AnonymBruker Skrevet 21. august 2020 #1 Skrevet 21. august 2020 Verden har blitt forandret, noe vi alle kjenner på. En av de tingene som er en utfordring er at alle de teite småproblemene folk får nødvendigvis kommer i bakgrunnen av mer alvorlig lidelse. Det ER verre å bli alvorlig syk eller dø, miste jobben, boligen, kjære familiemedlemmer og å bli isolert i månedsvis enn det er for meg å ikke kunne gå ut og danse, men jeg sørger over det likevel. Men jeg føler ikke jeg kan klage i "hverdagen" Så her er en tråd. For alle de små tingene som ikke ble og ikke blir, og som vi er triste for. Jeg fikk aldri ha noen prosjektavslutningsfest med vennene fra jobb som vi hadde planlagt i månedsvis som et lyspunkt etter en ekstremt travel vinter. Jeg er lei meg fordi bursdagen min også i år ble en sørgelig lavterskel greie (i fjor var vi syke) der folk knapt turte å komme på besøk. Jeg hadde sett for meg en kjempefest, og fikk ingenting. Jeg er lei meg fordi jeg knapt kan drive med idretten jeg elsker. Jeg er lei meg fordi jeg ikke får lov å klemme alle vennene mine, for at det er mange venner jeg fortsatt ikke har sett på månedsvis fordi de er så restriktive med de de treffer av ulike årsaker. Vær så god, deres tur Anonymkode: 79cc1...cc0 7
AnonymBruker Skrevet 21. august 2020 #2 Skrevet 21. august 2020 Ser ikke poenget med å syte over alt man ikke får gjort, hvilken nytte skal det ha? Anonymkode: efc15...414 4
AnonymBruker Skrevet 21. august 2020 #3 Skrevet 21. august 2020 Er liksom feil fokus. Tilpass deg situasjonen, og finn gleder i det som er. Selv er jeg ufattelig glad for at vi bor i et land med relativt lav smitte, åpne skoler, et samfunn som er mye mer åpent enn i andre land. Kjipt med den ferieturen jeg ikke fikk dratt på eller konserten jeg gjerne skulle ha vært på, men alt i alt - vi har det godt. Hjelper på psyken å ha en grunnleggende optimisme. Anonymkode: a5435...5c1 7
AnonymBruker Skrevet 21. august 2020 #4 Skrevet 21. august 2020 Mange deler av livet er forandret og det må være lov å være lei seg og lei av denne koronadritten. Må man være så positiv hele tiden? korona har gjort det vanskeligere for meg å få jobb. Jeg og mannen skulle ha vært på bryllupsreise. Vi får ikke møtt familiene våres da de er i utlandet. Nå er jeg hjemme fra jobb fordi jeg er litt forkjølet. Den nye hverdagen suger. Dessuten er jeg trøtt på å lese om alle penger som pumpes inn i selskap som lyver og bedrar og som allerede sitter på enormt store penger samtidig som den enkelte arbeideren nesten ikke har mat på bordet. 60% av inntekten. Skal min økonomi og mitt liv bli så dårlig fordi bestemor på 85 skal leve 6 måneder til. Egoistisk er alle de som mener at de fleste skal ofre livet sitt for noen få gamle og/eller syke. Anonymkode: 973c5...b58 5
AnonymBruker Skrevet 22. august 2020 #5 Skrevet 22. august 2020 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Mange deler av livet er forandret og det må være lov å være lei seg og lei av denne koronadritten. Må man være så positiv hele tiden? korona har gjort det vanskeligere for meg å få jobb. Jeg og mannen skulle ha vært på bryllupsreise. Vi får ikke møtt familiene våres da de er i utlandet. Nå er jeg hjemme fra jobb fordi jeg er litt forkjølet. Den nye hverdagen suger. Dessuten er jeg trøtt på å lese om alle penger som pumpes inn i selskap som lyver og bedrar og som allerede sitter på enormt store penger samtidig som den enkelte arbeideren nesten ikke har mat på bordet. 60% av inntekten. Skal min økonomi og mitt liv bli så dårlig fordi bestemor på 85 skal leve 6 måneder til. Egoistisk er alle de som mener at de fleste skal ofre livet sitt for noen få gamle og/eller syke. Anonymkode: 973c5...b58 Jeg er lei meg for å ikke få drevet med idrett, og for at 8åringen ikke kan klemme venninner på skolen. Men jeg ofrer ikke ting for få gamle og syke, de kan dø et år eller to før de skulle uten at jeg syns det er vanskelig - jeg har ikke lyst på sykdommen selv og unner ikke andre de jævlige senfølger mange unge med milde symptomer får. https://www.weekendavisen.dk/2020-34/ideer/efterdoenninger Anonymkode: f4082...f5e 1
