Noen som kan sette fingeren på hva som gjør at jenter med mest mannlige venner fungerer dårlig med andre jenter?

[AnonymBruker]

Jeg spør fordi jeg har lyst til å forandre meg, og jeg har lyst til å skaffe meg jentevenner.

Vet ikke om jeg vil kalle det å føle seg truet av andre jenter, men jeg blir alltid litt stresset når det er jenter rundt meg.

Jeg er ikke noen typisk guttejente fysisk. Jeg er petite, feminin, langt lyst hår og liker å sminke meg. Jeg er hetro. 

Men jeg er kanskje litt mer guttete av meg i tankegang? Jeg liker at man kan tulle med gutter uten at de blir sure og tar seg så lett nær av ting, at hvis de har et problem med meg så blir det løst der og da og vi er venner igjen med engang, at de ikke på død og liv måååååå skravle hele tiden og ja i det heletatt. Bare mye enklere å forholde seg til gutter.

Når jeg tenker etter har jeg aldri hatt noen besteVENNINNE. Har hatt litt jentevenner her og der, men jeg har egentlig aldri stolt ordentlig på de for jeg vet liksom ikke hvor jeg har de. Jeg har opplevd å kanskje komme godt overens med en jente og være glad for det, og så får jeg vite fra en annen jente at hun første jenta har snakket stygt om meg eller ikke liker meg. 

Så gjennom årene har jeg på en måte gitt opp jenter, jeg orker liksom ikke prøve engang. Blir utslitt av de, jeg synes alt de sier er sagt på en bitchy måte, og jeg skygger banen hvis en jente kommer inn i en gruppe hvor det kun er meg og menn. Og her ser jeg jo at problemet ligger, men hvorfor gjør jeg sånn? Er det noe håp for meg, jeg vil jo ikke være sånn.

Jeg merker at når jeg snakker med jenter på jobb så flyter ikke samtalen like bra som det gjør når jeg prater med menn. De andre jentene kommer godt overens, mens jeg mistenker at jeg blir sett på av de som litt rar.

Vil også legge til at på barne og ungdomsskolen ble jeg ofte ekskludert fra jentegjenger og ble til tidEr behandlet ganske stygt uten at jeg ble mobba på noen måte. Men jeg husker at jeg i 10.klasse var veldig lei og gledet meg til å få slippe mer av det der. Kanskje det er grunnen til at jeg takler jenter dårlig også idag? Har prøvd å være litt open minded og tenkt at det finnes vel jenter som er greie også, men så skjer ting som jeg skrev ovenfor her at jeg blir baktalt når jeg faktisk går rundt og tror jeg har fått meg en venninne. 

Jeg blir deppa når jeg ser venninnegjenger på byen og skulle ønske jeg også kunne hatt det. Tenker på fremtiden, bryllup og utdrikningslag og sånne ting vil se utrolig dumt ut for meg for jeg har jo ingen venninner. 

Håper jeg kan få svar fra noen som kanskje har en sånn som meg i omgangskretsen og som ser hva hun gjør feil, eller noen som har vært som meg men som har fått jentevenner

 

Anonymkode: b1289...0e5

[AnonymBruker]

Jeg sier ikke at dette gjelder deg, men satt på spissen så føler en del jenter med mannlige venner vanskeligheter med å knytte ekte nære bånd, det er lettere å da omgås menn fordi de "uansett vil ha sex eller ser seksuelt på deg", der trengs ikke nærhet for kontakt på den måten. 

Anonymkode: 96c52...86e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sier ikke at dette gjelder deg, men satt på spissen så føler en del jenter med mannlige venner vanskeligheter med å knytte ekte nære bånd, det er lettere å da omgås menn fordi de "uansett vil ha sex eller ser seksuelt på deg", der trengs ikke nærhet for kontakt på den måten. 

Anonymkode: 96c52...86e

Hæ? Menn vil da ikke ha sex med venninner!

Anonymkode: a754d...fe7

[KvinneguidenBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg spør fordi jeg har lyst til å forandre meg, og jeg har lyst til å skaffe meg jentevenner.

Vet ikke om jeg vil kalle det å føle seg truet av andre jenter, men jeg blir alltid litt stresset når det er jenter rundt meg.

