Starte medisinstudier rundt 40 år, veien videre

[AnonymBruker]

Leser av og til om folk som gjør dette, og de fleste sier at det er ikke noe problem å være gammel student og at de ikke angrer på valget. Det jeg lurer på er hvordan det går etter studiene, med spesialisering? Enkelte spesialiteter er jo mer attraktive enn andre, som kirurgi for eksempel. En slik spesialistutdanning er også ekstremt krevende, og kanskje ikke noe å starte på når man er 45-50? Eller?

Anonymkode: f5e70...aaf

[AnonymBruker]

Klart du kan.

Men det er en lang vei som du må være motivert for. Skal du ha spesialisering etterpå så er den jo veldig lang.

Jeg orket ikke mer som fastlege, så fikk meg en annen jobb relatert til min utdannelse. Problemet er at alt handler om tid og penger. Da mister man gleden over det man driver, skal skrive dokument på dokument uansett hva det gjelder. Bruker kanskje 10-12t pr dag pga byråkratiet.

Helse måles i penger.

Alt handler om pengene.

Da mister man interessen.

I dag er jeg mer opptatt av hvor tid jeg bruker på jobben, pga man selger fritiden sin. Hardt presset av økonomi.

Anonymkode: 12f2e...c45

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Klart du kan.

Men det er en lang vei som du må være motivert for. Skal du ha spesialisering etterpå så er den jo veldig lang.

Jeg orket ikke mer som fastlege, så fikk meg en annen jobb relatert til min utdannelse. Problemet er at alt handler om tid og penger. Da mister man gleden over det man driver, skal skrive dokument på dokument uansett hva det gjelder. Bruker kanskje 10-12t pr dag pga byråkratiet.

Helse måles i penger.

Alt handler om pengene.

Da mister man interessen.

I dag er jeg mer opptatt av hvor tid jeg bruker på jobben, pga man selger fritiden sin. Hardt presset av økonomi.

Anonymkode: 12f2e...c45

Ja, spesialiseringen er lang og man er godt over 50 når man er ferdig, kanskje 55, og da er det jo ikke mye igjen av yrkeslivet. Det er hvis man i det hele tatt får LIS-stilling innen et attraktivt felt, det ser jeg for meg kan bli vanskelig når man er over 45 som nyutdannet lege. Er dette mulig, eller ender såpass voksne medisinstudenter vanligvis opp som fastleger eller sykehjemsleger? 

Anonymkode: f5e70...aaf

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, spesialiseringen er lang og man er godt over 50 når man er ferdig, kanskje 55, og da er det jo ikke mye igjen av yrkeslivet. Det er hvis man i det hele tatt får LIS-stilling innen et attraktivt felt, det ser jeg for meg kan bli vanskelig når man er over 45 som nyutdannet lege. Er dette mulig, eller ender såpass voksne medisinstudenter vanligvis opp som fastleger eller sykehjemsleger? 

Anonymkode: f5e70...aaf

Såpass voksne..? Jeg synes virkelig ikke at en lege, eller generelt et menneske, på 45 år er gammelt? 20 år igjen i arbeidslivet, minst, ferdig med småbarnsliv, husbygging og slike ting (sannsynligvis). Kjør på!

Anonymkode: 9288f...4ad

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Såpass voksne..? Jeg synes virkelig ikke at en lege, eller generelt et menneske, på 45 år er gammelt? 20 år igjen i arbeidslivet, minst, ferdig med småbarnsliv, husbygging og slike ting (sannsynligvis). Kjør på!

Anonymkode: 9288f...4ad

Er ikke helt sikkert at arbeidsgiver ser slik på det. Kanskje har man i beste fall 15 år etter oppnådd spesialisering, mindre hvis man skal ta grenspesialisering. Vaktene er gjerne krevende tidlig i utdanningsløpet, og det blir ikke akkurat enklere når man er eldre. Det kan rett og slett bli en bøyg å få jobb, særlig innen krevende spesialiteter som kirurgi og flere innen indremedisin. Og først må man få LIS1, og det er litt av en flaskehals. Det er i alle fall verdt å tenke over.
Samtidig man jo ha en bakgrunn fra tidligere jobb/utdanning som gjør at man skiller seg ut fra søknadsbunken og blir en attraktiv søker. 

Anonymkode: 08186...0a9

[AnonymBruker]

Egentlig ganske egoistisk å ta en så dyr utdannelse når man er hauggammal. Burde vært en øvre aldersgrense på 30 år for oppstart på dyre studier, så fremt det er nok unge søkere. 

Anonymkode: d4760...1d5

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Egentlig ganske egoistisk å ta en så dyr utdannelse når man er hauggammal. Burde vært en øvre aldersgrense på 30 år for oppstart på dyre studier, så fremt det er nok unge søkere. 