AnonymBruker Skrevet 22. august 2020 #6 Skrevet 22. august 2020 Det er da lov å kjenne på en personlig sorg over hvordan ting er, og samtidig forstå at det er et ikke-problem i forhold til hva mange andre sliter med. Jeg har ikke klagd høylytt ett sekund og har utelukkende beskrevet meg som heldig i denne situasjonen, da vi har trygg jobb, privatbiler (slipper kollektiv), ikke omgås noen i risikogruppen, ikke er innestengt slik mange av mine kollegaer i utlandet er, med mer. Helt personlig kjenner jeg på en sorg fordi jobben min ikke er som den pleier, med reiseaktivitet i inn- og utland, jeg er så lei videomøter, og savner alt det sosiale rundt jobbreiser. Det at sommerferien, og nå heller ikke høstferien, blir det de skulle er også vondt. At dynamikken med enkelte venninner er endret. Jeg er blant de som er "avslappet". Mens flere venninner har nærmest isolert seg, og har en fordømmende holdning til de som lever mer normalt selv om det er godt innenfor retningslinjene. Anonymkode: f0d95...829 4
AnonymBruker Skrevet 25. august 2020 #7 Skrevet 25. august 2020 På 22.8.2020 den 8.06, AnonymBruker skrev: At dynamikken med enkelte venninner er endret. Jeg er blant de som er "avslappet". Mens flere venninner har nærmest isolert seg, og har en fordømmende holdning til de som lever mer normalt selv om det er godt innenfor retningslinjene. Anonymkode: f0d95...829 Jeg også. Vi har "lave" skuldre men jeg har et par venninner som er LIVREDDE. At jeg ikke har sett dem på månedsvis er en stor sorg for meg. Jeg har etter flere år i utlandet gledet meg til å være nærmere venner og kjente og nå er det ingen som vil være med oss... Anonymkode: 79cc1...cc0
Iso1 Skrevet 25. august 2020 #8 Skrevet 25. august 2020 Irriterende når folk sier at hverdagen er forandret når det ikke gjelder alle. Min sommerferie ble heller ikke annerledes enn før. Snakk for dere selv og ikke forvent at selvom din hverdag er annerledes så er andres det og. Jeg lever og finner på ting som normalt og har hele tiden gjort det!
AnonymBruker Skrevet 25. august 2020 #9 Skrevet 25. august 2020 Jeg synes det er noe perspektivløst å være lei seg fordi en ikke kan klemme, ikke ha en flott bursdagsfeiring, ikke få ha en avslutningsfest osv. Da lurer jeg på hvor lei seg de eldre er som sitter på sine nitriste sykehjem dag ut og dag inn og kanskje ikke har hatt besøk på månedsvis. Eller skoleelever og studenter som opplever at starten på skoleåret avbrytes fordi noen få medelever/medstudenter tester positivt på Covid19. Eller de som fortsatt er permittert fordi arbeidsplassen ikke har tilstrekkelig med oppdrag enda. Da kan man snakke om å være lei seg. Men å ha en avdempet bursdag? Vær glad du har noen som ønsker å feire sammen med deg! Det er det ikke alle som har. Anonymkode: 7fbe1...9cc 4
AnonymBruker Skrevet 25. august 2020 #10 Skrevet 25. august 2020 Jeg synes det trist at jeg måtte avlyse en utenlandstur som hadde vært planlagt i to år. Jeg synes det er kjipt at jeg ikke kan feire 40-års dagen min på ordentlig vis. Jeg synes det er helt forjævlig at det ikke er lov å trene som normalt. Jeg synes det er trist at barnet mitt ikke kan klemme oldemoren sin. Jeg synes det er smålig av dere som bitcher om at man kan ha verre problemer. Man kan alltid ha verre problemer. Du kan ikke være lei deg om ungen din dør, for det er verre for de som opplever at begge barna dør? Anonymkode: e82f5...945 7
