Er det virkelig så stor forskjell på gravide? Mer tungt å gå gravid andre gang?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor noen gravide syter og klager så fælt.. Liksom.. Om at de har blitt feit, har ingen sko som passer, må ha hjelp til å komme seg opp av sofaen.. Kan ikke sitte på gulvet og leke med ungen sin fordi de ikke kommer seg opp igjen.. Er så tungt.. Osv osv.. Snakker om folk jeg kjenner. Jeg kjenner meg ikke igjen og var vel kanskje heldig med min første graviditet da.. Jeg kunne lett gjort det igjen, liksom.. Jeg var aktiv helt fram til fødsel. Sånn helt vanlig. Trente ikke noe spes eller noe, men det ble da ikke noe tungt..

Er det vanlig at det er "verre" med barn nr. 2? Skjønner jo at det er mindre tid til hvile når man har barn fra før, men de jeg snakker om er 2 voksne i husholdningen.. Når jeg tenker meg om så var de slik med barn nr. 1 også.. Hva skjer? Skjønner at ikke alle svangerskap er like, kroppene er ulike, man kan få sykdommer/plager.. Men disse jeg snakker om har jo ikke noe svangerskapsdiabetes eller noe.. De bare syter over at de er så svære og alt er så tungt... Jaja. 

 

Anonymkode: feac7...518

[AnonymBruker]

1. Da var du heldig, ja.

2. Det går an og ha andre plager enn svangerskapsdiabetes. 

3. Hørt om empati? Glad du ikke er min venninne. 

Anonymkode: ff935...e80

[AnonymBruker]

Da har du vært heldig. Første svangerskap gikk greit her, følte meg generelt ok, men kastet opp et par ganger om dagen fram til ca uke 30, da kom bekkenplagene, men med god tilrettelegging var jeg i full jobb fram til permisjonsstart. Syntes det var fint å være gravid på tross. 

Med nr. 2 derimot var det et rent helvete. Gikk på medisiner mot kvalme hele svangerskapet, spydde som en gris. Når den mest ekstreme kvalmen avtok så kom bekkenplagene også denne gangen, ingenting hjalp. Jeg var dermed i tilbærmet null aktivitet fra oktober til juni av disse årsakene, det sier seg selv at alt blir tungt da. Jeg skal aldri bli gravid igjen. Selv om jeg i utgangspunktet ønsket 3 barn, så klarer jeg ikke dette en gang til.

Anonymkode: c4d92...f4b

[AnonymBruker]

Det handler bare om at du var heldig selv og at du ikke klarer å sette deg inn i hvordan andre har det. Det går vel på grad av empati og evne til å se ting fra andre perspektiver enn sitt eget. Jeg anbefaler å prøve å lytte til andres erfaringer uten å tenke på deg selv. Antar at det skal være mulig å trene seg opp til å klare det!

Håper forøvrig graviditet 2 går like fint for deg så du slipper å oppleve det andre opplever. 

Anonymkode: 06cec...f55

[AnonymBruker]

Jeg var også heldig første gangen Ble gravid igjen da eldste var 1,5. Det kan hende at kroppen ikke var helt i form ennå? Men ja, det ble ille. Jeg var kvalm i 20 uker. Hadde veldig merkbare kynnere fra uke 16! Som aldri slapp taket. Men vest av alt, jeg var bare trøtt. Ungen også lå annerledes, med foranliknende morkaka, og jeg følte mye mer press på blæra /nedover, og kjente spark mot ribbein veldig godt  På slutten av graviditet, de tre siste uker, eneste jeg orket var å gå fra sofa til doen, og tilbake, jeg var helt i elendig form, jeg fikk aldri nok pust, seriøst, jeg ville gå og legge meg et mørkt sted og bare vente på å dø.

Det gikk fint jo, ut kom en frisk unge, helt gjennomsnittlig størrelse, og ei uke etter var jeg allerede i mye bedre form. Så sånn er det. Nå vet jeg på meg selv at det kan absolutt gå begge veier.

Anonymkode: 02792...5a5

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Det handler bare om at du var heldig selv og at du ikke klarer å sette deg inn i hvordan andre har det. Det går vel på grad av empati og evne til å se ting fra andre perspektiver enn sitt eget. Jeg anbefaler å prøve å lytte til andres erfaringer uten å tenke på deg selv. Antar at det skal være mulig å trene seg opp til å klare det!

Håper forøvrig graviditet 2 går like fint for deg så du slipper å oppleve det andre opplever. 

Anonymkode: 06cec...f55

👏🏼 Du satt ord på det jeg tenkte. Jeg har vært sykemeldt hele graviditeten og det har vært så tungt at jeg ikke klarte å gå i trapper uten å svime av, spydde og ekstrem kvalme i 2 mnd, kvalm i totalt ca 30 uker av svangerskapet, så store bekkenplager i perioder at jeg måtte bruke krykker, energien på 0 hele tiden. Nå er det noen uker siden jeg fødte hvor fødselen endte i akutt keisersnitt, og jeg har hatt mye mer energi fra dag 1 etter fødsel tross smertene.