Anonymkode: d4760...1d5

Oi... den stakk. Ser du har fått likes på kommentaren din også. Selv er jeg over 30 og drømmer om å utdanne meg til tannlege, fordi jeg ikke ønsker å sitte som saksbehandler resten av livet. Du mener jeg bare bør droppe det, og la de unge gjøre det som jeg angrer på at jeg aldri gjorde? Selv om jeg har karakterer og fag for å komme inn? Skjønner faktisk ikke helt hvorfor du mener dette. Og hvorfor flere har trykket at de liker kommentaren din.

Anonymkode: 9288f...4ad

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Egentlig ganske egoistisk å ta en så dyr utdannelse når man er hauggammal. Burde vært en øvre aldersgrense på 30 år for oppstart på dyre studier, så fremt det er nok unge søkere. 

Anonymkode: d4760...1d5

Tja. Man kan jo snu på det, de som har vært i arbeidslivet lenge før (ny) utdannelse er jo de som absolutt fortjener å kunne ta i bruke velferdsgoder mener nå jeg. Så har man råd til å være ute av arbeidslivet i mange år for en legeutdannelse og har veldig lyst, så kjør på. 

Men om det er verdt det for egen del senere i livet er jo et spørsmål enhver må stille seg selv, for legeløpet er langt, med tanke på 6 års utdannelse, autorisasjon og hele LIS løpet hvis man ønsker å bli spesialist. Snakker fort 8-12 år der.  Mange leger må nok også regne med å jobbe ganske mye, og det er er ikke like forenlig med hvordan alle ønsker å leve som godt voksen. Personlig hadde jeg nok ikke gått for det siden jeg da hadde vært over 50 som ferdig utdannet, men andre finner jo kanskje motivasjonen til å gjøre det. 

Anonymkode: be35d...70d

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oi... den stakk. Ser du har fått likes på kommentaren din også. Selv er jeg over 30 og drømmer om å utdanne meg til tannlege, fordi jeg ikke ønsker å sitte som saksbehandler resten av livet. Du mener jeg bare bør droppe det, og la de unge gjøre det som jeg angrer på at jeg aldri gjorde? Selv om jeg har karakterer og fag for å komme inn? Skjønner faktisk ikke helt hvorfor du mener dette. Og hvorfor flere har trykket at de liker kommentaren din.

Anonymkode: 9288f...4ad

Så lenge det er snakk om å få utdannelsen påspandert av skattebetalerne, ja. Du burde realisert drømmen din tidligere. Hadde vært annerledes om det var snakk om en privatskole hvor du selv sitter igjen med regninga. 

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tja. Man kan jo snu på det, de som har vært i arbeidslivet lenge før (ny) utdannelse er jo de som absolutt fortjener å kunne ta i bruke velferdsgoder mener nå jeg. Så har man råd til å være ute av arbeidslivet i mange år for en legeutdannelse og har veldig lyst, så kjør på. 

En norsk medisinstudent koster over 500K i året. Med andre ord, minimum 3 millioner for en hel grad. De færreste har betalt inn 3 millioner i skatt etter 10-20 år i arbeidslivet. 

Anonymkode: d4760...1d5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Så lenge det er snakk om å få utdannelsen påspandert av skattebetalerne, ja. Du burde realisert drømmen din tidligere. Hadde vært annerledes om det var snakk om en privatskole hvor du selv sitter igjen med regninga. 

 

 

 

Koster en tannlegeutdannelse mer for en som er 30 enn for en som er 24? 

Anonymkode: 9288f...4ad

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oi... den stakk. Ser du har fått likes på kommentaren din også. Selv er jeg over 30 og drømmer om å utdanne meg til tannlege, fordi jeg ikke ønsker å sitte som saksbehandler resten av livet. Du mener jeg bare bør droppe det, og la de unge gjøre det som jeg angrer på at jeg aldri gjorde? Selv om jeg har karakterer og fag for å komme inn? Skjønner faktisk ikke helt hvorfor du mener dette. Og hvorfor flere har trykket at de liker kommentaren din.