AnonymBruker Skrevet 25. august 2020 #11 Skrevet 25. august 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Jeg synes det trist at jeg måtte avlyse en utenlandstur som hadde vært planlagt i to år. Jeg synes det er kjipt at jeg ikke kan feire 40-års dagen min på ordentlig vis. Jeg synes det er helt forjævlig at det ikke er lov å trene som normalt. Jeg synes det er trist at barnet mitt ikke kan klemme oldemoren sin. Jeg synes det er smålig av dere som bitcher om at man kan ha verre problemer. Man kan alltid ha verre problemer. Du kan ikke være lei deg om ungen din dør, for det er verre for de som opplever at begge barna dør? Anonymkode: e82f5...945 Helt enig. Det må da være greit å samle de litt mindre klagene i en egen tråd, det er da helt frivillig å gå inn i tråden? Jeg synes det er trist at en ferietur med venner i sommer som jeg hadde gledet meg veldig til ble avlyst. Jeg synes det er trist at turen til USA jeg bestilte i januar ikke blir noe av, og at jeg allerede nå ser at feriemålet vårt neste sommer - som vi har spart til i mange år - bare kan glemmes. Jeg synes det er trist at sommeren var kald og regnfull, slik at vinteren vi går i møte blir ekstra tung (og det er umulig å reise for å få litt sol). Og jeg synes det er trist at vinteren vil bli full av fravær fra jobb og skole/barnehage. Anonymkode: da2df...d86 3
AnonymBruker Skrevet 25. august 2020 #12 Skrevet 25. august 2020 Jeg synes det er trist at vi ikke fikk hatt avskjedsmiddag med en kollega som sluttet etter mange år. Synes det er trist at jeg ikke fikk gått i begravelsen til faren til venninna mi og vært der for henne. Synes det er leit at jeg knapt beveger meg når jeg er hjemme konstant, så jeg får mer vondt i ryggen. Anonymkode: b5191...610 2
AnonymBruker Skrevet 26. august 2020 #13 Skrevet 26. august 2020 14 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg synes det er noe perspektivløst å være lei seg fordi en ikke kan klemme, ikke ha en flott bursdagsfeiring, ikke få ha en avslutningsfest osv. Da lurer jeg på hvor lei seg de eldre er som sitter på sine nitriste sykehjem dag ut og dag inn og kanskje ikke har hatt besøk på månedsvis. Eller skoleelever og studenter som opplever at starten på skoleåret avbrytes fordi noen få medelever/medstudenter tester positivt på Covid19. Eller de som fortsatt er permittert fordi arbeidsplassen ikke har tilstrekkelig med oppdrag enda. Da kan man snakke om å være lei seg. Men å ha en avdempet bursdag? Vær glad du har noen som ønsker å feire sammen med deg! Det er det ikke alle som har. Anonymkode: 7fbe1...9cc Kan man det? Eller bør ikke disse tenke på de som har mistet et barn. De som blir mishandlet. De som er hjemløse. Hvem er du til å definere hva en personlig sorg er? Anonymkode: f0d95...829 5
AnonymBruker Skrevet 26. august 2020 #14 Skrevet 26. august 2020 Synes det er trist å ikke kunne dra til Frankrike og Italia. Har aldri reist så mye i mitt liv, men dro dit med kjæresten i fjor og nå fått blod på tann! Synes det er trist å se vennene mine så sjeldent. Mye sykdom i familiene deres og familie medlemmer som er veldig utsatt. Så jeg støtter fullt at de er veldig forsiktige, men et savn er det jo! De har uttrykt savn flere ganger. Den ekle lukta av håndsprit er jeg lei av. Anonymkode: 40112...5a9 2
AnonymBruker Skrevet 26. august 2020 #15 Skrevet 26. august 2020 Det verste er å ikke kunne reise noe sted uten skam og skyldfølelse. Og at man ikke har lov å deppe over småting fordi det fins verre ting. Se bare på denne tråden, tok ikke lang tid før noen måtte påpeke at det finnes verre ting. Selv om TS startet tråden nettopp for å ha et sted å snakke om de små tingene i den store sammenhengen. Anonymkode: e764b...6e9 5
Anbefalte innlegg