Traff gamlekjæresten - sliter nå

[Gjest Mann73]

Hei alle. Grunnen til at jeg skriver dette er ikke for å finne noen løsning på dette dilemmaet. Grunnen er at jeg kan ikke prate med noen om dette, men jeg må skrive det et sted og få noen reaksjoner.

Da jeg var 16 år hadde jeg et forhold som varte i ca 6 mnd til en skjønn jente. Denne var 15 år. Hun gjorde det slutt.

Vi var meget spesielle venner lenge før og en liten periode etter at det ble slutt. Hun var det jeg vil kalle en sjelevenn og måten jeg oppførte meg på rundt henne var ikke som en typisk 16-åring. Jeg var forståelsesfull og meget "smart" når jeg var sammen med henne, og vi snakket om kort sagt alt. Jeg var også meget hensynsfull for mitt mål var at hun skulle ha det bra. I forhold senere har jeg aldri oppført meg på samme vis, ikke så hengivent hvertfall. Jeg likte meg selv meget godt når vi var sammen som venner eller kjærester. Jeg var heller ikke knust når det ble slutt, heller funderende, noe jeg syntes var rart. Som om jeg forutså ting.

I alle årene etterpå har jeg savnet idèen om henne. Jeg hadde gitt henne opp selvfølgelig, men hun hadde alltid en sterk tilstedeværelse i hodet mitt. Vi lærte hverandre mye om forskjellige ting og derfor kjente vi hverandre meget godt. Vårt forhold har liksom vært en mal for hvordan jeg vil ha det sammen med en jente, og livet mitt har klart blitt påvirket av det vi utviklet og hadde.

Idag har hun 3 barn og er gift, jeg har 1 barn og er samboende.

Jeg var på en fest i helgen, og jeg visste at hun var der, og jeg gledet meg masse til å hilse på. Vi har ikke snakket skikkelig sammen siden 1989, så det var på tide. Jeg merket meg at jeg ikke var mindre fasinert og at det faktum at vi var 15 år eldre bare var positivt. Hun hadde de samme øynene, den samme humoren, de samme fingrene, alt jeg hadde elsket var der. Vi pratet i flerfoldige timer og klarte på morgenkvisten ikke å holde igjen, men vi gikk ikke over streken. Eller vi kjørte ikke fullt løp, så vi var smart nok til å beholde buksene på. Vi kysset endel og det var det beste jeg hadde kjent i hele mitt liv. Det var som om det jeg hadde ventet på i 15 år endelig hadde skjedd, hun var min igjen, for en liten stund ihvertfall. Min drøm var skjedd, hvis jeg kunne stoppet tiden ville jeg gjort det. Det var som om det perfekte par endelig fikk sin forløsning, trist nok varte det ikke lenge. Hun følte det altså på samme måte og hadde visst i 15 år at hun aldri skulle latt meg gå (vi var ikke fulle), men hun kunne ikke dvele ved det, man må videre. Jeg flyttet fra stedet 4 år etter at det var slutt, med meg hadde jeg minnene om henne.

Så der satt vi og følte at verden var urettferdig , vi holdt rundt hverandre og var numme og rare. Vi elsket hverandre og hadde engentlig aldri stoppet med det. Ingen av oss hadde dårlig samvittighet og ingen av oss har noen historie med utroskap bak oss.

Et eventuellt forhold kommer aldri til å fungere selv om vi vil aldri så mye. Det er for mange skjebner med i bildet. Vi har sms-kontakt ja, men prøver å begrense det. For mange som leser dette er jeg sikkert en idiot, men jeg søker ikke sympati. Jeg vil bare lufte sinnet mitt og fortelle om noe, tross alt, herlig som har hendt meg. I neste liv (eller på gamlehjemmet) blir det oss.

-Takk-

[Gjest Melk]

Hvis dere vet det aldri kan bli dere, bør dere følge opp dette i praksis. ikke send sms. Stakkars partnerene deres som har en som "elsker en annen". Hvis dere ikke vil gå fra disse for å være sammen, så elsker dere hverandre kanskje ikke høyt nok?

[LilleMy]

Skjønner at du har mange tanker i hodet ditt nå....

[Gjest Milah]

Vel, barndommens minner blir bare bedre og bedre med årene. Tror dere på en måte har glorifisert hverandre på hver deres kant i 15 år, og disse tankene og forventningene har nok lite med virkeligheten å gjøre. Klart et forhold som man har når man er 15 år og bekymringsløs ikke kan sammenlignes med de forholdene dere har i dag! Dere har barn, bil og hus, samt alle forpliktelsene som følger med.

Du sier at dere innser at det aldri kan bli dere, og det er greit nok. Men som Melk sier, hvorfor da holde kontakten på sms, hva er poenget?

Selv om gresset virker grønner på den andre siden av gjerdet, vil du for erfare at det må klippes der også!