Jeg er ikke noen typisk guttejente fysisk. Jeg er petite, feminin, langt lyst hår og liker å sminke meg. Jeg er hetro. 

Men jeg er kanskje litt mer guttete av meg i tankegang? Jeg liker at man kan tulle med gutter uten at de blir sure og tar seg så lett nær av ting, at hvis de har et problem med meg så blir det løst der og da og vi er venner igjen med engang, at de ikke på død og liv måååååå skravle hele tiden og ja i det heletatt. Bare mye enklere å forholde seg til gutter.

Når jeg tenker etter har jeg aldri hatt noen besteVENNINNE. Har hatt litt jentevenner her og der, men jeg har egentlig aldri stolt ordentlig på de for jeg vet liksom ikke hvor jeg har de. Jeg har opplevd å kanskje komme godt overens med en jente og være glad for det, og så får jeg vite fra en annen jente at hun første jenta har snakket stygt om meg eller ikke liker meg. 

Så gjennom årene har jeg på en måte gitt opp jenter, jeg orker liksom ikke prøve engang. Blir utslitt av de, jeg synes alt de sier er sagt på en bitchy måte, og jeg skygger banen hvis en jente kommer inn i en gruppe hvor det kun er meg og menn. Og her ser jeg jo at problemet ligger, men hvorfor gjør jeg sånn? Er det noe håp for meg, jeg vil jo ikke være sånn.

Jeg merker at når jeg snakker med jenter på jobb så flyter ikke samtalen like bra som det gjør når jeg prater med menn. De andre jentene kommer godt overens, mens jeg mistenker at jeg blir sett på av de som litt rar.

Vil også legge til at på barne og ungdomsskolen ble jeg ofte ekskludert fra jentegjenger og ble til tidEr behandlet ganske stygt uten at jeg ble mobba på noen måte. Men jeg husker at jeg i 10.klasse var veldig lei og gledet meg til å få slippe mer av det der. Kanskje det er grunnen til at jeg takler jenter dårlig også idag? Har prøvd å være litt open minded og tenkt at det finnes vel jenter som er greie også, men så skjer ting som jeg skrev ovenfor her at jeg blir baktalt når jeg faktisk går rundt og tror jeg har fått meg en venninne. 

Jeg blir deppa når jeg ser venninnegjenger på byen og skulle ønske jeg også kunne hatt det. Tenker på fremtiden, bryllup og utdrikningslag og sånne ting vil se utrolig dumt ut for meg for jeg har jo ingen venninner. 

Håper jeg kan få svar fra noen som kanskje har en sånn som meg i omgangskretsen og som ser hva hun gjør feil, eller noen som har vært som meg men som har fått jentevenner

 

Anonymkode: b1289...0e5

Er som deg, og de to jentevenner jeg har fått er lik som meg.

 

Drama, baksnakking og fjas er drama baksnakking og fjas uansett kjønn. Og jævlig slitsomt.

[Raven.Writingdesk]

Min oppfatning er at slike jenter ofte er narsissistiske og har liten evne til å romme andre jenter.
 

De er selvsentrerte og ønsker å fremheve seg selv. Mannlige «venner» blir ofte brukt som en måte å gjøre det på. «Se på meg, se på meg» 

Du trasher jo andre kvinner i innlegget ditt via å beskrive alle kvinner som «dramaqueens» .. - og ikke skjønner jeg relevansen av at du beskriver utseendet ditt? Hva har det med saken å gjøre ? 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Raven.Writingdesk skrev:

Min oppfatning er at slike jenter ofte er narsissistiske og har liten evne til å romme andre jenter.
 

De er selvsentrerte og ønsker å fremheve seg selv. Mannlige «venner» blir ofte brukt som en måte å gjøre det på. «Se på meg, se på meg» 

Du trasher jo andre kvinner i innlegget ditt via å beskrive alle kvinner som «dramaqueens» .. - og ikke skjønner jeg relevansen av at du beskriver utseendet ditt? Hva har det med saken å gjøre ? 

