Min positive erfaring med kirugisk abort

[AnonymBruker]

Siden jeg leste mye på nett før jeg selv tok abort, og likte å lese andres erfaringer, tenkte jeg å dele min egen erfaring her, i tilfelle noen er i en situasjon hvor de skal ta abort.

Føler jeg må nevne dette: Jeg diskuterer her hovedsakelig det fysiske aspektet ved abort og jeg vil dele erfaring til mennesker som lurer på hvordan en abort kan oppleves. Jeg vet det finnes mange skrekkhistorier og har selv gode venner som har hatt veldig vonde aborter, men tenkte å dele en erfaring hvor det gikk veldig veldig fint, ettersom det er (av det jeg fant) få av disse erfaringene som deles. 

Det er helt umulig å vite hvordan en abort kommer til å være på forhånd (som med alle operasjoner og medisinske prosedyrer), men jeg følte meg utrolig godt tatt vare på og jeg følte meg aldri dømt for valget mitt. Abort er selvfølgelig aldri lett, uavhengig av det psykiske, ettersom det er en prosedyre og involverer sykehus osv. Det skal dog nevnes at det psykiske påvirker jo også den fysiske opplevelsen. Hvis du ikke har noen å snakke med i forkant anbefaler jeg å kontakte Amathea. For min egen del hjalp det å minne meg selv på at sykehuspersonell har lang utdanning, erfaring og abort i utgangspunktet er en ganske enkel prosedyre med få komplikasjoner.

Jeg tok kirurgisk abort i uke 10. Jeg fant ut at jeg var gravid på en torsdag og ringte Ullevål direkte og bestilte time. Jeg måtte til legen og ta en MRSA-test (har bodd i utlandet før COVID) så jeg fikk time på mandag. Vet ikke om det er vanlig å få så fort. Jeg ble gravid mens jeg gikk på p-piller og har ikke hatt blødning siden april så det er muligens fordi jeg ikke viste hvor langt jeg var på vei.

Dro på kvinneklinikken og fikk ultralyd. Fant ut at jeg var 9 uker og 4 dager på vei (og jeg hadde tatt en graviditetstest en måned før som var negativ, så det viser vel at det kan være smart å teste seg flere ganger dersom man har mistanke). Etter å ha tatt ultralyd sa legen at jeg hadde to valg. Jeg var for langt på vei for hjemmeabort så jeg fikk valg mellom enten medisinsk eller kirurgisk på sykehuset. Hun ga meg en kort forklaring av begge og jeg sa jeg ville ha kirurgisk. Jeg hadde nok valgt medisinsk om jeg var kortere på vei, men jeg tror det er veldig personlig hvordan man takler kirurgisk vs medisinsk. Hun noterte at jeg ville ta kirurgisk og tok blodtrykk og ba meg vente på en sykepleier som ga meg mer informasjon. Alle sykepleierne var utrolig snille og jeg følte meg godt tatt vare på. Fikk time for abort på fredag.

Måtte tilbake noen dager senere og ta blodprøve og COVID-test. Kjøpte også en hormonspiral som de kan sette inn under inngrepet. Hvis du vil ha dette må du si ifra så de gir deg resept.

Fra torsdag kveld måtte jeg faste og fredag tok jeg to Cytotec før inngrepet. Fjernet også alt av neglelakk, smykker osv og dusjet. Fastingen gikk fint for meg ettersom jeg var alt for nervøs til å spise uansett, men anbefaler å drikke mye vann frem til 2-3 timer før inngrepet for å unngå hodepine. Var litt nervøs for å ta Cytotec så tok det på sykehuset og ventet der. For min egen del var dette veldig greit for å roe egne nerver. Kjente ingenting til virkningene av Cytotec, annet enn litt murring, men noen opplever magekramper og blødninger. Var ca en halvtime forsinket så jeg var glad jeg hadde tatt med pc med noen filmer, så hadde jeg distraksjoner før operasjonen. Sykepleier kom og tok meg inn på et rom hvor jeg svarte på noen spørsmål. Jeg ble deretter tatt inn på et rom hvor det er en rekke senger på rad, men de er skjermet fra hverandre (men man deler bad). Fikk en skjorte jeg skulle bytte til og noen smertestillende og deretter kanyl i armen og ble bedt om å vente. Etter noen minutter ble jeg trillet inn på operasjonsrommet og pratet litt med sykepleierne og legene (mens jeg lå der med beina i lufta) før jeg fikk maske for oksygen og ble lagt i narkose.

Våknet fra noe som kjentes som en lang, dyp søvn (var kanskje 15-30 minutter senere) og ble trillet inn på rommet igjen. Hadde ingen smerter og ble spurt om jeg ville spise. Ba om å vente litt og spiste etter kanskje 30 minutters tid (fikk tilbud om rundstykker, drikke og litt ulikt pålegg). Fikk tilbud om mer mat også. Man må tisse før man drar hjem. Man blør ganske mye etterpå og personlig følte jeg meg litt rar og øm, men hadde ingen smerter. Du får engangstruse og bind der men jeg hadde med egen truse og tøybind og er veldig glad for det, ettersom jeg syns det er mer behagelig. Anbefaler generelt å ha med behagelig tøy og litt lesestoff/musikk/o.l. Jeg likte også å høre på musikk for å slippe å høre på alle som ligger rundt meg. Det kan være mange mennesker i ett rom og noen er lei seg, andre har smerter osv. Etter en times tid fikk jeg dra hjem og jeg tok bussen hjem og følte meg ganske opplagt. Jeg dro jo veldig tidlig til sykehuset men fra jeg hadde oppmøte til jeg dro hjem tok det ca 2-3 timer. Resten av dagen var jeg litt slapp og det føltes litt rart å ligge på magen, men jeg tok det rolig og tok noen Paracet med jevne mellomrom. Blødde litt mer enn en vanlig mens, men ingen ekstreme mengder.

Våknet dagen etter og følte meg fortsatt fin og en del av symptomene på graviditet var allerede borte, men fortsatt med litt blødning i en periode etterpå. Graviditetstest må tas ca 4 uker etterpå. 

Hvis du er i en situasjon hvor du skal ta abort så er det ikke en selvfølgelighet at du har en like trygg opplevelse som meg, men det er også mulighet for at det går helt fint! 

Anonymkode: ecb2d...b98

[AnonymBruker]

Kirurgisk abort er som regel veldig mye lettere enn medisinsk, mest fordi man har full bedøvelse og alt går raskere. I tillegg til at alt foregår på sykehus, og du er "ferdig" når du endelig kommer hjem.

De aller, aller fleste må dessverre ta medisinsk abort. Det er billigere for sykehusene, og de prioriterer kun kirurgisk hvis man er et stykke på vei.

Søsteren min har hatt kirurgisk abort, og det gikk helt fint. Jeg hadde medisinsk, og det var en veldig dårlig opplevelse.

Anonymkode: 1d62f...f22

[Gjest BethD]

Kirurgisk er jo litt annerledes enn medisinsk. 
Jeg måtte ta en ufrivillig en,om man kan si det sånn da det ikke var levedyktig foster i magen...

Jeg syns det var en mindre digg opplevelse for å si det sånn... veldig spesielt å kikke nedi do å være redd for hva man kan se..