Anonymkode: 9288f...4ad

Ikke meg du siterer, men ganske stor forskjell på lege og tannlege. Som tannlege kan du gå rett i jobb og starte egen praksis, du trenger ikke har turnustjeneste og trenger ikke å spesialisere deg. Som lege skal du kjempe om lis1 for å komme i posisjon til å starte på spesialisering, og alle tall viser at sjansen for å få lis1 stillinger avtar med alderen. Deretter skal du går i vikariat på 3-6 mnd i mange år for å få den erfaringen, de prosedyrene og undersøkelsene du trenger for å få den spesialiseringen du vil ha, du skal jobbe mange år i ukurante vaktstillinger (og vaktarbeid sliter mer ettersom alderen øker), og har rimelig spisse albuer for å komme deg frem på de mest populære eller ettertraktede spesialiseringene. Du er ikke så ettertraktet som søker når du er nyutdannet 46 åring, som sannsynligvis trenger en del mer tilrettelegging enn de på 26. Sykehusene ser etter folk som kan bli en stund, som er villig til å holde på med vaktrotteracet og kan utdannes videre om de viser seg å fungere. Som nevnt over kan det godt gå 8-12 år før spesialiseringen er i boks, da er det mer hensiktsmessig å satse på en som er yngre enn 46 ved ansettelse. Som tannlege kan du jobbe fult i disse årene, det er en stor forskjell. Jeg syns ikke det skal være aldersbegrensning ved inntak, men jeg tror mange burde tenke seg bedre om før de startet på medisinstudiet i godt voksen alder. 

Anonymkode: d30a5...8cb

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så lenge det er snakk om å få utdannelsen påspandert av skattebetalerne, ja. Du burde realisert drømmen din tidligere. Hadde vært annerledes om det var snakk om en privatskole hvor du selv sitter igjen med regninga. 

En norsk medisinstudent koster over 500K i året. Med andre ord, minimum 3 millioner for en hel grad. De færreste har betalt inn 3 millioner i skatt etter 10-20 år i arbeidslivet. 

Anonymkode: d4760...1d5

Nei, men mange er relativt tett på. Skatter man f. eks. 200.000 av sin inntekt i året, så blir det jo 2. mill. på 10 år. Nå går skattene selvsagt ikke bare til utdanningssystemet, men poenget er at en som har vært lenge i jobb uansett har bidratt mye mer enn en som knapt nok har vært i arbeidslivet, og ja - jeg syntes det da er velfortjent. Så har man da også 10-20 år igjen av arbeidslivet etter endt utdannelse som lege når man gjør det i høyere alder. 

Nettoyter til velferdssystemet i sin helhet er det de aller færrese som blir.

Og selv om legeutdannelse i høyere alder langt fra passer for alle, så er det ganske mange som må regne med å omskolere seg i løpet av livet i tiden vi lever i. Arbeidslivet endres raskt på grunn av internasjonalisering og automatisering, så mange vil rett og slett bli nødt til å ta videreutannelse eller en ny utdannelse i løpet av livet. 

Anonymkode: be35d...70d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke meg du siterer, men ganske stor forskjell på lege og tannlege. Som tannlege kan du gå rett i jobb og starte egen praksis, du trenger ikke har turnustjeneste og trenger ikke å spesialisere deg. Som lege skal du kjempe om lis1 for å komme i posisjon til å starte på spesialisering, og alle tall viser at sjansen for å få lis1 stillinger avtar med alderen. Deretter skal du går i vikariat på 3-6 mnd i mange år for å få den erfaringen, de prosedyrene og undersøkelsene du trenger for å få den spesialiseringen du vil ha, du skal jobbe mange år i ukurante vaktstillinger (og vaktarbeid sliter mer ettersom alderen øker), og har rimelig spisse albuer for å komme deg frem på de mest populære eller ettertraktede spesialiseringene. Du er ikke så ettertraktet som søker når du er nyutdannet 46 åring, som sannsynligvis trenger en del mer tilrettelegging enn de på 26. Sykehusene ser etter folk som kan bli en stund, som er villig til å holde på med vaktrotteracet og kan utdannes videre om de viser seg å fungere. Som nevnt over kan det godt gå 8-12 år før spesialiseringen er i boks, da er det mer hensiktsmessig å satse på en som er yngre enn 46 ved ansettelse. Som tannlege kan du jobbe fult i disse årene, det er en stor forskjell. Jeg syns ikke det skal være aldersbegrensning ved inntak, men jeg tror mange burde tenke seg bedre om før de startet på medisinstudiet i godt voksen alder. 

Anonymkode: d30a5...8cb

Enig i mye av dette. Dog, man må ikke nødvendigvis følge rotteracet som følger som medisiner, det er jo også de som fullfører medisinutdannelse og autorisasjon, men som satser på relaterte (uten direkte pasientansvar) stillinger i det private f. eks. innen det farmasøytiske faget, rådgivende stillinger i bedriftshelsetjeneste eller lignende. Så man må spørre seg selv om man kan være åpen for slike alternativer dersom man ikke får LIS spesialisert seg. 

Anonymkode: be35d...70d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Koster en tannlegeutdannelse mer for en som er 30 enn for en som er 24? 

Anonymkode: 9288f...4ad

Nei. Men en ung person har statistisk sett flere år igjen i arbeidslivet enn en eldre student, åpenbart. Og følgelig er det mer samfunnsøkonomisk gunstig at studieplassen går til en yngre person. 