Har du jobbet på en kvinnearbeidsplass noen gang? 🤔😂

Anonymkode: a754d...fe7

[AnonymBruker]

Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg er ikke så fintfølende, liker som deg å kødde mye uten å tenke over at noen kan ta seg nær og bli sur. Synes disse sosiale kodene er vanskelige å forholde seg til, måten kvinner skal liksom bonde på. Skulle gjerne hatt en venninne eller to da, og det ser fint ut å ha en slik venninne gjeng hvor man samles og finner på ting sammen. Men klarer meg greit uten  

Anonymkode: aec8c...3f4

[Lønnesirup01]

Kan ganske enkelt svare på tittelspørsmålet: jeg tror det er noe som lett blir selvforsterkende. Man har en dårlig erfaring med andre jenter, blir negativt innstilt til dem, henger mer med gutter, blir vant til dynamikken med gutter, blir aldri godt kjent med jenter, og skjærer alle under en kam. Jentene rundt deg oppfatter også dette.

Jeg hadde en venninne som deg. Hun var nok av dem som synes det var mye drama med jenter, og enklere å henge med gutter. Vi er ikke venninner lenger, dessverre. Hun hadde en del guttevenner, og etter at jeg ble kjent med dem (og en periode datet en av dem), skar det seg fullstendig. Hun taklet ikke en annen kvinneskikkelse i gjengen. Hun prøvde aktivt å skvise meg ut, selv om hun vil benekte det den dag i dag. Noe av problemet var nok også at hun hadde et stort ego (selv et par av guttene dette vedkjente seg dette en fuktig kveld).

Jeg tenker alltid at en er fellesnevneren i eget liv. Det er større variasjon innad et kjønn enn mellom kjønnene. Dvs. at selv om menn og kvinner på gruppebasis har noen ulikheter, er vi mer ulike i bredden. Dersom du ikke kan få en eneste venninne, er det jo da deg det står på.

Så først og fremst: er dette noe du faktisk VIL gjøre noe med? Er du interessert i andre kvinner, vil du bli kjent med dem? Eller har du fortsatt en slags forakt for dem, selv om du synes det ser morsomt ut med jenteturer og lurer på om du går glipp av dem?

[Helgeline]

2 minutter siden, KvinneguidenBruker skrev:

Er som deg, og de to jentevenner jeg har fått er lik som meg.

 

Drama, baksnakking og fjas er drama baksnakking og fjas uansett kjønn. Og jævlig slitsomt.

Jeg er også som deg og Ts, til en viss grad. Enig i det du skriver, har ingen andre råd til Ts enn å finne kvinnelige dramafrie venner. 
Ja, finnes mange «drama-konger» også 😅

[Raven.Writingdesk]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har du jobbet på en kvinnearbeidsplass noen gang? 🤔😂

Anonymkode: a754d...fe7

Jeg har jobbet på ekstremt mannsdominerte arbeidsplasser og kan si at dramaqueens og baksnakking finner du blant begge kjønn. Forskning viser vel også at de beste arbeidsplassene er de hvor det er en blanding av kjønn, ikke rent mannlig eller kvinnelige arbeidsplasser. 
 

Uansett så er min erfaring at kvinner som klarer å danne vennskap med andre som også er av samme kjønn, er langt mindre «dramatiske og komplekse» enn de som ikke har denne egenskapen.

De som utelukkende har venner av motsatt kjønn, (eller aller helst dyr, da de ikke forstår mennesker overhodet) - er ikke de «enkleste» å forholde seg til, for å si det sånn.. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg spør fordi jeg har lyst til å forandre meg, og jeg har lyst til å skaffe meg jentevenner.

Vet ikke om jeg vil kalle det å føle seg truet av andre jenter, men jeg blir alltid litt stresset når det er jenter rundt meg.

Jeg er ikke noen typisk guttejente fysisk. Jeg er petite, feminin, langt lyst hår og liker å sminke meg. Jeg er hetro. 

Men jeg er kanskje litt mer guttete av meg i tankegang? Jeg liker at man kan tulle med gutter uten at de blir sure og tar seg så lett nær av ting, at hvis de har et problem med meg så blir det løst der og da og vi er venner igjen med engang, at de ikke på død og liv måååååå skravle hele tiden og ja i det heletatt. Bare mye enklere å forholde seg til gutter.