Anonymkode: 5f5bc...df9

[Gjest BethD]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

1. Da var du heldig, ja.

2. Det går an og ha andre plager enn svangerskapsdiabetes. 

3. Hørt om empati? Glad du ikke er min venninne. 

Anonymkode: ff935...e80

Må si meg enig i denne... 

 

selv om du TS har en annen oppfatning av en sak betyr ikke at du har fasiten. Skjønne meg ikke på de menneskene som bare må kommentere andre sine «feil» og «skjønner ikke at de» blablabla... hvorfor? Jeg er temmelig sikker på at Tilogmed du TS vet at folk er forskjellige? Og har forskjellig helse? Forskjellig utgangspunkt i livet? 
det er tydelig at du ikke har evnen til å sette deg i andre’s sko, det kalles empati. En ganske god egenskap å ha mener jeg!

Endret 22. august 2020 av BethD

[AnonymBruker]

Jeg tenkte at NÅ skjønner jeg hvordan graviditet kan være tungt i tredje trimester i andre svangerskap. Da skjedde det at jeg bokstavelig talt ikke kom meg opp av badegulvet igjen etter å ha badet kommende storesøster i ei balje. Det var ikke sånn at jeg trasket freidig på lange toppturer og spratt opp og ned av sofaer og trapper på slutten med førstemann heller, men jeg gikk lange turer med hunden daglig, og kunne bare stoppe og puste litt når kynnerne ble for ille. Det gikk rett og slett ikke andre gang, det kjentes ofte ut som jeg begynte å føde hvis jeg gikk ut av porten hjemme.

Anonymkode: b3d9d...245

[AnonymBruker]

Alle svangerskap er ulike! 
 

Jeg har tre barn. Svangerskap 1 og 2 var ekstremt tøffe. Forferdelig kvalm, bekkenløsning, ekstrem halsbrann, masse lukter og mat jeg ikke klarte uten å kaste opp bare av tanken, ekstremt trøtt, kunne sovne stående osv osv

Nr 2 var lett som en plett, absolutt ingen plager, ikke spor av kvalme eller noe som helst. 

Anonymkode: ffb0e...2e9

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Alle svangerskap er ulike! 
 

Jeg har tre barn. Svangerskap 1 og 2 var ekstremt tøffe. Forferdelig kvalm, bekkenløsning, ekstrem halsbrann, masse lukter og mat jeg ikke klarte uten å kaste opp bare av tanken, ekstremt trøtt, kunne sovne stående osv osv

Nr 2 var lett som en plett, absolutt ingen plager, ikke spor av kvalme eller noe som helst. 

Anonymkode: ffb0e...2e9

Mente at 1 og 3 var tøffe! 

Anonymkode: ffb0e...2e9

[AnonymBruker]

Jeg har bare én graviditet bak meg foreløpig, men da var jeg virkelig dårlig på så mange vis, men presset meg på jobb og var ikke borte én eneste dag. Jeg burde sikkert skrytt av meg selv om klaget på de som må sykemelde seg i graviditeten. Allikevel tenker jeg ikke slik. Faktisk tenkte jeg hele veien at jeg får prøve så godt jeg kan å holde meg i jobb nå, for blir jeg like dårlig neste gang (vi ønsker oss ett barn til om litt), så blir jeg også sykemeldt. Neste gang vil jeg både ha blitt noen år eldre og har et barn fra før. Skulle jeg bli like dårlig neste gang, så går det faktisk ikke an å stå i full jobb gjennom hele svangerskapet. Jeg tenker det er en selvfølge at det blir tyngre når man har barn fra før, i tillegg har man jo blitt eldre siden sist. Med barn fra før kan man ikke bare tenke på seg selv, og man presser gjerne kroppen over en grense man ikke skulle ha krysset.

Anonymkode: e62a6...878

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

1. Da var du heldig, ja.

2. Det går an og ha andre plager enn svangerskapsdiabetes. 

3. Hørt om empati? Glad du ikke er min venninne. 

Anonymkode: ff935...e80

🙏🏼

Anonymkode: 53dd5...a26

[AnonymBruker]

Ja det er store forskjeller på gravide.

Ja, det blir ofte verre med nr 2-3-4. 
 

Du er ikke fasiten på ting. 
 

 

Anonymkode: c642c...786

[AnonymBruker]

Jeg var ekstremt heldig i forrige svangerskap. Ingen kvalme, ingen plager, ble stor, ja, men ikke sånn at det gikk ut over evnen til å bevege seg noe særlig. Hadde også drømmefødsel og trengte ikke smertestillende. Betyr det at jeg ser ned på de som er sykemeldt eller trenger epidural under fødsel? Absolutt ikke!! Jeg klarer veldig godt å forstå at for noen er graviditet og fødsel et rent helvete. Ingen graviditet er lik. Venninner som knekker sammen fordi de er plaget har min fulleste sympati, og jeg får så utrolig vondt av de, for jeg ser at de ikke har det bra. Empati kommer man langt med her i livet.