At folk på død og liv skal "omskolere" seg til lege o.l når de er langt opp i åra er noe fordømt tull av en midtlivskrise. Jeg har full forståelse for at folk ønsker å videreutdanne seg, bytte beite etc, men man må ikke velge fra øverste hylle for det. 

Anonymkode: d4760...1d5

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, men mange er relativt tett på. Skatter man f. eks. 200.000 av sin inntekt i året, så blir det jo 2. mill. på 10 år. Nå går skattene selvsagt ikke bare til utdanningssystemet, men poenget er at en som har vært lenge i jobb uansett har bidratt mye mer enn en som knapt nok har vært i arbeidslivet, og ja - jeg syntes det da er velfortjent. Så har man da også 10-20 år igjen av arbeidslivet etter endt utdannelse som lege når man gjør det i høyere alder. 

Nettoyter til velferdssystemet i sin helhet er det de aller færrese som blir.

Og selv om legeutdannelse i høyere alder langt fra passer for alle, så er det ganske mange som må regne med å omskolere seg i løpet av livet i tiden vi lever i. Arbeidslivet endres raskt på grunn av internasjonalisering og automatisering, så mange vil rett og slett bli nødt til å ta videreutannelse eller en ny utdannelse i løpet av livet. 

Anonymkode: be35d...70d

Veldig godt forklart. Arbeidslivet er i endring. Det er ikke lengre sånn at du som 18-åring velger det ENE du skal jobbe med resten av livet.

Anonymkode: 9288f...4ad

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Egentlig ganske egoistisk å ta en så dyr utdannelse når man er hauggammal. Burde vært en øvre aldersgrense på 30 år for oppstart på dyre studier, så fremt det er nok unge søkere. 

Anonymkode: d4760...1d5

Utrolig aldersdiskriminerende!😡at det går an! 

Anonymkode: 63c12...07e

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Men en ung person har statistisk sett flere år igjen i arbeidslivet enn en eldre student, åpenbart. Og følgelig er det mer samfunnsøkonomisk gunstig at studieplassen går til en yngre person. 

At folk på død og liv skal "omskolere" seg til lege o.l når de er langt opp i åra er noe fordømt tull av en midtlivskrise. Jeg har full forståelse for at folk ønsker å videreutdanne seg, bytte beite etc, men man må ikke velge fra øverste hylle for det. 

Anonymkode: d4760...1d5

Hvilke utdannelser synes du det er greit at folk i 30-40 årene omskolerer seg til da, mtp hensyn til samfunnet?

Jeg drømmer om å omskolere meg til enten ingeniør eller lærer. Kan ikke fortsette som sykepleier resten av livet, da blir jeg ufør. Ikke billig for samfunnet det heller ..

Lærer er nå mastergrad, 5 år, men et yrke hvor det trengs folk. Rettferdiggjør det omskoleringen av en «voksen» person?

Anonymkode: cf5a5...5c0

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Utrolig aldersdiskriminerende!😡at det går an! 

Anonymkode: 63c12...07e

Det er bare en som er bitter fordi han/hun ikke har gode nok karakterer til å bli lege.

Anonymkode: 1c062...d9f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvilke utdannelser synes du det er greit at folk i 30-40 årene omskolerer seg til da, mtp hensyn til samfunnet?

Jeg drømmer om å omskolere meg til enten ingeniør eller lærer. Kan ikke fortsette som sykepleier resten av livet, da blir jeg ufør. Ikke billig for samfunnet det heller ..

Lærer er nå mastergrad, 5 år, men et yrke hvor det trengs folk. Rettferdiggjør det omskoleringen av en «voksen» person?

Anonymkode: cf5a5...5c0

Igjen, som lærer kan du gå rett i 100% jobb, som lege kan du ikke det. 

Anonymkode: d30a5...8cb

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvilke utdannelser synes du det er greit at folk i 30-40 årene omskolerer seg til da, mtp hensyn til samfunnet?

Jeg drømmer om å omskolere meg til enten ingeniør eller lærer. Kan ikke fortsette som sykepleier resten av livet, da blir jeg ufør. Ikke billig for samfunnet det heller ..

Lærer er nå mastergrad, 5 år, men et yrke hvor det trengs folk. Rettferdiggjør det omskoleringen av en «voksen» person?

De fleste utdannelser, deriblant de du nevner er helt innafor. Både lærer og ingeniør koster ca 10-20% av prisen per år for en lege. I tillegg er det et større behov for lærere og ingeniører enn det er for leger, slik som situasjonen er i dag. For lærere så er det vel faktisk snakk om et rekrutteringsproblem. Med andre ord må samfunnet omfavne alle kvalifiserte søkere. Slik er ikke situasjonen for medisin, der er det hundrevis av høyt kvalifiserte "ungdommer" som kjemper i årevis for å komme inn. 

Anonymkode: d4760...1d5