Når jeg tenker etter har jeg aldri hatt noen besteVENNINNE. Har hatt litt jentevenner her og der, men jeg har egentlig aldri stolt ordentlig på de for jeg vet liksom ikke hvor jeg har de. Jeg har opplevd å kanskje komme godt overens med en jente og være glad for det, og så får jeg vite fra en annen jente at hun første jenta har snakket stygt om meg eller ikke liker meg. 

Så gjennom årene har jeg på en måte gitt opp jenter, jeg orker liksom ikke prøve engang. Blir utslitt av de, jeg synes alt de sier er sagt på en bitchy måte, og jeg skygger banen hvis en jente kommer inn i en gruppe hvor det kun er meg og menn. Og her ser jeg jo at problemet ligger, men hvorfor gjør jeg sånn? Er det noe håp for meg, jeg vil jo ikke være sånn.

Jeg merker at når jeg snakker med jenter på jobb så flyter ikke samtalen like bra som det gjør når jeg prater med menn. De andre jentene kommer godt overens, mens jeg mistenker at jeg blir sett på av de som litt rar.

Vil også legge til at på barne og ungdomsskolen ble jeg ofte ekskludert fra jentegjenger og ble til tidEr behandlet ganske stygt uten at jeg ble mobba på noen måte. Men jeg husker at jeg i 10.klasse var veldig lei og gledet meg til å få slippe mer av det der. Kanskje det er grunnen til at jeg takler jenter dårlig også idag? Har prøvd å være litt open minded og tenkt at det finnes vel jenter som er greie også, men så skjer ting som jeg skrev ovenfor her at jeg blir baktalt når jeg faktisk går rundt og tror jeg har fått meg en venninne. 

Jeg blir deppa når jeg ser venninnegjenger på byen og skulle ønske jeg også kunne hatt det. Tenker på fremtiden, bryllup og utdrikningslag og sånne ting vil se utrolig dumt ut for meg for jeg har jo ingen venninner. 

Håper jeg kan få svar fra noen som kanskje har en sånn som meg i omgangskretsen og som ser hva hun gjør feil, eller noen som har vært som meg men som har fått jentevenner

 

Anonymkode: b1289...0e5

Jenter er mer manipulerende og dramatiske. Det kan være slitsomt å forholde seg til. Baksnakking og mindgames. Arbeidsplasser med kun kvinner er  mye vanskeligere enn arbeidsplasser med kun menn for eksempel. Menn forholder seg mer til konkrete ting, og kan kalle en spade for en spade. Syntes de noe så får du høre det, fremfor sur stemmning for ting du må gjette deg til hva er for å finne det ut. 

Anonymkode: c05ba...10a

[AnonymBruker]

De er sjalu og tåler ikke å dele oppmerksomheten. Egosentriske. Dramatiske. 

Anonymkode: 388f0...0b3

[AnonymBruker]

Jeg er litt lik men har klart å få en del jentevenner etterhvert  Forskjellen er vel at jeg hadde bestevenninne gjennom deler av skolegangen min da, og har ikke blitt mobbet (men også opplevd litt utfrysning fra "kule" jenter) Jeg har funnet at absolutt ikke alle jenter er som du beskriver, du må bare finne de riktige. Og så må du tørre å gi mer av deg selv. Min erfaring er iallfall at det er litt vanskeligere å få en god relasjon med andre jenter, det krever liksom litt mer enn med gutter. Men kan også være veldig fint å få den litt nærere relasjonen! Jeg synes også det er lettere å henge med 1-2 jenter enn gjenger, da blir jeg lett utenfor. Og så må man finne noen som har litt samme interesser som en selv, de beste av mine jentevenner har også mange guttevenner og er derfor ikke sånne typiske jente-jenter som kun henger med jenter. Du må også forsøke å være mer åpen og stole på dem! Har selv erfaring med at gutter kan være like "bitchy" og baksnakkende de kommer bare mer unna med det Så forsøk å ikke ha den fordommen mot alle jenter du møter

Anonymkode: ba896...e92

[Raven.Writingdesk]

4 minutter siden, Lønnesirup01 skrev:

Kan ganske enkelt svare på tittelspørsmålet: jeg tror det er noe som lett blir selvforsterkende. Man har en dårlig erfaring med andre jenter, blir negativt innstilt til dem, henger mer med gutter, blir vant til dynamikken med gutter, blir aldri godt kjent med jenter, og skjærer alle under en kam. Jentene rundt deg oppfatter også dette.