Endret 18. juli 2005 av Bommpy

[Gjest Mann73]

Hvis dere vet det aldri kan bli dere, bør dere følge opp dette i praksis. ikke send sms. Stakkars partnerene deres som har en som "elsker en annen". Hvis dere ikke vil gå fra disse for å være sammen, så elsker dere hverandre kanskje ikke høyt nok?

←

Det er ikke mulig og ikke sende sms. Vet at det kan generere et helvete, men jeg klarer ikke å la være. Jeg elsker min samboer, det gjør jeg. Forskjellen er at denne jenta er min definisjon av kjærlighet, hvis du skjønner hva jeg mener. Høres litt voldsomt ut, men de som har opplevd slikt vet hva jeg snakker om.

Man har alltid et valg, men noen valg er så ekstremt vanskelige og så omfattende. Dette er et slikt valg. Dette er en følelse jeg igjen må undertrykke.

[Gjest Melk]

Klart det er mulig å ikke sende sms.

(Vet jeg høres streng ut nå. Jeg skjønner at du har havnet i et dilemma. Jeg synes imidlertid at du får ha en kvinne om gangen. Man gjør ikke slik mot en samboer man elsker.)

[Gjest Mann73]

Vel, barndommens minner blir bare bedre og bedre med årene. Tror dere på en måte har glorifisert hverandre på hver deres kant i 15 år, og disse tankene og forventningene har nok lite med virkeligheten å gjøre. Klart et forhold som man har når man er 15 år og bekymringsløs ikke kan sammenlignes med de forholdene dere har i dag! Dere har barn, bil og hus, samt alle forpliktelsene som følger med.

Du sier at dere innser at det aldri kan bli dere, og det er greit nok. Men som Melk sier, hvorfor da holde kontakten på sms, hva er poenget?

Selv om gresset virker grønner på den andre siden av gjerdet, vil du for erfare at det må klippes der også!

←

Du sier at dere innser at det aldri kan bli dere, og det er greit nok. Men som Melk sier, hvorfor da holde kontakten på sms, hva er poenget?

Dette er som sagt et av de vanskeligste spørsmålene.

Vel, barndommens minner blir bare bedre og bedre med årene. Tror dere på en måte har glorifisert hverandre på hver deres kant i 15 år, og disse tankene og forventningene har nok lite med virkeligheten å gjøre. Klart et forhold som man har når man er 15 år og bekymringsløs ikke kan sammenlignes med de forholdene dere har i dag! Dere har barn, bil og hus, samt alle forpliktelsene som følger med

Hehe, tanken har selvfølgelig slått meg. Men dette er noe annet, ikke spør meg hva. Det er forløsningen som bl.a gjør dette vanskelig. Vi var aldri en flørt, vi var noe mer. Det høres pompøst ut og det kan slammes ved å snakke om hvor unge vi var, men dette er spesielt.....

[Gjest Melk]

Hvis dere var ment for hverandre skjønner jeg ikke hvorfor dere har forpliktet deremed barn på hver deres kant. Ei heller hvorfor dere da ikke velger å satse på hverandre.

Du kan ikke ri to hester samtidig.

[Gjest Guest]

Klart det er mulig å ikke sende sms.

(Vet jeg høres streng ut nå. Jeg skjønner at du har havnet i et dilemma. Jeg synes imidlertid at du får ha en kvinne om gangen. Man gjør ikke slik mot en samboer man elsker.)

←

Du vet å gni det inn , men jeg føler meg ikke som noen vinner. Min samvittighet nå er ikke god. Du har enkle svar, det skal du ha, men ikke latterliggjør min situasjon, jeg føler meg ikke kul eller stolt. Og min samboer fortjener så avgjort bedre. Dine svar har reist gjennom hodet mitt som de riktige, men siden når var menneske et fornuftig vesen.

[Gjest Mann73]

Hvis dere var ment for hverandre skjønner jeg ikke hvorfor dere har forpliktet deremed barn på hver deres kant. Ei heller hvorfor dere da ikke velger å satse på hverandre.

Du kan ikke ri to hester samtidig.

←

De svarene der var for enkle. Men tar de til etterretning.

[Gjest Bellatrix]

Er enig med Melk. Enten får du satse på "kjærligheten" eller på samboeren din. Du sier at det er vanskelig å ikke sende sms. Ok, mulig det, men av og til må vi gjøre ting selv om de er vanskelige.

[Nabodama]

Det er ihvertfall en ting jeg ikke skjønner, og det er hvorfor dere (som elsker hverandre så høyt) ikke kan avslutte de forholdene dere har og satse på hverandre???

Hvis dere ikke ser for dere at det er mulig, hvordan kan du da si at HUN er definisjonen på kjærlighet for deg?

Og hvis dere ikke kan satse på hverandre, da er det faktisk så enkelt at dere bare må kutte kontakten.

