Bør toppidretten, media og fans gå i seg selv?

[AnonymBruker]

Først av alt: nei, jeg forsvarer overhodet ikke de valgene Northug har tatt. Han har tatt noen valg som ikke er greie.

Med det sagt så er han ikke den siste toppidrettsutøveren som fikk det slik etter endt karriere og det er vel fare for at han heller ikke blir den siste.

Er det på tide at toppidretten går litt i seg selv og ser hvordan de legger opp livene til utøvere allerede i veldig ung alder? Alt går på prestasjoner for å komme seg til mesterskap. Jeg tror gleden over å prestere på elitenivå blir erstattet med presset for å klare å prestere. Hele livet til toppidrettsutøvere dreier seg rundt det å stadig prestere enda litt bedre. Bør det bli et obligatorisk opplegg som utøvere MÅ følge når de legger opp?

Jeg leste i dag at Northug prøvde kokain allerede en måned etter han la opp og det tyder vel på at tomrommet etter å ha vært toppidrettsutøver kom rimelig raskt. Livet snur fullstendig om fra å ha mange mennesker rundt seg som kun er til for å gjøre deg bedre, til å ikke være en del av det lenger. Jeg vil tro man nesten kan få en identitetskrise, for hvem er man når man ikke lenger må prestere? Kan man være redd for å ikke være bra nok bare ved å være seg selv? Kan man miste folk rundt seg som man trodde var venner, men som viser seg at bare var med deg fordi du var et kjent ansikt og nå ikke lenger er så interessant? Kanskje toppidretten må ha et fast opplegg som ikke bare er et tilbud, men noe som blir obligatorisk ved opphør av karrieren?

 

Bør media gå i seg selv? Som bygger oppunder heltestatusen når det presteres, men samtidig ettertrykkelig presiserer det når det ikke presteres av toppidrettsutøvere? Tenk å måtte lese om seg selv i avisene, på godt og vondt. Tenk å ikke ha prestert som du ønsker i idretten din og det eneste du ønsker er å være litt alene, men så blir man forfulgt av en journalist?

 

Bør vi som digger å se på toppidrett gå i oss selv og faktisk huske på at det er mennesker bak alle disse prestasjonene? Kanskje er de sårbare selv om de oppfattes som steinharde. Bør vi ta til takke med å kose oss å se på idrett på en uten å forvente at Norge skal vinne alt? Tenk for et press toppidrettsutøvere har når de vet at "halve" Norge forventer seier, for kun det er godt nok?

 

Jeg tror nok både toppidretten, media og vi som er fan av å se idrett bør gå i oss selv. Det er nok lett å tenke at Northug m.fl har levd et privilegert liv og de bør faen meg takle å gå over til et vanlig liv. Men hvordan skal de vite hva et vanlig liv er når de aldri har levd et vanlig liv? De har trent enormt mye og forsaket en vanlig ungdom og ung voksen tid, hvordan kan man da forvente at de skal takle overgangen? En overgang til et liv de egentlig ikke vet hvordan de skal leve? 

Når Northug sier at han begynte med hard festing og kokain for å finne spenning etter et liv som toppidrettsutøver, så tror jeg ikke vi skal fnyse av det og tenke det er en særdeles dårlig grunn for valgene han har tatt. Jeg tror ikke vi som ikke har vært toppidrettsutøvere kan forestille oss hvordan det er å gå fra å være det til å ikke være det. 

Jeg håper (men tror dessverre ikke) at det kan læres en del av denne situasjonen. En viktig lærdom er hvertfall at man aldri kan vite hvordan et menneske har det inni seg, selv om man tilsynelatende ser ok ut for omverden.

Anonymkode: fc2ba...e2a

[AnonymBruker]

Bra innlegg, har ingenting å tilføye

Anonymkode: 51edd...7c9