Jeg hadde en venninne som deg. Hun var nok av dem som synes det var mye drama med jenter, og enklere å henge med gutter. Vi er ikke venninner lenger, dessverre. Hun hadde en del guttevenner, og etter at jeg ble kjent med dem (og en periode datet en av dem), skar det seg fullstendig. Hun taklet ikke en annen kvinneskikkelse i gjengen. Hun prøvde aktivt å skvise meg ut, selv om hun vil benekte det den dag i dag. Noe av problemet var nok også at hun hadde et stort ego (selv et par av guttene dette vedkjente seg dette en fuktig kveld).

Jeg tenker alltid at en er fellesnevneren i eget liv. Det er større variasjon innad et kjønn enn mellom kjønnene. Dvs. at selv om menn og kvinner på gruppebasis har noen ulikheter, er vi mer ulike i bredden. Dersom du ikke kan få en eneste venninne, er det jo da deg det står på.

Så først og fremst: er dette noe du faktisk VIL gjøre noe med? Er du interessert i andre kvinner, vil du bli kjent med dem? Eller har du fortsatt en slags forakt for dem, selv om du synes det ser morsomt ut med jenteturer og lurer på om du går glipp av dem?

Dette! Her slår du spikeren på hodet!

Det fantastiske her er at disse damene ilegger «alle andre» disse negative egenskapene men kan da sagtens inneha dem selv, om noen «tråkker» på deres (narsissistiske) tær.

Dramaqueenen i historien er nettopp hun som ikke klarer å forholde seg til andre kvinner.  

[AnonymBruker]

Jeg har også opplevd at andre jenter ikke liker meg forresten, og har nok derfor hatt litt piggene ute til en viss grad. Jeg synes gutter er lettere å få den første overfladiske kontakten med. Kanskje det hjelper at man er jente der.

Og, jeg har også møtt den guttejenta som andre beskriver over her, som bare har guttevenner og sier jenter er så drama og stress, men som egentlig bare vil ha guttegjengen sin for seg selv og oppfører seg veldig truet om man forsøker å bli venn med noen av dem.. Må innrømme at jeg har vært litt den jenta noen ganger selv siden det kan være digg å være eneste jenta i guttegjengen og få litt oppmerksomhet osv, men har tatt meg selv i det og jobbet for å IKKE være den jenta men heller være glad for å også få andre jenter inn i gjengen. Så man kan jo være litt obs på at man ikke oppfattes sånn

Anonymkode: ba896...e92

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sier ikke at dette gjelder deg, men satt på spissen så føler en del jenter med mannlige venner vanskeligheter med å knytte ekte nære bånd, det er lettere å da omgås menn fordi de "uansett vil ha sex eller ser seksuelt på deg", der trengs ikke nærhet for kontakt på den måten. 

Anonymkode: 96c52...86e

Dummeste jeg har lest, ingenting er mer falskt og uekte som kvinnelige vennskap. Overfladisk som faen, stort sett drama med en gang det er noe. Konfliktskye, lyver så det står etter.

Mens menn er ekte og ukomplisert, sier ting som det er.

Anonymkode: e97e8...cbc

[AnonymBruker]

Du har bare ikke funnet de rette jentene. 

Jeg hadde heller ikke gode venninner. Syntes jenter var slitsomme, søkte drama, hadde alle disse "typiske dametrekkene" som å forvente at folk vet hva de tenker/hva som er galt osv. Snakket om kjedelige ting.

Så fant jeg ut at det er en del andre som er like meg. Som heller i utgangspunktet ikke trives med andre jenter. De trives jeg med.

Anonymkode: 78c4f...eaa

[AnonymBruker]

Vet ikke om man kan forandre seg, men jeg kan si noe om hvordan jeg har oppfattet en del kvinner og jenter som bare vil henge med gutter og menn. Ofte er de ikke etter min mening så guttete, men de ønsker og søker anerkjennelse fra gutter. Gutter har høyere status for dem og de er ofte opptatt av å bevise at de er guttete. Prøvde å bli venn med en som bare hang med gutter en gang, men hun avviste meg og lo utelukkende av gutters vitser. Som en liten kvinnelig mannsjåvinist :p Der følte jeg det hadde med usikkerhet å gjøre. Har faktisk inntrykk av at en del slike kvinner eller jenter ser ned på andre jenter eller kvinner (du generaliserer selv voldsomt om kvinner). Men skjønner også at du har hatt en del dårlige erfaringer med andre jenter oppgjennom, så mye kan nok ligge der. Selv har jeg både gode kvinnelige og mannlige venner.