Jepp. så enkelt er det! Men det kan være hardt å GJØRE det.

Å si at noe er for vanskelig eller umulig når det gjelder noe slikt, er ikke annet enn unnskyldninger for å fortsette.

[Sarabi]

Jeg vil rett og slett bare gi deg en

Dere bør kanskje ikke ha kontakt med hverandre men tankene kan du ha ...

[Gjest Guest]

Er enig med Melk. Enten får du satse på "kjærligheten" eller på samboeren din. Du sier at det er vanskelig å ikke sende sms. Ok, mulig det, men av og til må vi gjøre ting selv om de er vanskelige.

←

MÅ sende sms selv om det er vanskelig??? hahhahah - lurt råd

[Gjest Bellatrix]

MÅ sende sms selv om det er vanskelig??? hahhahah - lurt råd

←

Du misforsto visst litt. Selv om han synes det er vanskelig å ikke sende sms må han la være. Eller dumpe samboeren og bli sammen med drømmedama fra fortiden.

[Gjest Guest]

Du misforsto visst litt. Selv om han synes det er vanskelig å ikke sende sms må han la være. Eller dumpe samboeren og bli sammen med drømmedama fra fortiden.

←

veit, men måtte nesten kommentere siden det var så idiotisk formulert

[Gjest Guest]

Takk for alle reaksjoner. Er vel enig i mye som blir skrevet her. Poenget var som sagt at jeg måtte fortelle det til noen, og da ble det dere.

Uansett hva jeg velger er det hardt. Jeg kommer nok etter all sannsynlighet til å velge det jeg har nå og kutte kontakten med "definisjonen". Kanskje er jeg dritfeig, kanskje er jeg smart, jeg vet ikke. Men jeg klarer ikke såre mine nåværende nære på den måten.

Vi må snakke sammen begge to og bli enige, da sårer vi kun hverandre. Å leve med det skal jeg alltids klare på et vis

Så får vi heller angre på at hun gjorde det slutt, og jeg ikke slåss mer får å få henne tilbake.

[Gjest gjest1]

Takk for alle reaksjoner. Er vel enig i mye som blir skrevet her. Poenget var som sagt at jeg måtte fortelle det til noen, og da ble det dere.

Uansett hva jeg velger er det hardt. Jeg kommer nok etter all sannsynlighet til å velge det jeg har nå og kutte kontakten med "definisjonen". Kanskje er jeg dritfeig, kanskje er jeg smart, jeg vet ikke. Men jeg klarer ikke såre mine nåværende nære på den måten.

Vi må snakke sammen begge to og bli enige, da sårer vi kun hverandre. Å leve med det skal jeg alltids klare på et vis

Så får vi heller angre på at hun gjorde det slutt, og jeg ikke slåss mer får å få henne tilbake.

←

Synes synd på samboeren din. Og deg selvsagt, og hun gamlekjæresten. Min siste samboer møtte igjen en ex som han ikke hadde sett på lenge, og var litt fjern i tiden etter. Jeg spurte rett ut om hva det var, og ærlig som han var fortalte han meg at han aldri hadde kommet over henne, og at hun var hans store kjærlighet.

Det var grusomt å være i min situasjon.

Han var alltid dønn ærlig med meg ang denne store kjærligheten, og jeg skjønte at jeg alltid ville være nr.2. At det alltid var ting i nærheten som minte ham om henne.

Det ble slutt mellom oss, da. I ettertid hadde det vært bedre for meg at han hadde gått rett tilbake til henne, så hadde jeg sluppet alle månedene med mistanker og dårlig selvtillit som kvinne nr 2.

Råd: hvis din nåværende oppdager dette, gjør alt for å overbevise henne om at du har valgt HENNE og aldri, aldri la henne føle seg som noe andrevalg.

[Gjest Catwoman]

Du har vel allerede tatt et valg - å bli hos din samboer.

Gjør du det fordi det er det du aller helst vil, eller fordi det er det enkleste?

Hvis det er det første gjør du lurest i å bryte all kontakt med denne andre kvinnen, som andre her også har sagt.

Selvfølgelig er det ikke lett nå, men på lang sikt vil det være bedre for både deg og henne.

Hvis det er det andre, bør du tenkte deg godt om en gang til.

[Gjest Guest]

Huff, for en kjedelig situasjon

Jeg vet alt for godt hva du føler og tenker nå.

Det er faktisk mulig å elske to samtidig - på hver sin måte. Kanskje ikke det er mulig for alle, men for noen er det det.

Og hva gjør man? skal man følge følelsene eller fornuften? og hva er uansett det fornuftige? er det å være et sted av kun forpliktelser..

Skjønner også hvor utrolig vanskelig det er å ikke ta kontakt med henne..

Jeg er ikke den rette til å vite hva som er best for deg å gjøre, det er det vel bare du som vet.

Lykke til!