svigers til besvær

[vesla1985]

Min mann og jeg  ble sammen for 6, 5 år siden.   Vi hadde en fantastisk fin tone med mine svigerforeldre.  Svigermor var der til og med da jeg prøvde brudekjolen.    Første barn kom   for 5 år siden  var ikke planlagt.  Etter dette  begynte svigers å blande seg i alt.  Hvem  som var hjemme med sykt barn. Var jeg syk skulle jeg egentlig ha barnet med på sykehuset  han fikk ikke lov å være hjemme med babyen.  Hun har arvet hans gener og var mye syk første året i barnehagen.  samtidig var jeg gravid med nr 2   og var mye dårlig. bekkenløsning og låsning  var vondt å gå vondt og stå  alt var generelt vondt på slutten.  Fikk sånn kjeft   ene gangen fordi han hadde søkt jobb  i et større firma 10 min unna i stede for at han jobbet i et annet firma der også faren jobbet.  Han har aldri hatt lov å være hjemme med syke barn av faren.  Han klarer ikke å si faren i mot.   De er grisestygge mot meg ikke sikkert det alltid er med vilje, men jeg blir såret.  Får beskjed om at jeg må slutte å ødelegge for han og jobbingen.  Så min opplevelse er at jeg  sitter låst på 50 tallet skal helst sitte smile pent og være en god husmor.  Dette sliter virkelig på forholdet.  vi har snakket med  3 terapeuter og vi er enige om at for jentene sin skyld  skal vi holde sammen.  Han har sagt til terapeutene at det koster ikke han noe å bryte med familien hans. Det skjønner vi alle at  det kan ikke stemme  det er tøft å bryte med familien.    Fikk slengt i trynet  at  de mener min angst og sosiale angst ødelegger min mann.  Dette er to diagnoser jeg aldri har hatt og ikke skjønner hvor de har det i fra en gang.  Jeg er ekstrovert  og overhodet ingen sosial angst.  Så fint at  diagnoser jeg ikke har ødelegger min mann.   For min mann sin del så er det helt normalt at  de kan bøande seg i  husbygging og bestemme kjøkken,  helt  greit at  de bestemmer hvem som skal være hjemme med sykt barn.  alt er helt greit  det gjør ikke han noe. Ingenting gjør han noe.  ingenting  påvirker han mener han.    Seinest i sist uke sitter han å forteller en terapeut at  det  vil ikke være noe problem å kutte kontakten med de.   I går ringte faren og i dag ringte moren  og  da  er det som at ingenting har skjedd    kjenner jeg blir så fortvilet  aner ikke helt hva jeg skal gjøre.  Vi har det fint sammen og han inntrer i den voksne rollen da de ikke er tilstede.    De klarer virkelig å ødelegge forholdet selv om de ikke er tilstede en gang. sukk

[AnonymBruker]

Jeg får vondt av deg.

Mannen min er ganske lik din. Blir på en måte tafatt i det hele.

Og hvis han skulle så ty til å stå opp for meg så sier svigers det samme som dine gjøre... men jeg fikk slengt i trynet at jeg var deprimert, kalkulerende og manipulerende, og langt mer.

 

Jeg har ingen konkrete og gode råd å gi. Vi har det fortsatt vanskelig slik som dere har det...

Eneste rådet jeg kan gi er å prøve å tenke at de ordene svigers bruker om deg/dere mest sannsynlig er projeksjon. Og at det lukter personelighetsforstyrrelser på lange avveier.

Du og din mann bør fortsette i terapi.

Stå på deres. Sett tydelige grenser.

Hold ved dem. Noter på ark med underskrift på om hva dere har blitt enige om.

Lag en krise plan på hvordan dere skal forholde dere til svigers når konflikter oppstår..

 

Dette er råd vi har fått, vi er en i fase hvor vi skal teste ut og kun forholde oss til svigers 1 gang annenhver uke...

 

Lykke til!

Anonymkode: 9880a...2a1

[AnonymBruker]

Si at han må bli en mann og skjerpe seg.  Han er far og ektemann først, og nå ødelegger foreldrene hans for kjernefamilien hans. Om han ikke klarer å være treng med de og sette de skikkelig på plass, må han kutte kontakt.

Anonymkode: fbfee...573

[AnonymBruker]

De er jo helt på jordet. Si ifa. Vær uenig. Protester og bli sint. Det må jeg med min eks svigermor som ofte er innblandene og urimelig.

Anonymkode: d9c51...a95