Anonymkode: 4cfac...6d3

[AnonymBruker]

Jeg har alltid tenkt at dette går på personlighet. Litt på måte å tenke på, litt på måten man bygger relasjoner på, og litt på interesser. 

For egen del synes jeg ofte det har vært lettere å snakke med gutter og menn. Mye fordi de tenker ganske likt som meg, og ser verden mer "rett frem" enn det mange av mine kvinnelige venner og bekjente gjør. 
I mange tilfeller synes jeg mange kvinner tolker for mye meninger og følelser inn i ting. Og når jeg da ikke alltid har vært så god til å "lese" mennesker, og det forventes at jeg tolker på samme måte som dem, så gir jeg litt opp. 

For min del har jeg for lengst innsett at jeg nok aldri får den veldig nære bestevenninna som jeg ser mange andre har. Jeg har hatt tilsvarende forhold med gutter. (Altså bestevenner med masse felles interesser og intern humor, som var sammen hele tiden.) Men det ble ganske utfordrende på grunn av partnere som ikke trivdes så godt i selskap med oss som da var så tette. 

Jeg har venninner. Og det er nok de beste venninnene jeg noen gang får. Men vi er ikke, og vil aldri bli en sånn venninnegjeng som gjør alt mulig sammen, og som er tett på i hverandres liv. (Nesten som familie.) 

Det hender jeg møter kvinner som er litt som meg selv, og som jeg har mye til felles med. Disse kommer jeg veldig godt overens med. 
Jeg har derfor konkludert med at dette er slik det kommer til å være resten av livet. Jeg er "dømt til" å holde meg i miljøer der flertallet er menn, men der vil jeg også komme godt overens med de aller fleste jeg møter, uavhengig av kjønn. 

Det er mulig jeg kunne endret på personligheten min, og jobbet for å ha interesser som var mer "kvinnelige", men jeg ser ingen grunn til å endre på meg selv for å passe sammen med folk jeg til syvende og sist har lite til felles med. 

Nå er jeg uansett så gammel at det nærmeste forholdet mitt er mannen min, og at familie på mange måter er nærmere enn vennene.

Anonymkode: f68c5...022

[Lønnesirup01]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke om man kan forandre seg, men jeg kan si noe om hvordan jeg har oppfattet en del kvinner og jenter som bare vil henge med gutter og menn. Ofte er de ikke etter min mening så guttete, men de ønsker og søker anerkjennelse fra gutter. Gutter har høyere status for dem og de er ofte opptatt av å bevise at de er guttete. Prøvde å bli venn med en som bare hang med gutter en gang, men hun avviste meg og lo utelukkende av gutters vitser. Som en liten kvinnelig mannsjåvinist 😛 Der følte jeg det hadde med usikkerhet å gjøre. Har faktisk inntrykk av at en del slike kvinner eller jenter ser ned på andre jenter eller kvinner (du generaliserer selv voldsomt om kvinner). Men skjønner også at du har hatt en del dårlige erfaringer med andre jenter oppgjennom, så mye kan nok ligge der. Selv har jeg både gode kvinnelige og mannlige venner.

Anonymkode: 4cfac...6d3

Det er jo en del kvinner som sliter med "internalisert misogyni", dvs. at de ser ned på kvinner selv om de selv er kvinner. Menns anerkjennelse henger høyere. Det kan nok henge sammen med oppvekst i en del tilfeller, gjerne en fraværende far el.l., som gjør at man søker bekreftelse fra menn.

Jeg tror ikke alle ser slike guttejenter på den måten, noen er t.o.m. selverklærte feminister. Mitt problem med moderne feminisme henger litt sammen med det - jeg er usikker på om de egentlig støtter kvinner som ikke er helt som dem selv.