Anonymkode: d4cb6...3ed

[AnonymBruker]

Det er jo dritt å være gravid da. Min teori er at folk som liker å ta det med ro til vanlig syns graviditet er ganske fint. De som liker å trene og fører en aktiv livsstil merker raskere at kroppen ikke responderer på det hodet fortsatt vil. Det fører ofte til at jeg føler meg stor og tung, og at ting er ubehagelig. Jeg sammenligner det med å løpe eller gå fjelltur, eller løpe rundt med de to barna jeg har fra før uten magen. Kanskje du Ts, egentlig er ganske lat og bedagelig av deg. Kanskje du utfordrer kroppen i så lite grad, både til vanlig og nå, at du ikke merker noe særlig til plagene. 

Anonymkode: f8078...603

[AnonymBruker]

At en voksen kvinne ikke forstår at mennesker er forskjellige er veldig rart. 

To mennesker med prolaps, er en sengeliggende og den andre merker ikke noe. Tror du førstnevnte er sytete? 

Mitt første svangerskap var null problem, hadde ganske vonde kynnere med nedpress på slutten så var ikke særlig behagelig å stå over lengre tid men ellers var det helt greit. 

Viste seg at jeg fikk en slags bekkenløsning i etterkant, så slet veldig mye med rygg og bekken. Så neste svangerskap så fikk jeg bekenløsning og bekkenlåsning. På slutten gikk jeg på krykker.

Men jeg skal kanskje skryte på meg at jeg forstår ikke hva folk klager på under fødsel, jeg har hatt to ukompliserte fødsler og alt gikk på skinner, forstår ikke hvorfor ikke alle føder likt som meg... 

Anonymkode: a7e79...252

[AnonymBruker]

Ja, det er forskjell! Mitt første svangerskap var lett som en plett; ikke kvalm, ikke særlig trøtt, jobbet 100 % og mer, gikk lange turer og var aktiv fram til jeg gikk ut i permisjon. De siste ukene før fødsel gikk jeg kun korte turer på grunn av nedpress og ubehag ved mye fysisk aktivitet.

Denne gang, med nr. 2, har jeg fortsatt et relativt enkelt svangerskap (sammenlignet med mange andre), men denne gangen kjenner jeg på at det er tungt og vondt og ubehagelig å gå gravid, og jeg GLEDER meg til det er over. Jeg var fryktelig trøtt og mye kvalm (men uten oppkast) i starten. Nå er jeg 33 uker på vei, og magen er allerede større enn da jeg fødte to uker på overtid sist. Lengre turer enn 1 km kan jeg bare glemme, for da får jeg så vondt i bekkenet i flere dager etterpå. Jeg har forstrekt en magemuskel fordi magen er så svær, så selv det å stå på kjøkkenet og lage middag er vondt. Jeg er så varm, og svetter og puster som en hval av den minste fysiske aktivitet. Jeg klarer fortsatt å kreke meg ned på gulvet for å leke med sønnen vår, men det er også ubehagelig, og det er et prosjekt å komme seg opp igjen. Med nr. 2 får man ikke slappet av på samme måte, og jeg har i tillegg dårlig samvittighet for at jeg stadig må avvise inititativ fra nr. 1 til å bli med på ting han syns er gøy, fordi kroppen min ikke takler den type aktivitet.

Så ja, jeg syter! Med første forsto jeg at jeg var heldig. Jeg syns egentlig jeg er «heldig» denne gang og. Jeg jobber fullt ennå, og klarer jo faktisk å fungere. Mens andre er så dårlige at de knapt kommer seg opp av sofaen...

Anonymkode: 4ae79...825

[AnonymBruker]

Dette er mitt tredje svangerskap. Hatt ekstrem kvalme og vært helt ubrukelig i alle 3 svangerskapene, gått på kvalmestillende hele veien, men var litt bedre med nr 2. Aldri hatt problemer med at jeg ikke fikk på meg sko, hovnet opp i bena eller at alt ble altfor tungt med de to andre. Denne gangen er alt helt jævlig tungt, og det har det vært siden uke 22-23 ish. Jeg føler meg som en elefant og har null energi, ikke overskudd, og å bøye seg ned på gulvet for å plukke opp noe er et mareritt. Så ja, det er forskjellig fra svangerskap til svangerskap, og jeg tror at sånne ting blir verre for hver gang. 

Anonymkode: 76185...63b

[AnonymBruker]

Ja det er så stor forskjell.

2 venninner:ene var med på gåturer, kaféturer, jobbet og levde som normalt. Samt tok vare på 2 åring fram til alt ble for tungt da sånn som du beskriver. 

Andre venninne spydde til ho havna på sykehus. Gråt hver dag. Fikk bekkenplager klarte ikke å gå. Spydde fram til og under fødsel. 
sier seg selv at det er et helvete. 

 

Anonymkode: b36fc...971

[AnonymBruker]

Mitt første svangerskap var helt problemfritt og jeg trente faktisk frem til uke 33-34.

Nå er jeg gravid i uke 40 og dette svangerskapet har vært helt jævlig i forhold.   Jeg har slitt veldig med bekkenet noe som gjør det forferdelig vondt å gå og reise seg opp fra gulvet. I tillegg er det mindre rom for hvile siden man har et barn fra før. 

Anonymkode: 8ab06...427