun sier bare «mmm» når jeg spør om hun er lei seg og vil ha kos.

aner ikke om min fremgangsmåte er riktig heller. 

Anonymkode: bc49d...176

Så små barn snakker ikke om følelser, de OPPLEVER følelser.

Du kan ikke forvente at noen som ikke engang har fylt 3 år om å være i stand til dette. 

[AnonymBruker]

Takk for tips. 
jeg har lest at man ikke bare skal si «nei, ikke gjør det», men fortelle hvorfor man ikke skal noe, så det er tanken bak «vondt i ørene» f.eks. Men jeg burde kanskje formulere det på en annen måte. 

Anonymkode: bc49d...176

[AnonymBruker]

Ved å selv å være ekte. Alt for mange kunstige fasadeforeldre som ikke tør å tenke selv.

Anonymkode: 9ab1a...e4d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Mezinchaleft skrev:

Så små barn snakker ikke om følelser, de OPPLEVER følelser.

Du kan ikke forvente at noen som ikke engang har fylt 3 år om å være i stand til dette. 

Nei, jeg forventer heller ikke det, men jeg ønsker at hun skal lære seg det, og et sted må man jo begynne. Jeg er ikke flink til å snakke om følelser selv, jeg har ikke ordene føler jeg, for det ble aldri snakket om i min oppvekst. Jeg ønsker at mitt barn skal ha bedre forutsetninger for å takle og forstå sine følelser, og for at jeg kan hjelpe henne med det. 

Anonymkode: bc49d...176

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ved å selv å være ekte. Alt for mange kunstige fasadeforeldre som ikke tør å tenke selv.

Anonymkode: 9ab1a...e4d

Hva mener du med det? At vi viser at vi gråter eller er lei oss selv? Eller noe annet? 

Anonymkode: bc49d...176

[AnonymBruker]

Hun er vellig liten ennå?

Men du kan jo snakke om dine følelser. Nå ble jeg så glad fordi du var så hjelpsom feks 

Og så si til henne at nå ser jeg at du er trist. hadde du lyst å leke men så måtte du bade? da forstår jeg at du ble lei deg. Men at du er der og trøster og ikke blir sint når hun er sint, er en super start. At alle følelser er lov da.

Anonymkode: 2357e...a9c

[Fuglemor]

Ikke forvent noe, men snakk om følelser du. Lær barnet å sette ord på følelsene sine, og du som forelder har i oppgave om å se barnets følelser og spørre etterpå 

Feks: jeg ser at du blir skuffet/sint/lei deg når et eller annet, og det er greit, men.. 

Jeg anbefaler boken "hjerteforeldre" hvor mye er om emosjonstrening. Vi trenger likevel ikke å snakke i hjel alt mulig, og det er jo ikke mulig å ha en dyp samtale med en rasende toåring. Vent til stormen har lagt seg og gjør det enkelt. Barnet trenger ikke si noe som helst, annet enn at du kanskje sier noe barnet er enig i. 

Jeg synes forøvrig fremgangsmåten din som du nevner på slutten er fin, du får jo svar og barnet får bekreftet at du ser hvordan han har det. Da kan du si "jeg forstår at du er lei deg, men vi kan ikke skrike høyt inne" og deretter ta imot den kosen. Eller bare si at du forstår at barnet er lei seg og gi kos, alt ettersom hvor rolig barnet er.. 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du med det? At vi viser at vi gråter eller er lei oss selv? Eller noe annet? 

Anonymkode: bc49d...176

Å være seg selv på godt og vondt. Falskhet nedarves gjennom generasjoner. Sterke er dem som bryter dette regimet. Med den konsekvens at barna deres tør å være seg selv. Utstråle seg selv og ikke  la merkeklærne definere hvem de egentlig  er. For er man ekte og trygg i sitt indre blir ikke merkeklær så viktig lenger.

Anonymkode: 9ab1a...e4d

[AnonymBruker]

Fin Montgomerys bok, eller podcast foreldrerådet

Anonymkode: b72c4...8f0

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: 357a4...b23

[AnonymBruker]

Empati. Bekrefte barns følelser. Genuint. Øv til det sitter.

Anonymkode: 24244...24d

[AnonymBruker]

Takk for alle tips og videoer. Hadde helt glemt Hedvig Montgomery, 

Jeg ser nå at jeg burde vel skrevet "sette ord på/identifisere følelser" og ikke "snakke om følelser", men de fleste skjønte hva jeg mente. 

 

Anonymkode: bc49d...176

[AnonymBruker]

«Ble du sint/lei deg nå? Mamma kan også bli sint når det og der skjer, men nå må vi nesten det og det.»

I tillegg hjelper det å forberede dem på hva som skal skje hele tiden slik at du unngår at de brått blir tatt ut av leken eller situasjonen de trives i. 

Anonymkode: c53a0...75c